Tyske hemmelige tjenester i Norden 1930-1950

De tyske hemmelige tjenestene besto av både det militære Abwehr og SS-organisasjonens Sipo- og SD (inkludert Gestapo). Et poeng har vært å sammenlikne disse tjenestene, som viser seg svært forskjellige både når det gjelder personell og måten å arbeide og organisere på. Det er også lagt vekt på å studere de tyske etterretningsfolkene og deres agenter som sosiale grupper. Det skjer gjennom en såkalt prosopografisk tilnærming til stoffet, en metode som innebærer at man ser nærmere på deres bakgrunn (utdannel se, alder, sivile yrker, etnisk opprinnelse osv.) og eventuelle forutsetninger for tjenesten de gjorde som etterretningsfolk. At hele Norden er undersøkt og ikke bare hvert enkelt land, er noe nytt når det gjelder forskningen om krigen, som ellers er ve ldig nasjonalt orientert. Dette forskningsarbeidet er et svar på kritikken av at norske historikere stort sett konsentrerer seg om nasjonalstaten Norge og mangler internasjonale perspektiver (bl.a. påpekt i en grundig evaluering av norsk historieforskning for et par år siden). Nytt er også at tidsrommet for undersøkelsen ikke bare er krigsåra 1939-45, men perioden fra ca. 1930 til 1950. Slik får Pryser vist at krigsåra med kamp mot nazismen på sett og vis var et brudd med den egentlige motstanderen, kom munismen. Ved å se på tiden før 1939 ser man hvordan tyskerne samarbeidet med politiet i de nordiske land mot kommunister. Og ved å se på årene etter krigen, belyses hvordan tyskere i nazismens tjeneste også kom til nytte for vestmaktene i den nye kalde k rigen mot Sovjetunionen og kommunister. I tillegg til materiale fra Landssvikarkivet i Riksarkivet i Oslo, er kildene i hovedsak utenlandske. Både Bundesarchiv i Tyskland, MI5-arkivet i National Archive i London, OSS-arkivet i National Archives i USA og Riksarkivene/landsarkiv i de nordiske land. Det ligger ca 5 års forskningsarbeid bak prosjektet.