2022

2021

2020

2019

2018

2017

2016

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Kunnskapsdepartement

Samfunnsvitenskap

Matematikk og naturvitenskap

Oslo

Rogaland

LTP3 Tillit og fellesskap

LTP3 Utdanning og livslang læring

Instituttsektor

UoH-sektor

Portefølje Velferd og utdanning

Programmer

Frittstående prosjekter

Nettverkstiltak

Infrastruktur og institusjonelle tiltak

Forvaltning

Planlegging/utredning/evaluering

Diverse FoU-relaterte aktiviteter

Ukjent

Felleskostnader

Danmark

Storbritannia

Finland

Forskerprosjekt

Velferd, arbeidsliv og utdanning

Politikk- og forvaltningsområder

Anvendt forskning

Utdanning

Dyrearter over hele verden har endret atferd og migrasjonsmønstre som respons på klimaendringer, og globalt opplever vi en økning i tap av biologisk mangfold. Flaggermus utgjør den nest største pattedyrordenen i verden. Likevel vet vi fremdeles relativt lite om hvordan individer og populasjoner påvirkes av klimaendringer. Flaggermus har lav reproduksjonsrate og trenger mye mat relativt til den beskjedne kroppsstørrelsen. Forskere antar derfor at flaggermus er spesielt følsomme for klimaendringer. For å kunne gi gode råd om forvaltning og bevaring, må vi først vite hvilke egenskaper som gjør en flaggermusart mer sårbar, og hvilke årstider som gir dem de største utfordringene ved nordlige breddegrader; selv om vinteren i nord er lang og kald kan sommeren vise seg å være en større utfordring for nattaktive dyr, med lyse og korte sommernetter som begrenser tiden flaggermus har til å finne mat. Gjennom dette prosjektet prøver vi å finne ut hva som driver atferdsmessige, fysiologiske, eller sesongmessige responser på klimaendringer hos nordiske flaggermus fra sør til nord i Fennoskandia. Vi forsøker også å identifisere mulige tidsperioder som reduserer overlevelse hos nordiske flaggermus i lys av fremtidige klima-scenarioer, der hver årstid har sine egne dilemmaer små flaggermus må overvinne for å overleve. Dette prosjektet er et teoretisk modelleringsprosjekt, og et 3-årig forskningssamarbeid mellom BatLab Norway (NMBU) og BatLab Finland (universitetet i Helsinki).

Climate change will continue to alter weather conditions, food webs and energy requirements for species globally over the next decades, with escalating rates of warming especially predicted in the north. Bats belong to the second most species-rich mammal group in the world and are believed to be particularly sensitive to future climate change; however, we still have little knowledge on the mechanisms behind behavioral, physiological, and phenological responses to climate change in bats.

Nordic bats live in seasonal environments and face particular energetic dilemmas each season, that ultimately impact their survival- or reproductive chances. Common for these energetic dilemmas is that Nordic bats can use energy-saving behaviours (torpor and hibernation) throughout the annual cycle, but face certain costs in return. However, the costs and benefits of using these behaviours depend on individual state and on current and future environmental conditions, which demands a certain level of environmental predictability in order for bats to optimise their decisions.

With prospects of the weather becoming more unpredictable in the north, it has never been more urgent to identify potential bottlenecks for species living close to the border of their distribution limits, and to identify the traits that make them vulnerable to climate change.

In this project I will use stochastic dynamic state-dependent optimization models to identify the mechanisms behind responses to climate change in different Nordic bat species across seasons and latitudes. Such models evaluate costs and benefits of different behaviors, calculates the optimal decision under various conditions, and predicts the consequences of each choice, finally allowing us to simulate long-term population survival.

By combining the expertise of BatLab Finland and BatLab Norway I will be able to detect the seasonal limitations for survival and reproduction in Nordic bats across a latitudinal gradient.

Vulnerability of Nordic bat species to climate change: identifying seasonal bottlenecks across latitudes (NordBats)

Målet for FUSE er å utvikle kunnskap og metoder for energieffektive og trygge skipsoperasjoner ved å kombinere KI og skips hydrodynamikk som muliggjør raske utslippsreduksjoner fra den globale flåten gjennom neste generasjons ruteoptimalisering.


Hovedideen er å utvikle metoder for mer nøyaktige numeriske modeller for skipsytelse, inkludert både energi- og bevegelsesegenskaper, ved å bruke kunstig intelligens i kombinasjon med klassisk hydrodynamikk. Tradisjonelle hydrodynamiske modeller er basert på grunnprinsipper og reflekterer fysiske lover. Kunstig intelligens kan trenes på operasjonelle data til å finne nye sammenhenger i dataene utover det man vet fra fysikkens lover. Begge tilnærmingene har sine fordeler og ulemper, og vi tar sikte på å kombinere det beste fra begge tilnærmingene og utvikle hybridmodeller. 
Potensielle effekter av de nye skipsmodellene vil evalueres gjennom bruk i ruteplanlegging.

Som utgangspunkt vil vi samle brukerkrav fra industripartnerne med fokus på to utvalgte brukstilfeller; deep sea og fergedrift. Forskningsaktivitetene vil dekke dataanalyse, KI og skipshydrodynamikk og reiseoptimalisering og beslutningsstøtte. Relevante forskningstemaer innebærer å sammenligne de ulike tilnærmingene for å estimere skipsytelse, vurdere nøyaktighet og gyldig bruk av modellene og evaluering av modellenes sensitivitet og anvendelighet. Til slutt vil den potensielle effekten av å bruke hybridmodeller i reiseoptimalisering bli undersøkt og demonstrert. En ph.d.-kandidat vil bli utdannet fra NTNU med fokus på å fusjonere KI med skipshydrodynamikk. 

