Promoting patient and professional competencies in diabetes care and management - a prerequisite for high-quality evidence-based health care

Med en stadig økende andel eldre i befolkningen og en økt diabetesprevalens er det en utfordring å sikre høy kvalitet i diabetesbehandlingen i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Prosjektets overordnede mål var å bidra til bedre kvalitet i tjenestene gjennom kompetanseutvikling, og en bedre organisert og koordinert helsetjeneste til personer med diabetes. Hensikten var å utvikle ny kunnskap om ulike sider ved oppfølgingen av diabetes og å undersøke både brukere og helsepersonell sine erfaringer med og effekten av tiltak med bruk av ny teknologi og web-baserte løsninger. Gjennom utprøving av en web-basert modell for veiledning til egenomsorg ved fastlegekontor har prosjektet gitt ny kunnskap om utfordringer med å leve med diabetes type 2 og egenhåndtering av sykdommen, og om brukere og helsepersonells erfaringer og utfordringer ved bruk av en web-basert veiledningsmodell i allmennpraksis. Internett-basert veiledning gav tid og rom for refleksjoner, oppmerksomhet på egenhåndtering av diabetes type 2, men også utfordringer med å skrive på websiden. Asynkron eGEB gav bedre mulighet til å gi en faglig gjennomtenkt og reflektert veiledning. Det er samlet inn data for å undersøke hva som kjennetegner personer med diabetes som blir henvist til helsetjenesten med diabetes fotsår, samt brukernes erfaringer med helsetjenestetilbudet de mottar. Resultatene er viktige for den videre planleggingen av tjenestene for personer med risiko for å utvikle diabetes fotsår. Gjennom innføring av et telemedisinsk behandlingstilbud til personer med diabetes fotsår på tvers av tjenestenivå har prosjektet bidratt med ny kunnskap om utfordringer og effekten av å bruke ny teknologi og telemedisinske løsninger i behandlingen. Telemedisinsk oppfølging av diabetes relaterte fotsår ved hjelp av en samhandlingsplattform, webjournal og smarttelefon viste at sårtilhelingen var like bra i begge gruppene, i tillegg var det signifikant færre amputasjoner i telemedisingruppen. Retningen av de andre kliniske effektestimatene favoriserte telemedisinsk oppfølging, men forskjellene var ikke signifikante. For å bidra til utvikling av diabetesbehandlingen i hjemmet har vi undersøkt diabetesprevalens blant personer som har vedtak om hjemmesykepleie. Prosjektet har også gitt ny kunnskap om sammenhenger mellom funksjonsnivå og helse, samt om dokumentasjon i hjemmetjenestene. Det er i tillegg samlet inn kvalitative data om pårørendes erfaringer som uformelle omsorgsytere i hjemmesykepleien. Gjennom å koble ulike helseregistre har en undersøkt tidstrender for hospitalisering og mortalitet, samt sammenhenger mellom omsorgsbehov, funksjon og helse. Disse resultatene er nyttige i den videre planleggingen av oppfølgingen av personer med diabetes i hjemmesykepleien. Det er også vist en betydelig diskrepans mellom klinisk praksis og kunnskapsbaserte anbefalinger når det gjelder oppfølgingen av diabetes på sykehjem. Det er derfor satt fokus på faktorer som hindrer og fremmer implementering av kunnskapsbaserte retningslinjer og fagprosedyre for behandling av diabetes i sykehjem. Vi har også undersøkt pasientsikkerhetskultur i sykehjem og oppsummert litteratur knyttet til pasientsikkerhet i hjemmesykepleien. Brukerinvolvering er vektlagt i alle faser av prosjektet. Totalt sett har prosjektet produsert til sammen 152 tilknyttede publikasjoner og resultater i Cristin, hvorav 39 er vitenskapelige artikler eller systematiske review artikler, ca 20 publiserte populærvitenskapelige artikler, kronikker og rapporter og mer enn 80 muntlige eller poster presentasjoner på nasjonale og internasjonale konferanser.

Internett-basert veiledning gav tid og rom for refleksjoner, oppmerksomhet på egenhåndtering av diabetes type 2, men også utfordringer med å skrive på websiden. Asynkron eGEB gav bedre mulighet til å gi en faglig gjennomtenkt og reflektert veiledning. Telemedisinsk oppfølging av diabetesrelaterte fotsår ved hjelp av en samhandlingsplattform, webjournal og smarttelefon viste at sårtilhelingen var like bra i begge gruppene, i tillegg var det signifikant færre amputasjoner i telemedisingruppen. Retningen av andre kliniske effektestimatene favoriserte telemedisinsk oppfølging, men forskjellene var ikke signifikante. Analyser av registerdata gav en bedre forståelse av helsetilstanden til personer med diabetes med en relativt høy forekomst av komorbiditet, som igjen er assosiert med økt risiko for hospitalisering og bruk av spesialisthelsetjenester. En ikke ubetydelig diskrepans mellom klinisk praksis og kunnskapsbaserte anbefalinger i sykehjem bidrar til økt fokus på kompetanseutvikling.

Diabetes is one of the major diseases of our time. Despite the growing ageing population, the prevalence of diabetes in home-based care and nursing homes is still unknown, and the challenges facing health care services in maintaining high-quality care and the steps needed to ensure proper workforce competencies have not been outlined. Less than 20% of people with type 2 diabetes in primary care settings in Norway achieve the recommended treatment goals. The project consisting of four Work Packages (WP's) and two Horizontal Activities are intended to extend knowledge on researching complex interventions. Two intervention studies (WP1 and WP2) are designed to promote patients' competencies in self-management and health care professionals' ability to use new technology in diabetes care. In WP3 focus groups will be used to explore the experiences and challenges health care professionals face in implementing complex interventions and evidence-based guidelines. Moreover, in WP4 medical records and computerized information systems are used to assess diabetes prevalence, and quality and effectiveness of health services. The two horizontal activities describe 1) the research training and career development; and 2) user involvement in all phases of the project. The project accelerates collaboration with international research groups and expands the critical mass of researchers at Bergen University College (HiB). The research environment benefits BSc and stimulates MSc students and PhD candidates to pursue a researc h career. The project operationalizes the Strategic Research Programme in Evidence-Based Practice in Health Services at HiB challenging the gap between research and its implementation promoting an evidence-based practice. The project results will form a b asis for policy-makers and professionals to make decisions on coordinating specialist and primary health care services.