Tilbake til søkeresultatene

SAMKUL-Samfunnsutviklingens kulturell

The relational politics of aesthetics. Negotiating relations between art and society through cultural policy

Tildelt: kr 8,5 mill.

Dette prosjektet har handlet om forholdet mellom politikk og estetikk. Det har handlet om hvordan kulturpolitikk legger til rette for at kunst skal spille en rolle for både innbyggerne og for det samfunnet de er en del av. Kunst og kultur beskrives ofte som størrelser som har en egenverdi, og som dermed må støttes for sin egen del. Dette er det bred politisk enighet om. Samtidig argumenteres det også gjerne for at kunsten og bidrar til samfunnsutvikling, enten på en direkte eller indirekte måte. På den måten er det også to sfærer og verdisystemer som møtes; estetikken og politikken. Da blir spørsmålet om hvordan det kan oversettes mellom disse verdisystemene, og hvordan man kan argumentere for at estetisk verdi har overføringsverdi utenfor det estetiske området. Hvordan og hvorfor bidrar egentlig kunst til samfunnsutvikling? Og hvordan har man organisert den kulturpolitiske innsatsen for at så skal skje? Disse spørsmålene og overordnede temaene ligger til grunn for dette prosjektet. For å undersøke disse temaene i praksis, har vi studert fem ulike case: 1) Rikskonsertene i Norge og Sverige, 2) Kulturrådets musikkpolitikk, 3) Musikkpolitiske tiltak mot barn i Norge og Storbritannia, 4) Bruken av kultur i norsk utenrikspolitikk og 5) forholdet mellom kunnskapsutvikling og politikkutvikling. I alle disse fem delstudiene finner vi ulike former for møter og oversettelser mellom verdier, samt en historisk endring av disse møtene. Både i de svenske og norske Rikskonsertene og i Kulturrådets femtiårige musikkpolitikk finner vi for eksempel en tydelig endring i synet på hvilken type musikk som kan gjøre en forskjell, og som de to institusjonene dermed inkluderer i sin musikkpolitikk. Begge disse institusjonene har også vært byggende og dannende institusjoner. I Norge har Rikskonsertene og Kulturrådet på mange måter bygget infrastrukturen til en musikknasjon, gjennom involvering i nær sagt alle deler av musikkfeltet. Slik har de vært musikalske nasjonsbyggere. Rikskonsertene har også vært en dannende institusjon, gjennom ambisjonen om å nå så bredt ut som mulig geografisk, med den musikken som de til enhver tid har ansett som god nok for å bli formidlet til det norske folk. Her kommer skolekonsertene i en særstilling, og inntil Rikskonsertene ble omorganisert som Kulturtanken (2016), var de den største konsertarrangøren i Norge, med inntil 9000 konserter årlig. I sammenligningen mellom musikkutdanning og musikkpolitikk mot barn og unge i Norge og Storbritannia, har prosjektet vist at landene er preget av sine respektive utdanningstradisjoner. Selv om det er likheter i synet på hvordan barn og musikk bør møte hverandre, er det tydelig at de to landenes ulike ideer om utdanning også preger hvordan man innretter musikkundervisningen. Mens Norges musikkundervisning er preget av et sosialdemokratisk, inkluderende dannelsesideal, er undervisningen i Storbritannia langt mer klassedelt, hierarkisk og fokusert på opptrening av musikalske ferdigheter. I studiet av hvordan norsk utenrikspolitikk benytter seg av kultur, viser prosjektet hvordan norsk kunst og norske kunstnere blir en integrert del av et kulturelt diplomati, der en åpenbar instrumentell bruk av kunsten kombineres med kunstfaglig baserte avgjørelser. Studien illustrerer og beskriver også hvordan det norske diplomatiet er et utvidet diplomati, gjennom det tette samarbeidet med den profesjonaliserte og internasjonaliserte delen av norsk kulturliv. Det femte temaet for dette prosjektet har vært forholdet mellom utvikling av kunnskap og utvikling av politikk på det kulturpolitiske området. De fleste av forskerne i prosjektet har også arbeidet som oppdragsforskere, og dermed opparbeidet seg personlig kjennskap til de prosessene som foregår når politikken skal bestille og eventuelt benytte seg av et kunnskapsgrunnlag. Vi undersøker dette temaet gjennom å studere konkrete case med produksjon og bruk av kunnskap i kulturpolitikken. Vi har også utarbeidet en modell som illustrerer samvirket mellom politikk og kunnskap på dette samfunnsområdet. Dette prosjektet har gjennom fem ulike studier vist hvordan ulike ideer om verdi er en integrert del av kulturpolitikken. Dermed vil også kulturpolitikk alltid inneholde et element av oversettelse, fortolkning og potensiell gnisning mellom ulike former for verdi. Slik blir kulturpolitikk et verdispill, og et spill mellom verdier som ikke nødvendigvis er sammenlignbare. Kombinasjonen av kunst og estetikk på den ene siden og offentlig styring og finansiering på den andre siden gjør etter alt å dømme dette uunngåelig.

This project studies the relations between aesthetics and politics, highlighted through public measures to ensure a social impact of the arts. This topic will be studied by empirical analysis of attempts to give arts and music a form of developmental agen cy: through democratization of culture, through pedagogical work, through a general music policy, and through the use of culture in foreign policy. These themes will be analyzed in integrated subprojects. The different strands of the project will have a m ethodological common ground in focusing upon the relations between aesthetical valuation, perceived political relevance and social/societal impact. A pivotal concept for this project is cultural policy; both in the explicit and the implicit sense of the word (cf. Ahearne 2008, Bennett). Cultural policy is a highly relevant focal point for the study of cultural conditions underlying social change, for several reasons. Cultural policy is in essence attempts to let culture in the narrow sense (cultural exp ression/ the arts) influence culture in the broad sense; forming, changing or challenging "the sphere within which various groups and individuals think, communicate and act", to quote the SAMKUL programme. The belief in a social impact of the arts has a l ong intellectual history, as described by e.g. Belfiore and Bennett (2008), and such a belief lies at the core of most European varieties of cultural policy. We are interested in the way this belief is transformed to different kinds of political practic e, and how this practice systematically combines the question of aesthetic valuation on the one hand with the question of effect and impact on the other hand. This can be interpreted as a form of translation and/or transformation of values - from aesthet ic value to e.g. political, economical or democratic value. This project will study this process of translating/transforming values as it unfolds in concrete versions of cultural policy.

Budsjettformål:

SAMKUL-Samfunnsutviklingens kulturell