Prosjektpartnerne er SINTEF Ocean, SINTEF Ålesund, NTNU, Torghatten, Vard Electro, NAVTOR og G2 Ocean.

The FUSE vision is to rapidly reduce emissions from the global fleet by unlocking the full potential of operational data through fusing AI and ship hydrodynamics for next generation voyage optimization. The main idea is to develop theoretical approaches and methodology utilizing the potential of using AI in combination with classical hydrodynamics to develop more accurate numerical models for ship performance, including both energy and motion characteristics. Traditional hydrodynamic models are based on first-principle, reflecting physical laws. AI-based models which uses operational data are used to establish a statistical relationship between inputs and outputs. Both approaches have their pros and cons, and we aim to fuse the best of both approaches and develop hybrid models as input to voyage planning and onboard decision support systems.  As a starting point, we will gather user requirements from the industrial partners focusing on two selected use cases; deepsea and ferry operations. The industry partners will be involved during the whole project period ensuring that the competence and results can be exploited into their product and services. The industry partners will contribute with operational data from their ships as research data. 

The research activities will cover data analytics, AI and ship hydrodynamics and voyage optimization and decision support. Research partners are SINTEF Ocean, SINTEF Ålesund, and NTNU. A PhD candidate will be educated from the NTNU with supervisors from Marine Technology and Engineering Cybernetics with focus on fusing AI with ship hydrodynamics. Relevant research topics involve comparing the different approaches for estimating ship performance, considering accuracies and valid usage of the models and evaluation of sensitivity and applicability of the models. Finally, the potential impact of using hybrid models in voyage optimization will be investigated and demonstrated.

Fusing AI and Ship Hydrodynamics for Next-Gen Voyage Optimization

I Nordsjøen finnes det organisk rike leirlag som har blitt begravd til flere kilometers dyp. Når slike leirlag blir begravd til flere kilometers dyp, blir de så varme at de begynner å generere olje og gass. Av all oljen og gassen som har blitt generert i Nordsjøen, har hele 98% lekket ut til havet over geologisk tid. Men hvor skjer dette? Hvor mye lekker ut? Hvilke miljøkonsekvenser har det? Hvordan påvirker det planer for CO2-lagring at væsker kan sive ut naturlig noen steder? Og kan det gi ny innsikt i hvor man bør lete etter olje og gass? Dette er spørsmål som InFluSe-prosjektet skal svare på. 

InFluSe står for "Integrated study of Fluid Migration and Seepage in the Southern Norwegian North Sea - Impact on Hydrocarbons, Environment, and CO2 storage". På grunn av de viktige konsekvensene hydrokarbonlekkasje i Nordsjøen har, er det mange som er interessert i dette prosjektet. Prosjektet ledes av Universitetet i Bergen, og har partnere fra industri, akademia og statsadminstrasjon, og disse partnerene inkluderer UiT, Equnior, Vår Energi, AkerBP, Aarhus Universitet, Geomar Kiel, Havforskningsinstituttet og Sokkeldirektoratet. 

I løpet av det første av fire år, skal vi ansette fire PhD-kandidater og gjennomføre et tokt på 20 dager med forskningsskipet G.O. Sars. Den første av PhD-stipendiatene skal bruke satellittdata til å undersøke hvor, når og hvorfor olje lekker i Nordsjøen. Den andre PhDen skal undersøke eksisterende brønn-, kjerne- og seismikk-data fra Nordsjøen for å finne ut hvilke veier hydrokarbonene migrerer under bakken. Den tredje skal samle inn og prosessere nye høy-oppløselige 3D-seismiske data over områder med mye lekkasje for å undersøke hvordan hydrokarbonene kommer seg gjennom takbergartene. Den siste skal undersøke geokjemiske og biologiske prøver fra hydrokarbonoppkommene for å finne ut hvor de kommer fra, hvor lenge de har vert aktive, og hvilke påvirkninger de har på miljøet.

In the Southern Norwegian North Sea (SNNS), analysis of satellite radar data supported by recent scientific cruise activity reveals a previously unknown pattern of natural oil seepage. This seepage pattern indicates the presence of a widespread and previously unknown hydrocarbon migration system. Combined with the extreme availability of subsurface data in the study area and our ability to conduct scientific cruises with state-of-the-art research vessels, the observed seepage pattern makes it possible to characterize and understand migration of fluids in sedimentary basins from source to seep, at a hitherto unparalleled level of detail. Through an integrated and cross-disciplinary research program, the InFluSe project partners will create a complete understanding of hydrocarbon migration and seepage in the SNNS through two scientific cruises, a comprehensive analysis and modelling program, and education of 4 PhDs and >10 MScs in the disciplines of geomatics, subsurface geology, geophysics and geochemistry. Firstly, we will determine the hydrocarbon migration pathways in the SNNS area and develop a baseline of natural hydrocarbon seepage in terms of distribution and rates that past and potential future well-related emissions can be evaluated against. Secondly, improved knowledge about distribution and rates of hydrocarbon seeps in the Norwegian North Sea will make it possible to assess the geological contribution of hydrocarbons, carbon and methane (the most important greenhouse gas after CO2) to the environment and atmosphere, something that is poorly understood from both a conceptual and regional perspective, and may be exacerbated by the shallow depth of seepage here. Thirdly, several CO2 storage licenses are in place in the SNNS and the impact of the observed seepage on the CO2 storage integrity in these areas will be addressed by InFluSe. Finally, understanding of pathways of hydrocarbon migration will help improve play models and de-risk exploration prospects.

