Tilbake til søkeresultatene

ISPSAM-ISP - Samfunnsvitenskap

Institusjonell endring i demokratiske samfunn

Tildelt: kr 2,8 mill.

Sosial endring er et sentralt tema i samfunnsvitenskapene. Men når samfunn endrer seg, skjer det først og fremst ved at institusjonene endrer seg. Selv om institusjoner skaper sosial stabilitet, er de selv i endring; om enn langsommere enn i andre deler av samfunnet. Fra slutten av 1900-tallet vokste det frem en ny og dynamisk forståelse av sosiale institusjoner, som fremhevet hvordan institusjoner danner rammer rundt sosial handling, som arenaer for maktutøvelse, konflikter og kompromisser. Kathleen Thelen har pekt på hvordan institusjoner endres gradvis, gjennom mange små handlinger og valg. Paul Pierson viser snarere hvordan endringer kan oppstå til tross for stabilitet, som følge av plutselige brudd. Vivien Schmidt legger vekt på ideologi og symboler som drivkraft i institusjonelle endringer. I denne litteraturen har Norden og Skandinavia fått nokså liten oppmerksomhet. Derfor byr den nordiske modellen på materiale som kan bidra til eksisterende teori om sosial og institusjonell endring. Hva har vi gjort? 37 forskere har samlet seg til dugnad og produsert tre bøker om institusjonell endring og den nordiske modellen. Før det første har vi lagt et institusjonelt perspektiv på endringer av arbeidslivet i Norge over en lang periode. En gruppe av temaer er samspill mellom Hovedavtalen, eiendomsrett og bedriftsdemokrati. Nye normer for rettferdig fordeling og for kjønnskvotering i næringslivet har vokst frem. Andre temaer er yrkesopplæring, virkninger av permitteringer og midlertidige ansettelser. Økende innslag av grått og svart arbeid stiller nye utfordringer til arbeidstilsynet. Velferdsstatlige reformer ses ut fra forhandlinger mellom partene i arbeidslivet. Reformer i hjemmehjelpsordninger og variasjon i kontantstøtte mellom nordiske land utfyller bildet. Dette er hovedtemaer i den første boken "Cooperation and Conflict the Nordic Way. Work, Welfare and Institutional Change in Scandinavia", som er publisert Open Access. Den andre boken, "Institutional Change in the Public Sphere. Views on the Nordic Model", også Open Access, betrakter endringer i offentligheten med fokus på 2000-tallet. Demokratiet endres ved at sosiale medier spiller sammen med politiske kampanjer, mens kommunikasjonsbransjen har fått en større rolle. Men offentligheten omfatter også kunst, religion, vitenskap og frivillige organisasjoner. Kunsten skal være autonom, selv om den er finansiert av offentlige midler. Religion har fått en ny plass i offentligheten, mye på grunn av det tydelige av nærværet av islam. Samspill mellom religion og medier går begge veier: mediene påvirker forståelsen av religion; religiøse ytringer og trusler endrer medienes arbeidsformer og dekning. Stabile politiske institusjoner sikrer ikke et demokrati av høy kvalitet. Samspill mellom politikk og det sivile samfunn er tema for den tredje boken, "Democratic State and Democratic Society", under utgivelse på et Open Access-forlag. Sosiale institusjoner fungerer som bindeledd mellom stat og samfunn. Det gjelder utdanningssystemet, som påvirker borgernes innsikt i politikk, sammen med grad av likhet i samfunnet. Offentlige utredninger fungerer som kanal mellom politikk og ekspertise. Statsborgerskap har blitt et politisk virkemiddel til å integrere innvandrere i det norske fellesskapet. Normer for kjønnskvotering overføres fra politikk til næringsliv. Mens den økonomiske eliten på sin side viser sterk tillit til politiske myndigheter. Idealer fra det politiske demokratiet kan ikke overføres direkte til sosiale institusjoner som arbeidsliv, velferdsstat og medier. Arbeidslivet kan ikke fungere uten arbeidsgivere og ledere. Velferdsstatens profesjoner har høyere kunnskaper enn dem de skal hjelpe. En velfungerende offentlighet er avhengig av profesjonelle redaktører og journalister. Demokratiske ideer og impulser må brytes mot slike institusjonelle begrensninger. Det krever slitesterke normer for hvordan ledere og profesjonsutøvere kontrolleres. Urimelige maktforhold temmes ved å motarbeide dannelse av inngrupper og utgrupper, ved at det gis rom for organisert motmakt og individuell frihet. Men friheten har et dobbelt ansikt. Den er frihet fra tvang og urimelig styring, og den er frihet til å skape, på grunnlag av kunnskaper, ressurser og vilje til samarbeid. Vi har lett for å feste oppmerksomheten ved frihet fra, men et velfungerende demokrati fordrer også frihet til. For alle borgere.

Hvordan konstitueres moderne samfunn? Sosiologisk teori er preget av et «ovenfra og ned»-perspektiv, eller av enkeltstående karakteristikker. Dette prosjektet vil gå en annen vei, nedenfra og opp, for å beskrive hvordan store samfunnsdannelser kan henge s ammen. Tre avgrensninger trekkes opp: Fokus på (i) mekanismer og mønstre for institusjonell endring, (ii) et begrenset sett av institusjoner, (iii) demokratiet som konstitutivt i prosesser i moderne samfunn. Empirisk legges hovedvekten på samfunn av skandinavisk type. At skandinaviske samfunn har en stat som er sterk og liberal på én gang, gjør samfunnslivet forskjellig fra grunntrekkene i internasjonal litteratur. Dette krever omfattende komparative perspektiver. Prosjektet faller i tre hoveddeler: Del A avklarer normativ teori om demokrati, samt teori om institusjonell endring. Demokratiteorien er inspirert av John Rawls? normative teori, som også tar opp spesifiserte institusjoner som offentlighet, arbeidsliv og velferdsstat. Forståelsen av institusjonell endring utvikles i lys av teorier om variasjoner i kapitalisme og i velferdsstatsregimer. Del B går inn på endringer i offentligheten. En linje peker mot generelle problemer knyttet til ytringsfrihet og politisk kommunikasjon, rasjonalitetsgrunnlag og normer for politisk debatt. En annen retter seg mot virkningene av nye sosiale medier, både på mobilisering til deltakelse i en demokratisk offentlighet og på informasjonsstrømmer i samfunnet. Del C tar opp institusjonelle endringer i arbeidsliv og velferdsstat, og hva som kjennetegner Skandinavia, sammenliknet med Kontinental-Europa og den anglo-amerikanske verden. Typologier som skiller ut disse formene er velkjente, men er overveiende statiske. Prosjektet vil forstå dynamikken bedre, og dermed hva som skaper stabilitet og endring i den nordiske kombinasjonen av arbeidsliv og velferdsstat. Prosjektet er et samarbeid mellom tre miljøer og bygger på omfattende empirisk forskning alle tre.

Budsjettformål:

ISPSAM-ISP - Samfunnsvitenskap

Finansieringskilder