New turns in arctic winter tourism: Adventuring, romanticising and exoticising, and demasculinising nature?

18 nasjonale og internasjonale forskere har studert utfordringer og potensialer i den økende vinterturismen til arktiske destinasjoner i Nord-Europa. Målet har vært å øke forståelsen av turisters opplevelser, samspill mellom turister, guider og naturbaserte destinasjoner, samt lokale og regionale utviklingsprosesser. Vi har fokusert på organiserte vinteraktiviteter for turister, hvilke betydninger Finnmarksløpet og Iditarod i Alaska har for turisme og lokalsamfunn, Hurtigruten som en sentral tilbyder av vinteropplevelser og som samarbeidspartner for reiselivet i Nord-Norge, og den fremvoksende nordlysturismen. Samspill mellom turister, guider, naturbaserte destinasjoner og markedsføring står sentralt i flere studier av vinteraktiviteter og nordlysturisme. Vi har også sett på turisters forestillinger om Nord-Norge som vinterdestinasjon. En gruppe turister har svært positive assosiasjoner til vinterattraksjoner, klima og beliggenhet, en annen gruppe misliker kulde og mørke og en tredje har mer blandede følelser. Guiden jobber for å skape balanse mellom spennende og trygge opplevelser, og unngår opplevelser som kan skape ubehag for turistene. Mange guider jobber profesjonelt med å skape en god sosial atmosfære og dermed bidrar til å minke konflikter mellom turistene. Turister oppfatter risiko forskjellig og har ulike forutsetninger for spesifikke aktiviteter og søker dermed i ulik grad risikofylte opplevelser. Dette mangfoldet av mennesketyper er en utfordring for guidene og krever individuell tilrettelegging både i forhold til ferdighetsnivå og risiko for at alle turistene skal få optimale opplevelser. Guiden må håndtere samspillet mellom arktisk vinter klima og natur, og turistenes forventninger til meningsfylte opplevelser. Viktige faktorer er et fastlagt innhold og rom for fleksibilitet og improvisasjon. Dette er særlig en utfordring på organiserte nordlysturer, der guiden møter turister med forventinger om sterke følelsesmessige reaksjoner, ofte skapt gjennom medias bilder om storslåtte nordlys og underkommunisering av nordlysets uforutsigbarhet. Nordlystilbydere forbereder turistene for lysets uforutsigbarhet gjennom markedsføring. Her vektlegger de betydningen av turens lokalisering, viktigheten av å reise rundt, guidens kunnskaper og entusiasme, vær og flaks. De fokusere også på turistenes evner og vilje til å ikke gi opp jakten. Finnmarksløpet og Iditarod har positive ringvirkninger på reiselivsutviklingen. Sledehundløpene skaper nye møteplasser, ny kunnskap, nye virksomheter og bidrar til positive omdømmebygging begge steder. Forskningen viser at arrangementene har vært rollemodeller for hvordan uberørte naturområder kan brukes på nye måter av reiselivsnæringen og andre arrangement. Kjernen i utviklingen av de to hundeløpene og hundekjøring som reiselivsprodukt er livsstilsentreprenører som fokuserer på bærekraft i vid forstand. Penger er ikke drivkraften, men lidenskap til hund, hundekjøring, snø og arktiske omgivelser. Fokus i løpene og sledehundturismen er lokal forankring og autentisitet, tilpasset lokalsamfunnets kultur, historie, natur og folk. Sledehundløpene tiltrekker seg en særegen kategori turister, både hundekjørere som deltar og frivillige. De bringer med seg uvurderlig spesialkompetanse som har stor betydning for utviklingen av de rurale reisemålene. Arrangementene skaper møteplasser for unik nettverksbygging, som kommer løpene til gode, men også andre involverte. Sosiale og konvensjonelle mediers interesse for løpene har også bidratt til positiv omdømmebygging. Videre har omtaler økt attraktiviteten for sledehundturer i turismen, og vært positivt for løpenes eiere og andre som er involvert. I Norge har særlig NRKs sendinger vært viktig for omdømme på grunn av kanalens troverdighet. Hurtigruteforskningen fokuserer på strategiarbeid mot landbaserte samarbeidspartnere og turistenes opplevelser. Samarbeidet har styrket reiselivstilbudet langs kysten. Dermed øker antall reiselivsarbeidsplasser i flere kommuner. I Kjøllefjord er nye opplevelsesprodukter utviklet gjennom initiativ og samarbeid med Hurtigruten. Utfordringen er ubalanserte relasjoner. De små landoperatørene står i et avhengighetsforhold til Hurtigruten. Reiselivsproduktene er kun tilpasset Hurtigrutens gjester og reisemønstre. Man sliter med å etablere alternative markedskontakter. Turistenes opplevelser preges av oppskrifter, repetisjon, store turistgrupper, liten grad av fleksibilitet og liten grad av læring. Slik produksjon kan gi gode opplevelser, men fungerer ikke som interesseskaper. Læringen er begrenset, og det florerer med stereotype oppfatninger av det landskapet man utforsker. Turistene sitter ofte igjen med mangelfulle og forvrengte bilder av samfunnene de besøker. Hurtigruten bør ta kunnskapsaspektet mer på alvor. Produksjonen forbedres ved å legge bedre til rette for utforskning og læring, og gjennom en mer bevisst og kunnskapsformidling, både i presentasjonsmateriell og om bord.

This project qualitatively and quantitatively expores winter tourism developments in the Arctic from four thematic angles: 1. Winter tourism activities: soft and hard adventures 2. Finnmarksløpet and the Iditarod of Alaska: event tourism 3. Hurtigruten: potentials and barriers in mass tourism developments 4. Aurora Borealis: tourism performances and symbolic meanings. Winter adventure tourism activities like dog-sledding, off piste skiing and snowmobiling are connected to comprehensive and complex chan ges regarding technology, knowledge, risk assessment and accessibility that condition the development of market oriented core products of arctic winter tourism, thus an important area for research. Dogsledding races constitute relevant cases for exploring issues of product developments and creation of image and symbolism surrounding arctic winter tourism. As one of the strongest actors within tourism in North Norway, the question of how Hurtigruten spurs the recent growth in winter tourism makes up a part icularly relevant area for research. Similarly, Aurora Borealis, as perhaps the most important factor within arctic winter tourism requires attention due to the ways in which it materialises general challenges and possibilities related to product developm ent and issues of story-telling and staging of the North. This regionally situated research, conducted through interdisciplinary theories and strategies, support conceptual and theoretical development which take into consideration the particularity of how tourism evolves within this specific context. The research will also bring together local, regional and international tourism researchers, as well as engage private and public tourism stakeholders, thereby increasing the level of competence at HiF as wel l as provide knowledge which will benefit economic, political and administrative actors who work to develop winter tourism in accordance with values of economic, sociocultural and environmental sustainability.