Integrated study of Fluid Migration and Seepage in the Southern Norwegian North Sea - Impact on Hydrocarbons, Environment, and CO2 storage

By step-change EURAD-2 means a new era via a more effective and efficient public research, development and demonstration (RD&D) in Europe, and a deepening of research cooperation between MS having different radioactive waste inventories, and with programs at various stages of development. 

The scope of EURAD-2 builds upon the achievements of EJP EURAD-1 and EURATOM PREDIS. At a strategic level it is structured by the EURAD-1 Roadmap, while the prioritized scope refers to the updated Strategic Research Agenda (SRA)6. EURAD-2 continues to collaboratively develop, maintain and consolidate at the European level the scientific and technical basis of RWM, including disposal.

The scope of EURAD-2 includes scientific and technical activities on all steps (from “cradle to grave”) of RWM:
- Radioactive waste inventory including steps to minimize final radioactive waste to be managed;
- Radioactive waste characterization & processing (including pre-treatment, treatment and conditioning);
- Interim storage of radioactive waste; and
- Disposal solutions – with the main focus on geological disposal of spent fuel, high-level waste (HLW) and long-lived intermediate level waste (ILW).

Specific RD&D required for near-surface or surface disposal and low-level waste (LLW), will be addressed.Nuclear facility dismantling and decommissioning activities are however excluded, although interfaces, and particularly aspects that impacts final disposal could be considered.

The project aims to connect with the wider European Community through, e.g., SNETP, NEA, DigiDECOM community, IGDTP, IAEA, ENSREG, ERDO Association,  and will encourage interaction between different national programmes.

EUROPEAN PARTNERSHIP ON RADIOACTIVE WASTE MANAGEMENT 2 (EURAD-2)

Samkjøring og bestillingstransport har et potensial til å revolusjonere transportsystemet i distriktene ved at kapasiteten i kjøretøyene utnyttes på en bedre måte. Dette bidrar til et mer miljøvennlig, mer økonomisk levedyktig og mer inkluderende transportsystem. 
Prosjektet vil gi kunnskap om og verktøy som skal stimulere til at tilbudet om samkjøring i kombinasjon med kollektivtransport kan utvides på en måte som kommer både brukerne og operatørene til nytte, samtidig som kostandene holdes nede. Det vil vi gjøre ved å studere tre ulike og innovative forretningsmodeller for samkjøring som testes i tre ulike regioner i Norge (Vestlandet, Trøndelag og Agder). Løsningene skiller seg fra tidligere samkjøringsløsninger på to måter: de er offentlig subsidiert, og de retter seg mot spredtbygdestrøk. 
Prosjektet har fem delmål: 
i)	få inngående kunnskap om hva som forklarer bruk/ikke bruk av samkjøring, 
ii)	få kunnskap om hvordan ulike samkjøringstjenester påvirker bilbruk, reiseatferd og tilgjengelighet, 
iii)	optimere rute- og frekvensplanleggingen for samkjøring i kombinasjon med offentlig transport for å forbedre den generelle mobiliteten og velferden til befolkningen i rurale områder, samt å redusere de eksterne kostnadene ved persontransport, 
iv)	identifisere barrierer og suksessfaktorer for oppskalering, og 
v)	å gi interessenter kunnskap og verktøy for å forsterke en oppskalering av samkjøring. 
For å nå disse målene vil vi bruke en blanding av metoder og data (f.eks. fokusgrupper, undersøkelser, geokodede brukerdata, arealbruksstatistikk). Ved å dra nytte av allerede innsamlede data vil vi utvikle panelstudier som vil gjøre det mulig for oss å måle og gi kunnskap om effekten av samkjøring på reiseatferd, utslipp og tilgjengelighet.
Kritiske interessenter er inkludert i prosjektet - alt fra kollektivtransportleverandører, samkjøringsselskaper til fylker- og kommuner - for å bygge bro mellom kunnskapsgenerering og praktiske anvendning.

On-demand ridesharing and shared mobility solutions increase vehicles occupancy and have the potential to revolutionize the transport system in rural areas, making it more environmentally friendly, more economically viable and more socially sustainable. This project will provide knowledge on and tools to stimulate a cost-effective upscaling of ridesharing in rural areas. We will do so by studying three different and innovative business models for ridesharing that are being piloted in three different regions of Norway (Vestlandet, Trøndelag and Agder). These solutions stand out from earlier ridesharing solutions in two ways: they are publicly subsidized, and they target rural areas. 

The overall objective is to stimulate a cost-effective upscaling of public subsidized ridesharing to facilitate a more efficient, sustainable and inclusive transport system in rural areas, by i) gain in-depth understanding on the mechanisms for adoption of ridesharing, ii) gain knowledge on how it impacts car use, travel behaviour and accessibility, iii) optimize ridesharing in tandem with rural public transport to improve the overall mobility and welfare of rural transport users, and reduce the external costs of passenger transport, iv) identify barriers and success factors for upscaling, and v) to provide stakeholders with resources and tools to amplify an upscaling of ridehsaring. This objective addresses the knowledge needs of the collaborative partners and knowledge gaps in the literature. Our project is tailored to reach this objective through a sound theoretical framework, integrated method design, unique data sets (paneldata with a treatment and reference group and user data with gps, combined with land use statistics), as well as qualitative data (e.g focus group interviews and workshops), and an interdisciplinary and cross-sectoral consortium, consisting of research institutes, universities and public sector actors.

