Tilbake til søkeresultatene

SAMKUL-Samfunnsutviklingens kulturell

Linguistic representations of climate change discourse and their individual and collective interpretations

Tildelt: kr 7,9 mill.

LINGCLIM: Klimadebattens språkbruk og tolkninger Klimaendringene har utviklet seg fra å være et fysisk fenomen til også å bli sosialt, politisk, kulturelt og kommunikasjonelt. I formidlingen av og diskusjonen om klimaet er språkbruk viktig. Språk gjør mer enn å representere; språket influerer også holdninger og atferd, og kan skape nye virkeligheter. LINGCLIM-prosjektets overordnede spørsmål er i hvilken grad og på hvilken måte språkbruken spiller en rolle i klimadebatten, og en av prosjektets viktigste utfordringer er å avdekke forholdet mellom språklig representasjon og folks holdninger til og reaksjoner på klimautfordringene. Prosjektet samarbeider med Norsk Medborgerpanel i store opinionsundersøkelser relatert til ulike spørsmål knyttet til mening og oppfattelse av klimaspørsmålet i et representativt utvalg av befolkningen i Norge. Hovedmålet er å utvikle ny og integrert kunnskap om språkets rolle gjennom en tverrfaglig tilnærming hvor språkanalyser kompletteres med meningsmålinger og psykologiske eksperiment. De språklige analysene omfatter undersøkelse av både enkeltord og uttrykk og helhetlige tekster sett i sammenheng med de relevante kontekstene. For å forstå bedre klimadebatten undersøker vi i hvilken grad klimaspråkbruken kan forstås som en narrativ, eller en fortelling, med mulige aktører som helter, ofre og skurker, og disses stemmer. Materialet henter vi fra vitenskapelige, politiske og ulike medie-sammenhenger. Prosjektet har også som mål å undersøke hvilken rolle ulike fremtidsperspektiver har i folks bevissthet (dommedagsvisjon, teknologisk fikset samfunn, grønt samfunn). Et samarbeid med elever i videregående skoler i Hordaland bidrar til mer kunnskap om ungdommens syn på språkbruk, deres holdninger til klimautfordringene og deres syn på fremtiden. Resultatene viser at ulike faktorer, som verdisyn og interesser, influerer på meninger og holdninger; det er et mangfold av ulike stemmer i klimadebatten. Gjennom nye metoder finner vi at folk flest assosierer klimaendringer med alt fra vær/ekstremvær, bekymring for fremtiden til et samfunn med overdrevet forbruk. Vi ser også at det skarpe skillet mellom de som fornekter at klimaendringer er menneskeskapt og de som støtter forskningen som sier at mye skyldes menneskelig påvirkning er mindre klart enn tidligere antatt. Videre viser narrative analyser at «klimafortellingene» er preget av ofre og skurker men få helter. Nordmenn er generelt bekymret for konsekvensene av klimaendringer, men er også opptatt av å bidra til bærekraftige løsninger. Noen mener likevel at "lille Norge" ikke kan bidra noe særlig. De unge ser ganske positivt på fremtiden og har tro på at forskning og teknologi kan løse mange utfordringer. For resultater, se publikasjonsliste på nettsiden www.uib.no/en/project/lingclim Dokumentarfilm, NÅR VI SNAKKER OM KLIMA, på vimeo.com/156709674

Climate change has in recent years moved from being mainly a physical phenomenon to being simultaneously a social, cultural and political phenomenon. At present, both individual and collective attitudes and behaviour seem an equally serious challenge in t he climate issue as scientific knowledge of the phenomenon itself, and in this, language and communication are crucial. Language not only reflects and expresses, but also influences attitudes and behaviour, and thus constitutes a vital component of the cu ltural prerequisites underlying societal development. The overarching question of the LINGCLIM project is to what extent and in what way language matters. The primary objectives are to (1) generate comprehensive and integrated knowledge about the role of language in climate discourse through developing an innovative multidisciplinary methodology including an opinion survey and a psychological experiment; (2) investigate climate discourse in a micro-analysis focusing on specific linguistic features, and in a macro-analysis based on contextual factors established through the multidisciplinary approach; (3) explore the role of the perspectives of 'gloom-and-doom' versus 'opportunities-in-a new-sustainable-society'. We claim that instances of climate discours e may be described through a narrative structure with up to five components and a number of potential actors. Three major challenges to be handled are to (1) identify relevant contextual factors to be integrated in the analysis to understand the role of t he components and actors in the narrative structure; (2) identify explicit and hidden voices in climate discourse as well as identify what actors they represent; (3) unveil the relationship between linguistic representations and psychological factors such as people's attitudes, beliefs and responses to climate change. Our findings will contribute substantially to the understanding of the role of language in climate change as a social phenomenon.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Budsjettformål:

SAMKUL-Samfunnsutviklingens kulturell