Tilbake til søkeresultatene

SKATT-Skatteøkonomi

Oslo Fiscal Studies - a Centre for Public Economics

Tildelt: kr 16,0 mill.

Hovedformålet til Oslo Fiscal Studies (OFS) er å øke omfanget og kvaliteten av utdanning og forskning i offentlig økonomi og skatteøkonomi spesielt. Undervisningen er styrket på alle nivåer. I masterprogrammet er antall avlagte studiepoeng og masteroppgaver i offentlig økonomi 2-3 ganger så høyt som i årene før OFS. Det følgende er et utvalg av sentrale forskningsarbeider. Skatteunndragelse: Et arbeid studerer betydningen av at likningsdata er offentlig tilgjengelige. Det tyder på at åpenhet om inntektsforhold gjør at skatteyterne i noe større grad rapporterer sin sanne inntekt. Et annet delprosjekt analyserer om skatteyterne har den type forbruk en skulle forvente ut fra rapportert inntekt og det en vet om «normal» sammenheng mellom inntekt og forbrukssammensetning, eller om det er misforhold som kan indikere underrapportering? Det gjøres anslag for omfang av skatteunndragelse basert på ulikheter i donasjoner fra henholdsvis lønnstakere, med små muligheter for å unndra, og selvstendige næringsdrivende, med større muligheter for å unndra. Skatteunndragelser påvirker også hvor effektivt markedsøkonomien fungerer. Et arbeid diskuterer de uheldige virkninger for økonomien som oppstår når uærlige selgere ved hjelp av skatteunndragelser kan fortrenge mer effektive, men ærlige selgere og uærlige kjøpere kan fortrenge ærlige kjøpere med høyere betalingsvillighet. Et ytterligere tema er virkninger av avtaler mellom land om informasjonsutveksling på forekomsten av frivillig retting av melding om formue. Data tyder på at publisitet om informasjonsutvekslingsavtaler får flere til å be om frivillig retting. Makroøkonomisk skatteanalyse: Sammenhengen mellom hvor mye skatteinntekt som (kan) kreves inn og progressiviteten i skattesystemet er blitt analysert innenfor en modell kalibrert til den amerikanske økonomien. Det vises at økt progressivitet vesentlig reduserer muligheten for å kreve inn skatteinntekt. I en modell kalibrert til den amerikanske økonomien vises at hvor vedvarende inntekten er over generasjoner, avhenger sterkt av individuell investering i kompetanse (humankapital). Gjennom denne mekanismen viser det seg at beskatningen kan forklare mye av variasjonen mellom USA og andre land når det gjelder hvor vedvarende inntekten er over generasjoner. En annen observasjon er at amerikanere arbeider mer enn europeere. Innenfor en modell kalibrert til den amerikanske økonomien og et antall europeiske land forklares denne ulikheten ut fra skatteforskjeller for menn og skillsmisserater for kvinner. Skatt demper arbeidstilbudet, mens høyere forekomst av skilsmisser stimulerer arbeidstilbudet. Det er velkjent at nasjonalproduktet i et land reagerer på statens finanspolitikk gjennom en multiplikatoreffekt som blåser opp den umiddelbare effekten av skatter og offentlige utgifter. Gjennom en modell kalibrert til typiske OECD-økonomier vises det at multiplikatoren varierer mye over tid og mellom land og avhenger av formue, ulikhet i formue og omfanget av kredittbegrensninger. Fordeling: Et arbeid om måling av fordelingseffekter av skatteendringer viser at karakteriseringer av skattenes omfordelende effekt i stor grad hviler på metodikken som er anvendt. Det tas til orde for å benytte metoder som i større grad kan skille ut skattepolitikkens bidrag til det som observeres. Arbeidet diskuterer hvilke måleteknikker det er mest hensiktsmessig å bruke når en skal måle velferdseffekter ved skattereformer. Arbeidet anvender ulike metoder empirisk på Norge i perioden 2005-2013. Endringer i skatt på formue og formuesoverføringer aktualiserer behovet for å måle endringene i forhold til inntekt i den «utvidede familie» eller «familiedynastiet» snarere enn løpende årlig inntekt. I et arbeid med dette perspektivet diskuteres fordelingseffekter av endringer i skatt på formue og formuesoverføringer ved at en anvender livsløpsinntekter og familiedynastiet som økonomisk enhet. Skatten er da klart progressiv med hensyn på inntekt. Bedriftsbeskatning: Et arbeid innenfor bedriftsbeskatning drøfter hvilken kalkulasjonsrente bedrifter skal benytte når en tar hensyn til den risiko bedriften står overfor etter skatt. Analysen viser at den riktige kalkulasjonsrenten vil avhenge av flere forhold, blant annet usikkerheten om framtidig skatteposisjon, som igjen avhenger av hvor lønnsomt prosjektet er. Skattemotivert bedriftsmobilitet over landegrensene er blitt studert under nye forutsetninger om myndighetenes informasjon og bedriftenes forventninger om hvordan myndighetenes observasjoner av responser på skatteendringer kan bli benyttet ved framtidig utforming av skattepolitikken. Skatt og arbeidstilbud: Ved å se på foreldres felles tilpasning anslås arbeidstilbudselastisitet med hensyn på lønn til 0.25-030 for mødre. En analyse av hvordan arv og skatt på arv påvirker arbeidstilbudet (Carnegie-effekter) viser en klar negativ effekt, som imidlertid avhenger av forhold som alder, om det finnes en neste generasjon av arvinger og størrelsen på arven.

OFS will fundamentally affect our research in public economics by expanding capacity, by reallocating resources, and by bringing together different research groups and research traditions. The centre will strengthen the empirical focus of the research env ironment. It will renew the teaching of public economics by offering new courses and stimulating writing of master theses within the field. It will offer better opportunities for doctoral studies in public economics. Our initial research agenda embrac es five main topics: Taxes, labour supply and endogenous wages, Capital taxes, Income reporting and tax evasion, Public services and taxes, and Taxes and cross-border mobility. OFS will integrate empirical and theoretical analysis of labour supply, wage responses to the tax structure and optimal tax considerations where efficiency and distribution matter. Survey data will be used extensively in pursuing this objective. Projects on capital taxation will consider effects of taxes with imperfect loss offs et for smaller firms and corporations. Research on income reporting and tax evasion will explore people's opportunities for evasion, how the social environment affects reporting, and what are the distributional effects of evasion. The public provision of many services has a number of public finance implications that will be subject to research. Research on taxes and cross-border mobility will investigate the empirical associations between taxation and outmigration. Several of the empirical studies (of wage responses, mobility, etc.) face fundamental challenges when it comes to identification. A further challenge is the concealment of data by the very nature of tax evasion. Policy reforms, exogenous shocks, random-assignment-like variations, and comb ination of data sources are key ingredients in strategies to overcome the problems. The use of large register data sources will be crucial. The OFS findings will provide new insights of relevance for econom

Publikasjoner hentet fra Cristin

Ingen publikasjoner funnet

Budsjettformål:

SKATT-Skatteøkonomi