Combining Public transit and Ride Sharing in rural Transport

Store skip (over 5000 bruttotonn), som containerskip, bulkskip og tankskip står for ca. 90% av karbondioksidutslippene (CO2) forårsaket av den maritime sektoren i dag. For denne typen fartøy er nullutslippsløsninger, som elektrifisering, ikke lett tilgjengelige. Det er derfor avgjørende å finne andre løsninger for å avkarbonisere dem. En ny teknologi spesielt egnet for store fartøyer, er moderne seil, kalt vindassisterte fremdriftssystemer (WAPS). WAPS har potensial til å redusere drivstofforbruket med opptil 60% og dermed redusere klimagassutslippene betydelig. 
For å realisere og maksimere potensialet til WAPS er det avgjørende å ha en grundig forståelse av de komplekse vindforholdene som oppleves på havet og forstå hvordan WAPS bør brukes for å møte denne utfordringen på en optimal måte. Vindforholdene i skipsfart kan variere betydelig avhengig av ruten (dypt hav, kyst, osv.), men også innenfor samme seilas. WAPS må derfor utformes for å fungere i et bredt spekter av vindforhold. Dette kompliseres ytterligere av bevegelsen indusert av fartøyet. Som en ny teknologi, er den fulle innvirkningen av de dynamiske, realistiske vindforholdene på WAPS ennå ikke fullt ut forstått. 
reSail vil fremme vindassistert fremdrift ved å forbedre forståelsen av vindforholdene som WAPS vil utsettes for. Vindmålinger på skip vil sammen med vindtunnelmålinger og modelleringsarbeid muliggjøre forbedring av kontroll, plassering og implementering for å realisere det fulle drivstoff- og utslisppsbesparende potensialet til WAPS.

Wind-assisted propulsion systems (WAPS) have the potential to contribute significantly to the decarbonization of international shipping. They are particularly suited for large vessels, which contribute heavily to global emissions from the maritime industry. To maximise the potential of wind-assisted propulsion the wind conditions WAPS are facing and how they affect wind propulsion ships need to be well understood. reSail will address this challenge by generating full-scale measurement data from a demonstrator ship, examining the ideal placement of wind-assisted propulsion systems (WAPS) on a ship, developing advanced aerodynamic models and control strategies to make the newly acquired knowledge available to a broad audience and finally assess the implications of complex wind conditions on ship operation. 
This will be obtained by a combination of methods ranging from, field measurements on a sea-going vessel, laboratory scale experiments in tailored flow conditions, to simulations of both individual components, such as the control system, as well as the ship holistically. The project will be conducted by a strong consortium comprised of three research institutions with strong competence in maritime transport, fluid mechanics, control strategies and ship operation, both experimentally and numerically, as well as key industry actors in shipping, wind-assisted propulsion and Geo-data. Close collaboration between the partners and among the different tasks in the project will advance wind-assisted propulsion and thus efficient green shipping in Norway.

Sailing with wind-assisted propulsion in realistic wind conditions

Noen av de mest mangfoldige slektene på planeten vår finnes på øyer. Likevel er øyer ofte avsidesliggende og isolerte, og øyarter har små populasjonsstørrelser som gjør naturlig utvalg mindre effektivt og fører til høyere utryddelsesrater. Dette skaper et paradoks: hvordan kan vi observere så stort biologisk mangfold på øyer hvis forholdene tilsynelatende er ugunstige for diversifisering?

I dette prosjektet har vi som mål å utforske dette spørsmålet ved å sekvensere genomer fra tusenfryd (familie Asteraceae) på Galápagos. Vi vil fokusere på tre slekter som er hjemmehørende på Galápagos: Darwiniothamnus, Lecocarpus og Scalesia. Ved å analysere genetiske data håper vi å avdekke hvordan endringer i populasjonsstørrelse, artsdannelse, kolonisering av nye miljøer og populasjonsvekst har bidratt til diversifisering. Vi vil også identifisere genomiske trekk forbundet med diversifisering, med fokus på utviklingen av strukturelle varianter og pangenom-variasjon.

This proposal will study how isolated lineages generate and maintain genetic diversity. Three replicate radiations of the sunflower family on the Galápagos Islands – Scalesia, Lecocarpus and Darwiniothamnus will be investigated. Despite the constraints imposed by founder events, small population sizes, and inbreeding, these radiations exhibit remarkable ecological and phenotypic diversity, prompting the question: how do isolated lineages generate and maintain genetic diversity?

Understanding the mechanisms of genetic diversity generation and maintenance is crucial for predicting the ability of species to recover from human-induced population declines. Habitat fragmentation, habitat destruction, and climate change are rapidly diminishing species diversity worldwide, making it imperative to identify the factors that contribute to the recovery of genetic variation. In this context, insular lineages can serve as model systems as their outstanding diversity arises following a founder event. The findings of this research will directly inform conservation efforts by collaboration with the GalápagosVerde2050 project.

Our research will employ molecular and bioinformatic methods. This includes the ancestral recombination graph to determine the age of genetic variation of different genomic regions, comparing empirical to simulated data, and assessing the role of structural variants and pangenomes in local adaptation. We aim to produce three high-impact manuscripts that offer insights into the generation and maintenance of genetic diversity.

