Tilbake til søkeresultatene

FINNUT-Forskning og innovasjon i utdanningssektoren

Better provision for Norway's children in ECEC: A study of children's wellbeing and development in ECEC, and new tool for Quality Evaluation

Tildelt: kr 20,1 mill.

Gode Barnehager for Barn i Norge (GoBaN) har hatt som mål å undersøke kvaliteten i norske barnehager og forholdet mellom struktur og organisering, pedagogiske prosesser, barnas trivsel og deres utvikling og læring. Prosjektet har hatt fokus på tre områder: i)innhente kunnskap om kvaliteten i norske barnehagers omsorgs-, leke- og læringsmiljø ii)hvilken betydning har den varierende kvaliteten på barns sosiale, emosjonelle og kognitive utvikling iii)utvikle et selvevalueringsverktøy (observasjonsverktøy) for kartlegging og evaluering av prosesskvaliteten i barnehagen. GoBaN er et longitudinelt prosjekt hvor vi har fulgt barn og barnehager over flere år, fra 2013-2018. 93 barnehager, 206 småbarnsgrupper (0-3 år) og 205 storebarnsgrupper (3-6 år) har deltatt i studien. I de 93 barnehagene har vi fulgt til sammen 1152 barn født i 2011 og 2012, fra de var 2,5 til de fylte 5 år. For å kunne undersøke kvaliteten i barnehagens omsorgs, leke- og læringsmiljø og følge barns utvikling, har vi benyttet ulike metoder og innsamlingsstrategier; systematiske observasjoner med bruk av internasjonale kvalitetsmåleverktøyene Infant/Toddler Environment Rating Scales-Revised ITERS-R og Early Childhood Enviroment Rating Scales-Revised (ECERS-R) for å vurdere kvaliteten i læringsmiljøet; video-observasjoner for å undersøke kvaliteten i personalets samspillsferdigheter med grupper av barn (Caregiver Interaction Profile-Scales(CIP); kartlegging av barnas sosiale- emosjonelle utvikling(Kari Lamer) og kognitiv- og språkutvikling(BAS III) da barna var 3 og 5 år; Foreldreintervju og spørreskjema til styrere, samt kvalitativ dybdestudier for å beskrive pedagogisk praksis (denne vil det ikke bli redegjort for her). Kort oppsummering av noen av hovedfunnene fra prosjektet knyttet til de to første områdene: kvaliteten i omsorg-, leke- og læringsmiljøet og hvilken betydning den varierende kvaliteten har for barns utvikling og læring i)Den samlede kvalitetsskåren i barnegruppenes omsorgs-, leke- og læringsmiljø observert med ITERS-R og ECERS-R viser seg å være på et minimalt nivå. Småbarnsgruppene, skårer 3,9 og storebarnsgrupper skårer 4,2 på en skala fra 1 til 7. Gjennomgående skårer vi lavt i forhold til områder innenfor hygiene, sikkerhet, tilgjengelighet og variasjon i lekemateriell, mangfold, språk og samspill. Vi finner de samme tendensene både i småbarns- og storebarnsgruppene. Småbarnsgruppene skårer imidlertid lavere, og har større utfordringer, knyttet til måltidsituasjoner, hygiene og samspill. Litt over halvparten av de ansatte opprettholder det som blir definert som positivt samspill med barna gjennom dagen. Når det gjelder kvaliteten i språkmiljø, er det rundt halvparten av de observerte småbarn- og storebarnsgruppene som har et godt og stimulerende språkmiljø.Av strukturelle faktorer finner vi at i småbarnegrupper hvor: i) barnehagelærer er tilstede ii) høy voksne-barn tetthet (det vil si en voksen på max 3 barn) og iii) en mer tradisjonell organiseringsform - har høyere kvalitet i språkmiljø, samspill og organisering av dagen. Mer fleksible barnehager synes å ha en negativ innvirkning på kvaliteten for de yngste barna. Når det gjelder barnegrupper målt med ECERS-R synes ikke disse strukturelle faktorene å ha betydning for kvalitetsskåren. Samspillskvaliteten målt med CIP viser at personalet har utfordringer i forhold til å opprettholde god kvalitet i samspill med barna, spesielt lærings- og utviklingsstimulerende samspill (språk, utvikling og oppmuntre til jevnaldringsrelasjoner).Personalet skårer høyere på samspill rettet mot omsorg (sensitivitet, autonomi og tilrettelegging). Barnehagelærerne har bedre samspillsferdigheter knyttet til autonomi, språk og utviklingsstimulering enn assistentene. Det må bemerkes at det ikke er store forskjellene mellom disse to ansattgruppene. ii) vi finner få sammenhenger mellom den varierende kvalitet og barns utvikling og læring, noe som er i tråd med andre internasjonale funn som viser at kvalitet målt med tilsvarende observasjonsverktøy har liten til moderat betydning for barns utvikling i barnehagesammenheng, men at betydningen først kommer til syne i skolealder. Våre funn viser imidlertid at det er en liten til moderat sammenheng mellom relasjonskvaliteten målt med ITERS-R og barnas emosjonelle utvikling ved treårsalder og selvkontroll ved 5 årsalder. Når det gjelder barnas språkutvikling finner vi en svak sammenheng mellom de gruppene som har høy kvalitet i språkmiljø målt med ITERS-R, spesielt rettet mot hvordan personalet hjelper barna å benytte språk, og barnas verbale ferdigheter ved femårsalder. Disse svake sammenhengene kan skyldes verktøyenes oppbygning som vi per i dag arbeider med å reorganisere for nye analyser. Alder ved barnehagestart viser seg å ha en positiv betydning for kognitiv utvikling ved treårsalder, men negativ betydning for sosial-emosjonell utvikling ved tre år.

