Evaluating interventions in antenatal care to identify and assist victims of gender based violence in Nepal and Sri Lanka

Familievold kan ha alvorlig følger for svangerskapet, og er vist å kunne føre til komplikasjoner for både den gravide og for det nyfødte barn. Svangerskapsomsorgen gir mulighet til å forbygge ytterligere vold og dermed redusere farene for sykdom hos mor og barn. I et livsløpsperspektiv vil de fleste kvinner komme i kontakt med helsevesenet. Det er generelt lite kunnskap om hvordan helsevesenet skal møte disse utfordringene. De fleste studier kommer fra høyinnkomstland. På den måten er det en betydelig kunnskapsmangel når det gjelder hvordan lavinnkomstland skal møte problemet. I perioden 2013-2018, har vårt prosjekt, Addressing Domestic Violence in Antenatal Care Environments (ADVANCE), bidratt til å fylle disse kunnskap hullene. Vi har etablert et nettverk mellom land i sør, Nepal and Sri Lanka, og miljøer i nord, USA, UK, Sverige og Norge. Nettverket omfatter fronlinjeforskere på området og vi har utviklet innovative metoder både når det gjelder informasjonsinnhenting på en travel svangerskapsklinikk, og ny intervensjon til bruk i lavinnkomstland. ADVANCE-studiens samarbeidsinstitusjoner inkluderer: Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (Norway), Kathmandu Medical College and Teaching Hospital (Nepal), Dhulikhel Hospital-Kathmandu University School of Medical Sciences (Nepal), University of Sri Jayewardenepura (Sri Lanka), Oslo Metropolitan University (Norge), Linnæus Universitet (Sverige), og Johns Hopkins University School of Nursing (USA). Nepal: Her ble det utviklet en metode til å intervjuer kvinner om famlievold, ved hjelp av en Colour-Coded Computer-Assisted Self-Interview (C-ACASI). Kvinnene hører spørsmål gjennom en hodetelefon og indikerer svar på en nettbrett. På den måte det brukes av kvinner som ikke kan lese og skrive og vold kan rapporteres uten at noen hører svaret. I en uselektert populasjon i to ulike svangerskapsklinikker, rapporterte 21% av de gravide, vold i familien. Det å være ung og ha en lav sosioøkonomisk status var en risikofaktor. Få kvinner hadde blitt spurt direkte om vold, og blant de som rapporterte vold var det få som hadde fortalt om vold til helsepersonalet. Dette er ny kunnskap og understøtter behovet for både opplæring av helsepersonell og det å skape muligheter for kvinner til å fortelle om vold. Vi ville også undersøke hvordan spørsmål om vold som mest av brukt i høyinnkomstland, virkelig fanger opp fenomener i et land som Nepal. Gjennom kvalitative intervjuer på landsbygda, fant vi at fenomener som ikke fanges opp av de konvensjonelle instrumentene, betraktes som vold og at dette absolutt bidra til svangerskapskomplikasjoner. I intervjuene fortalte kvinner f.eks. om svigermor som nektet kvinnen mat og drev henne til hardt arbeid på markene og behandlet henne brutalt. Disse fenomenene bør integreres i måten man identifiserer voldsutsatte kvinner på. For å undersøke hvordan helsevesenet kan hjelpe kvinner som rapporterte familievold, utviklet vi et tiltak som kunne styrke kvinnenes egen evne til å beskytte seg mot vold. Intervensjonen ble utviklet på bakgrunn av erfaringer fra høyinnkomstland, men endret og pilotert slik at det ble gjort kulturelt relevant. Det ble da laget et flip-chart som ble gjennomgått med billedillustrerte råd om ulike tiltak. Vi fulgte kvinnene opp etter fødselen og undersøkte om de hadde hatt nytte av dette. Resultatene er lovende, og vil bli fulgt opp i det videre arbeidet med å bedre svangerskapsomsorgen for å assistere voldsutsatte kvinner. Vi gjorde også en policy analyse som identifiserte pågående initiativ som pekte på videre muligheter til en positive endring på feltet. Sri Lanka: Her hadde familievold lenge vært på agendaen for svangerskapsomsorgen, og vi ønsket å undersøke faktorer som hvordan helsevesenet arbeidet med dette, og også hvordan dette fungerte i to områder. Vi valgte et ruralt område, te-plantasje feltene i Badulla og et urbant område, rundt hovedstaden Colombo. Vi fant at familievold var hyppig i begge områder, men høyest i Badulla. Selv om retningslinjene anbefalte at jordmødre rutinemessig skulle stille spørsmål om vold til gravide, fant vi at blant alle 2088 kvinnene som ble rekruttert, var det bare 38.8% som noensinne hadde blitt spurt, og færre i Badulla der forekomsten av familievold var høyest. Viktig funn var også at jo lengre reisetid det var til et hjelpetiltak, jo sjeldnere ble kvinnene spurt. Men det var også få, 8.7 %, blant voldutsatte som hadde fortalt om vold til en helsearbeider. Vi ønsket da å undersøke hvorfor ikke helsearbeiderne syntes å følge retningslinjene. Vi fant at jordmødre påpekte strukturelle hindringer i arbeidet sitt, men at det også var holdningsmessige forhold som gjorde det vanskelig å implementere de nasjonale retningslinjene. Vår policy analyser indikerte at det er på trappene med en ny nasjonal plan, hvor kunnskapene fra studiene våre vil bidra til å styrke arbeidet videre.

-

Gender-based violence (GBV) covers a range of events that have the potential to physically and mentally harm women and children. This project focuses on violence that occurs within families. The project was initiated by partners in Nepal and Sri Lanka and builds upon existing international multidisciplinary research collaboration. In Nepal, GBV has recently become a public issue, whereas in Sri Lanka the Ministry of Health runs a training programme for health care workers in antenatal care and has set up hospital-based services for victims. We have adapted the framework for ?steps to conduct evaluation of complex interventions to improve health? in order to develop our project using both qualitative and quantitative methods. Policy analysis will be conduc ted in both Nepal and Sri Lanka in order to learn from the process in Sri Lanka to identify challenges as to national scale-up in Nepal. Our aims for Nepal are to: (1) define the components of intervention and assessment of outcome (2) conduct training of health personnel, informed by (1), and assess the feasibility (3) conduct an impact study by following up victims cared for by trained health personnel and assess the victims safety behaviour postpartum. Our aims for Sri Lanka, where interventions have been developed and piloted in some regions, are to (1) assess the impacts of the intervention and also the attitudes of health care professionals towards the intervention, (2) compare detection rates and referrals among pregnant women in a community with an ongoing intervention and compared the findings to what is the case in a control community without such an intervention. It is anticipated that the proposed combined research activities in Nepal and Sri Lanka will have synergistic effects on the initiat ives in both countries, which in turn will have an impact on the scale-up.