IslandParadox - Unraveling the Paradox of Genetic Diversity in Isolated Oceanic Lineages

Achieving effective reduction in greenhouse emissions necessitates both preventing resource depletion and offering sustainable solutions to meet the increasing demand for energy. The technology developed in the NEXPECH2 project effectively addresses the above-mentioned challenges by using solar energy to convert water to green hydrogen (H2) under standard atmospheric temperature and pressure. Green hydrogen is a clean, sustainable chemical fuel that can be stored on a large scale for a long time and used to replace fossil fuels as a means of energy storage, transportation fuel, and feedstock. The NEXPECH2 ultimate goal is to deliver green H2 on a prototype lab-scale via development of a innovative photoelectrochemical (PEC) system for maximized solar light harvesting and efficient solar conversion to H2. The project will develop a low-cost compact device with an objective of reaching 10% solar-to-fuel efficiency and <10% degradation over 200 h operation.

Next generation photoelectrochemical cell for hydrogen generation (NEXPECH2)

Novel vaccine platform for animal health

Karbon (CO2) fangst og lagring, CCS, mottar betydelig interesse på grunn av det presserende behovet for massiv dekarbonisering av industrisektorer, spesielt innen industrier med høye utslipp (sement, avfallsforbrenning, metallurgi, etc.). Løsemiddelbasert CO2-fangst har nådd kommersialiseringsstadiet, og akseptabel modenhet for industriell distribusjon. Men avhengighet av konvensjonelle kjeler øker basert på fossilt brensel for å levere det betydelige varmebehovet for regenerering av løsningsmiddel, energikostnadene og teknologiens CO2-intensitet, og hindrer dermed mulighetene for rask industriell distribusjon.

eC-Solv-teknologien er en revolusjonerende tilnærming utviklet av SINTEF for elektrifisering av løsemiddelbasert CO2-fangst.  Den erstatter den kjelbaserte energiforsyningen i disse systemene med en varmepumpe som gjenvinner varme som eksisterer i anlegget (adsorber/absorber, kompressorer, røykgass, etc.) og oppgraderer den for bruk i regenereringen av løsningsmiddelet. Vakuum påføres sammen med temperatursvingningen for å redusere temperaturforskjell mellom karbonatisering og regenerering, og dermed maksimere varmepumpens energieffektivitet.  Til tross for dets enkelhet og en enkel plug-and-play natur, påvirker konseptets tekniske implementering dimensjonering av prosesskolonner, driftstemperatur og trykk, og løsningsmiddel/sorbentvalg. Dette krever dermed en perfekt forståelse av den ikke-lineære interaksjonen mellom de forskjellige designaspektene. 

Prosjektet tar sikte på å tilpasse de teknologiske tekniske utsiktene til markedets voksende muligheter, og skape en sterk forretningsmodell for rask kommersialisering og industriell distribusjon.

ec-Solv Carbon Capture - Qualification Project

Midlene fra IS-MOBIL-Mobilitetsprogr.f.utl.Ph.D-stu fordelt på år

Midlene fra IS-MOBIL-Mobilitetsprogr.f.utl.Ph.D-stu fordelt på fylker

Midlene fra IS-MOBIL-Mobilitetsprogr.f.utl.Ph.D-stu fordelt på fagområde

Professor

Solid oxide fuel cells (SOFC) are the most efficient (>60%)
electrochemical devices yet invented for conversion of hydrogen
directly into electrical power, without combustion and producing water
as exhaust gas) [1]. Solid Oxide Electrolyser Cells (SOEC) c orrespond
to the reverse operation of SOFC. Steam is provided instead a fuel at
the steam/fuel electrode with electricity to produce hydrogen. Fuel
cells technology is considered the cleanest route to produce
electricity and hydrogen for its non-greenhous e emission operation.

In this project a study of the electrodes and their processing is
proposed, laying a base for field testing through the development of
steam/fuel and oxygen electrodes, with improved properties from the
raw materials, processing and  design. This study will be supported by
measurements on the materials after and before processing (i.e.
electrical conductivity, oxygen exchange, micro-structural analysis
and mechanical properties).

Hydrogen and energy production through solid oxide reversible cells Mobile researcher: Gomez Gonzalez Sergio Yesid, Brazil

Forholdet mellom ressursbruk i utdanning og elevprestasjoner er et av de mest debatterte temaene både innenfor utdanningsforskning og utdanningspolitikk de siste 40 årene. På tross av utallige studier, finnes det liten eller ingen konsensus om hva som er effekten av økt ressursbruk på elevprestasjoner. Resultatene varierer betydelig både mellom land og utdanningsnivå. For politikkutforming innebærer dette at det er et behov for studier i en norsk kontekst.

Sammen med forskere fra NTNU og The Rockwool Foundation Research Unit i København har NIFU evaluert effekten av økt ressursbruk på prestasjoner innen regning, lesing og engelsk for elever i 5. klasse i Norge.

For å måle hvordan ressursbruk påvirket elevenes prestasjoner, utnyttet forskerne utformingen av et tiltak som ble initiert av norsk myndigheter i 2015 for å øke lærertettheten i 1-4. klasse. Måten dette tiltaket ble utformet åpnet for å benytte såkalte kvasieksperimentelle metoder for å identifisere den kausale effekten av lærertetthet på elevprestasjoner i norsk skole. Prosjektet skulle i tillegg belyse om skoleeiere brukte de ekstra ressursene de fikk tildelt på den måten myndighetene har tenkt, og om effekten av ressursene var avhengig av spesielle kjennetegn ved skoleeierne.