Resultatene har blitt løftet fram i dagens samfunnsdebatt og bidratt til en bevisstgjøring og refleksjon rundt hva vi ønsker norske barnehager skal være i framtiden. Spesielt viktig er resultatene knyttet til de yngste barna i barnehagen om hvordan barnehagen organiseres, bemanningsnorm og kompetanse for å kunne tilrettelegge for et trygt og utviklingsstimulerende barnehagetilbud. Resultatene har skapt stor interesse innenfor profesjonen og benyttes av eiere og organisasjoner som ledd i kompetanseutvikling og kvalitetsheving i barnehagetilbudet som tilbys. Når det gjelder utdanning har funnene stor nytteverdi om hvilken kunnskap og kompetanse barnehageprofesjonen skal besitte, spesielt i forhold til språkstimulering, samspillskompetanse og tilrettelegging for et godt utviklings- og læringsmiljø. Resultatene er også av betydning for internasjonale forskningsmiljø og muligheten for komparative analyser og samarbeidsprosjekt

The study is about the quality of ECEC on children's learning, social, emotional and cognitive development and wellbeing, with a focus on the younger ones, and on marginalized children, in relation to the Framework Plan. The task is also to develop a new National Quality Evaluation tool. - The challenge is to design a coherent and effective research design, built on international knowledge and transform these experiences into research that is rooted in the ECEC context in Norway, and in the most recent re search on young children. - Central to the proposal is a longitudinal study of 1600 children in 80 ECEC centers. The study will establish the quality of the 80 centers for learning, development and wellbeing; i.e. to what extent do children in a specific center develop allowing for child and family background. The quality of centers will be linked with data on the center and municipality characteristics (staff, qualifications, management, leadership, ratios, group size, etc.). Staff composition, education al level and turnover are important factors. - Development of a National Quality Evaluation tool informing about the quality of ECEC in Norway is important and will start in existing instruments like the Dutch NCKO. - Case studies of 10 centers, starting when children are 2 years of age, will explore the processes that differentiate high quality centers from from moderate ones. The relation between staff resources, structure, pedagogical processes and children's learning is important. - The results and t he new national evaluation tool will support a science-based ECEC policy, and the understanding of the variation in ECEC and how this contributes to variation in outcomes for different children. Evidence could guide future improvements to ECEC, such as th e development of the National Framework plan, or Preschool teacher education. Such knowledge is important for decisions on the optimal composition of a peer group; child:staff ratio; staff education etc.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Budsjettformål:

FINNUT-Forskning og innovasjon i utdanningssektoren