I prosjektet arbeidet vi spesielt med problemstillinger knyttet til hvordan skoleeierne brukte de ekstra ressursene de ble tildelt i 2015. I dette arbeidet benyttet vi i hovedsak data fra GSI, samt kommunedata fra SSB. Vi undersøkte både hvordan bruken av midlene varierer med kommunekjennetegn, og hvordan kommunene fordelte midler mellom skoler. Resultatene var av interesse for utdanningsfeltet, men hadde også mer generell interesse, ettersom vi kunne undersøke i hvilken grad sentrale myndigheter kunne bruke «øremerkede» tilskudd til å påvirke kommunal tjenesteproduksjon. 

Vi fant at selv om kommunene fikk tilskudd til å hyre flere lærere, så resulterte ikke tilskuddet i at lærertettheten økte. Funnet tyder på at det er nødvendig med sterkere håndhevingsmekanismer for at øremerkede midler skal brukes på den måten myndighetene ønsker. Resultater fra dette arbeidet er innarbeidet i en engelskspråklig artikkel som ble presentert på to konferanser i 2019, IIPF Annual Congress og XXVIII Meeting of the Economics of Education Association. Artikkelen ble i 2021 antatt i the European Journal of Political Economy. 

Vi har også skrevet et working paper om hva vi vet om effekter av økt lærertetthet på elevers skoleprestasjoner med særlig fokus på den skandinaviske konteksten. Studien viser at funnene fra skandinaviske studier er i stor grad samsvarende med resultatene fra internasjonal forskning. Mens det som regel er ingen eller liten effekt av økte lærerressurser på læringsutbytte, er det noen unntak. Økte lærerressurser virker å ha større effekt for barn av foreldre med lavere sosioøkonomisk bakgrunn, for yngre elever, i tråd med litteraturen om tidlig innsats. I tillegg er det etter hvert flere studier som peker på at hvordan man organiserer den ekstra lærerressursen og lærerkvaliteten er viktig for å finne effekter.

Forskerteamet har i tillegg bidratt inn i pågående debatter om effekter av økt lærertetthet. Sommeren 2022 arrangerte prosjektet en internasjonal workshop med tittelen "Educational resources and student performance", med deltakere fra Europa og USA. Resultater fra de to andre LÆREEFFEKT prosjektene, 1+1  Two Teachers prosjektene ble lagt frem, i tillegg til relevante artikler om ressurser og elevresultater fra Norge og internasjonalt. 

Mer informasjon finnes på prosjektets nettside: http://www.nifu.no/grunnutdanning/educational-resources-and-student-performance/

The relationship between educational resources and student performance is one of the most debated topics in educational research. Despite numerous studies, the evidence of the effect of resources on educational outcomes is still inconclusive, both across countries and levels of education. For policy, this implies that studies of the causal effect of resources on student performance for separate levels of education and countries are warranted. The aim of the proposed project is to provide a causal understanding of how teacher density in lower elementary school affects student performance in a Norwegian context. The project will also gain knowledge on how the central government can affect the level of services and output provided by local governments. 

The ideal research design to identify the causal effect of teacher density on student performance is a randomized experiment where one manipulates teacher density. However, this is not how the central government and the school districts operate when resources and teachers are allocated. There will always be a question about the external validity of such experiments, and the understanding of the effect of teacher density will thus be enhanced by other research designs. 

One such alternative is to exploit the grant policy initiated by the Norwegian government in 2015. The government decided to introduce a special government grant to increase teacher density in grades 1-4 where the intention was to strengthen early intervention and improve student learning. This grant design provides an opportunity to use quasi-experimental approaches to identify the causal effect of teacher density on student performance. In addition, it can be used to investigate to what extent school districts allocate additional grants in the way intended by the central government, and whether the allocation of the grant and the effect of the grant on student performance depend on school district characteristics.

Educational resources and student performance

Hensikten med prosjektet har vært å undersøke om ekstra lærerressurser benyttet til smågruppeundervisning gir bedre ferdigheter i matematikk for de yngste elevene i grunnskolen.  
Prosjektet har foregått i ti store kommuner i Norge, geografisk spredt over store deler av landet. Samlet har prosjektet omfattet 160 skoler fra de deltakende kommunene og ble gjennomført i perioden 2016-2020.
Det er gjennomført en randomisert, kontrollert studie (RCT) ved at skolene er delt i to like store grupper etter loddtrekning: en tiltaksgruppe og en kontrollgruppe. Balansetester av de to gruppene skoler har bekreftet at skolene i tiltaks- og kontrollgruppene er like med hensyn til relevante kjennetegn (skolestørrelse, elevsammensetning, etc.).
Skolene i tiltaksgruppen fikk tildelt ressurser til å ansette en ekstra lærer, kvalifisert for undervisning i matematikk. Det ekstra lærerårsverket ble brukt til å gi smågruppeundervisning i matematikk til to klassetrinn ved hver tiltaksskole hvert skoleår.  Smågruppeundervisning ble gitt til alle elever på trinnet uavhengig av prestasjonsnivå, og det ble anbefalt fra prosjektets side at skolene etablerte homogene grupper basert på resultater fra en pretest. Prosjektet er dermed koblet til to viktige diskusjoner i utdanningsforskning: Er smågruppeundervisning egnet til å løfte ferdighetsnivået i matematikk – spesielt for lavt presterende elever? Vil en oppdeling etter evnenivå tjene alle elever - eller bare høyt presterende elever? Prosjektet er unikt ved at to ulike måter å praktisere differensiert undervisning på er koblet sammen. 
I oppstartsåret (2016/17) ble smågruppeundervisning gitt til elever på 2. og 3. trinn. De samme to elevkullene fortsatte med smågruppeundervisning også neste skoleår (2017/2018). Det tredje skoleåret (2018/2019) fikk elever født i 2009 og 2011 – dvs. elever på 2. og 4.  trinn smågruppeundervisning. I det fjerde og siste skoleåret (2019/2020) var det elever på 3. og 4. trinn som hadde smågruppeundervisning (kullene født i 2010 og 2011). Grunnet covid-19 og de tiltak som ble iverksatt for å begrense spredning av viruset, ble dessverre gjennomføringen av tiltaket sterkt redusert våren 2020. To av de fire kullene som inngår i tiltaket, kullene født i 2010 og 2011, har derfor fått redusert mengde smågruppeundervisning, sammenlignet med det som var planlagt. 
Store mengder data er samlet underveis. Alle årganger har gjennomført en test i matematikk ved oppstart, de fleste årganger er blitt testet underveis, og resultater fra nasjonale prøver på 5. trinn er koblet til etter hvert som elevene har tatt disse. Smågruppelærerne har hyppig rapportert sammensetning av smågruppene og karakterisert den undervisning som er gitt for ulike undergrupper av elever. Alle involverte lærere har rapportert om læringsmiljø og graden av lærersamarbeid. Skoleledere har fått spørsmål om ledelsens involvering i undervisning generelt og smågruppeundervisningen spesielt. 
Etter avslutning av tiltaksperioden er data koblet for å studere effekter smågruppeundervisning i matematikk i ett, to eller tre skoleår, samt å sammenligne effekter av smågruppeundervisning blant elever i litt ulik alder (7-9 år). 
Ulike typer analyser er gjennomført. Effektanalyser («Intention-to-treat») er gjennomført og publisert for de to første kullene. Ulike typer analyser av mekanismer er gjennomført eller er underveis. I første rekke gjelder dette betydningen av undervisningskvalitet og læringsmiljø. Analyser av betydningen av mer bakenforliggende faktorer som lærersamarbeid og skoleledelsens involvering er under arbeid. Tidlig i prosjektet ble det gjort flere litteraturgjennomganger som er publisert internasjonalt. Prosjektet har også undersøkt om gjennomføring av tester har hatt noen effekt på kontrollgruppens prestasjoner i regning. I siste del av prosjektet har vi fått koblet på resultater fra nasjonale prøver i regning på 8. trinn. Dette har gitt mulighet til å studere langtidseffekter av tiltaket.
Les mer om prosjektet her: http://1pluss1prosjektet.no/

Students' test scores in mathematics are important predictors of future earnings and other individual outcomes. Furthermore, cross-country studies suggest that aggregate measures of test scores in mathematics and science are important determinants of economic growth. However, international tests place Norwegian students below average in mathematics skills.
We propose an intervention where the main aim is to increase students' numeracy skills. An additional teacher, qualified in mathematics, is allocated to a class or permanent group of students to provide tailored teaching during a limited time period for a subgroups of students. The intervention will not be limited to low-performing students, but will target  all students, including the high-performing students. The groups will vary over the school year so that all students will have received at least two periods of small group instruction in mathematics by the end of the school year. Thus, the intervention avoids the potential stigmatization associated with being allocated to small group instructions.
The intervention will be evaluated by using a randomized controlled trial (RCT) consisting of 150 schools equally divided between treatment and control group schools. The RCT takes place in nine large municipalities in Norway, geographically spread from the south-west to the northern region. Concentrating the project to large municipalities in densely populated areas ensures a sufficient supply of qualified teachers in mathematics. 
Our sampling of schools and municipalities reflects that we will exploit within-municipality across-school variation to investigate the relationship between implementation and school leadership.

Small group Instruction in Mathematics for Pupils Level 1-4: Effects of a randomized controlled trial intervention study

Opplæringsloven sier at det skal være flere lærere på 1. til 4. klassetrinn i norsk/samisk og
matematikk. Flere studier viser imidlertid at det å sette inn flere lærere i klassen alene, har liten
effekt på hvor mye elevene faktisk lærer. Det som avgjør læringsutbyttet til den enkelte elev, ser ut
til å være hvordan lærerne utnytter det handlingsrommet de får ved økt lærertetthet. I dag legges
det føringer for høy lærertetthet, men ingen føringer for hvordan dette skal påvirke innholdet og
organiseringen av undervisningen. Slik står skolen i fare for å gå glipp av de mulighetene økt
lærertetthet kan gi, særlig i form av tilpasset opplæring.
Two Teachers undersøker om systematisk arbeid med skolebasert kompetanseutvikling og
implementering av forskningsbaserte undervisningstiltak fører til at lærerne blir bedre til å utnytte at
de er flere lærere i klasserommet, og om elevene dermed lærer mer og trives bedre i klassen.
Two Teachers er en gruppe-randomisert kontrollert studie av elever i 300 klasser på 150 skoler fra
9 fylker i Sør-Norge. På hver skole er det en tiltaksklasse og en kontrollklasse. Deltagerskolene
har fått midler til å ansette en ekstra lærer i lese- og skriveopplæringen fra august 2016, og denne
ærerressursen har fulgt tiltaksklassen gjennom 1. og 2. trinn. Lærerressursen har vært lagt til
norskfaget som har hovedansvaret for lese- og skriveopplæringen, som utgjør 8 x 45 minutter
undervisning i uka, samt for- og etterarbeid knyttet til disse timene.
Skoler som oppfylte kriterier for deltagelse er randomisert til en av tre betingelser:
* Skolene i gruppe 1 har hatt en ekstra lærer inn i lese- og skriveopplæringen.
* Skolene i gruppe 2 har hatt en ekstra lærer i lese- og skriveopplæringen og har i tillegg forpliktet
seg til å arbeide systematisk med kompetanseutvikling knyttet til lese- og skriveopplæringen på 1.
til 2. trinn.
* Skolene i gruppe 3 har hatt en ekstra lærer i lese- og skriveopplæringen og har forpliktet seg til
å arbeide systematisk med kompetanseutvikling knyttet til lese- og skriveopplæringen på 1. til 2.
trinn. Skoler i gruppe 3 fikk i tillegg noen føringer for hvordan den ekstra lærerressursen skulle
brukes i undervisningen.
Ved skolestart 2016 var det 5750 elever med i prosjektet. 95% av foreldrene gav sitt samtykke til at
barna deres kunne delta i prosjektet. Prosjektet følger elevene fra starten av 1. trinn, høsten 2016,
til de går ut av videregående skole.
Kvaliteten på implementeringen av intervensjonene har vært fulgt opp på ulike måter. Lærerne har
svart ukentlig på om den ekstra læreren var til stede i alle de avtalte undervisningstimene (gjelder
alle tiltaksklasser), omfanget av skolebasert kompetanseutvikling (gjelder alle klasser i gruppe
2 og 3), og hvorvidt undervisningen var gjennomført i tråd med føringene som er gitt (gjelder
tiltaksklasser i gruppe 3). To ganger i året har vi også gjennomført stikkprøver der lærere i både
kontroll- og tiltaksklasser har svart på hvor mange voksne (lærere og assistenter) som var involvert
i undervisning av klassens elever i forrige norsktime. En gang i året har skoleledere rapportert om
bruk av ressurser og om skolens arbeid med skolebasert kompetanseutvikling.
Kommunikasjon og infrastruktur er avgjørende for å sikre kvalitet i implementering og
gjennomføring av et så stort prosjekt. I prosjektets første halvår la vi derfor vekt på å utvikle
god infrastruktur og gode kommunikasjonskanaler. Vi møtte lærere og skoleledere på
brukerkonferanser og kurs, og vi brukte prosjektets nettside aktivt i kommunikasjonen med
skolene. Vi utviklet også datasystemer, databaser og annen infrastruktur for å håndtere
informasjonsmengden i prosjektet.
Første datainnsamling i prosjektet ble gjennomført i løpet av 3 uker i august/september 2016.
Datainnsamlingen ble gjennomført av 65 forskningsassistenter som hadde utdanning eller
påbegynt utdanning som lærer eller innenfor psykologi. Forskningsassistentene fikk opplæring
av ansatte i prosjektet, og måtte bestå sertifisering i bruk av testbatteriet. Forskningsassistentene
gjennomførte kartleggingen individuelt med elevene, ved hjelp av en app på nettbrett.
I tillegg har lærerne i prosjektet besvart flere spørreundersøkelser. Temaene har blant annet vært
undervisningspraksis, læringsmiljø, og erfaringer med samundervisning.
Som et resultat av ny lærernorm for grunnskolen fra høsten 2019, har intervensjonsdelen blitt
justert ned fra opprinnelig 4 til 2 år, og intervensjonen ble avsluttet etter skoleåret 2017/18.
Datainnsamlingen vil imidlertid fortsette som planlagt i prosjektperioden.
Analysearbeidet vil starte for fullt skoleåret 2018/2019.
Videre informasjon om Two Teachers finnes på: http://lesesenteret.uis.no/two_teachers/
Popular science presentation (English)
Progress report 256197 - Two Teachers in the Class: Increasing the Opportunities
to Differentiate Literacy instruction . Reporting deadline: 20201001 . Received:
20201001 .
Page: 3
The Norwegian Education Act states that there should be a h

To increase teachers' opportunities to meet the learning needs of the individual student, The Educational Act lays down that municipalities should ensure a particular high teacher-student (T-S) ratio in Norwegian and Mathematics in years 1-4.  Several international studies suggest that merely increasing the T-S ratio has limited, if any, effect on student learning. Hence, Norway may be missing a key opportunity to exploit the potential of increased T-S ratio as we currently don't support teachers in how to use the resources.
In this project, we investigate if increased knowledge about literacy instruction and implementation of carefully developed instructional approaches can boost the effect of increased T-S ratio.  We do this in a large randomized controlled trail (RCT) in 150 schools and 300 classes. Moreover, we supplement the RCT with studies of teaching practices.
The project has three sub-projects.
In sub-project 1: Literacy Instruction Effect Study, we investigate effects of a systematic approach to school-based development of literacy instruction and and implementation of carefully developed instructional approaches.
In sub-project 2: T-S Ratio Effect Study we investigate effects of increased T-S ratio across school-based developmental and instructional approaches. 
In sub-project 3: Teaching practices we investigate resulting teaching practices and teachers' experiences of how increased TS-ratio has affected their teaching practices.

IS-MOBIL-Mobilitetsprogr.f.utl.Ph.D-stu

Hydrogen and energy production through solid oxide reversible cells Mobile researcher: Gomez Gonzalez Sergio Yesid, Brazil

Tildelt: kr 0,17 mill.

Sammendrag

Budsjettformål:

IS-MOBIL-Mobilitetsprogr.f.utl.Ph.D-stu

Finansieringskilder

Temaer og emner