Tilbake til søkeresultatene

MILJØFORSK-Miljøforskning for en grønn samfunnsomstilling

Vann: Modeling ocean migration of Atlantic salmon (Salmotrack 2013-2016)

Tildelt: kr 4,5 mill.

Selv om laksen lever store deler av livet i ferskvann er det i havet de gjennomfører mesteparten av veksten sin. Dødeligheten i denne fasen er imidlertid høy og variabel, samtidig som det nettopp er denne fasen av laksens liv som vi har minst kunnskap om. Forhold i ulike områder av Atlanterhavet kan ha store konsekvenser for størrelsen på gytebestanden av laks, og medføre variasjon mellom år og ulike vassdrag. Det er registrert redusert overlevelse i havet for mange populasjoner de siste tiårene og særlig i sørlige deler av utbredelsesområdet, uten at vi helt vet hvorfor. For å i framtiden kunne både forstå og forvalte laksen bedre var hovedhensikten til Salmotrack-prosjektet å bruke avansert teknologi i form av elektroniske merker festet til fisken til å modellere den individuelle vandringsruten til laks fra ulike områder rundt Nord-Atlanteren. Samlet sett har dette vært det mest omfattende prosjektet fram til nå som har kartlagt vandringen til laks i Atlanterhavet. De elektroniske merkene inkluderte små dataloggere og såkalte pop-up satellittsendere, og på grunn av størrelsen på disse ble de festet til voksen laks son allerede hadde gytt enn gang i elva og var på vei til havet for enda en sjøvandring. Dataloggerne ble operert inn i fisken og registrerte og kontinuerlig lagret informasjon om dyp og temperatur, og noen ganger også lys der laksen var til en hver tid. Lys brukes til å gi enda sikrere informasjon om hvor fisken har befunnet seg i havet gjennom vandringen. Dataene fra merkene ble lastet ned dersom laksen senere ble gjenfanget. Satellittsenderne ble festet ved ryggfinna til laksen og benytter seg av samme teknologi som dataloggermerkene, men registrerer også lys der fiske befinner seg, som kan brukes til enda sikrere bestemmelse av fiskens vandringer i havet. Det geniale med disse merkene er at de løsner fra fisken på et forutbestemt tidspunkt, eller dersom fisken blir spist av en predator eller dør av annen grunn. Merket flyter da til overflata, og sender dataene til oss via satellitter. Vi slipper da gjenfange fiskene, samt at vi også får data fra fisk som dør i havet. Ved hjelp av avanserte modeller utviklet under prosjektet, kombinert med data fra de elektroniske merkene, har vi for første gang klart å følge laksen kontinuerlig på hele dens vandring i åpent hav, som også var hovedmålsettingen til prosjektet. Prosjektet har brukt data fra både tidligere prosjekt og nye data samlet inn under prosjektperioden. Dataene ble også brukt til å kartlegge hvor i havet laks fra ulike elver og land (Norge, Danmark, Irland, Island og Canada) oppholder seg i havet gjennom året, og hvilke faktorer som kan påvirke vandringen og overlevelsen til laksen i disse områdene, inkludert hvor, når og hvorfor den dør i havet. Resultatene fra prosjektet viste at laksen vandrer betydelig lengre nord og dykker oftere og dypere (nesten 1000 m) enn tidligere antatt. Den laksen som ble registrert lengst nord (80°N) av alle var overraskende nok dansk, og viste at også sørlige bestander foretrekker de same viktige fødeområdene hvor det kalde polarvannet og det varme Atlanterhavsvannet møtes og danner de vi kaller polarfronten. Her dykket også laksen mest etter mat, og i dette området spiste de i sommer- og høstmånedene særlig i det første temperatursprangsjiktet i øvre del av vannsøylen hvor næringsdyr trolig hopet seg opp. Om vinteren trakk laksen lengre sør når temperatursjiktet forsvant mer, noe som gjorde at laksen dykket sjeldnere, men mye dypere på jakt etter mat. Resultatene viste også at vandringen til voksen laks fra elva og ut i havet for enkelte bestander i stor grad fulgte havstrømmene, men også at flere laks fra noen populasjoner krysset på tvers av havstrømmene. Vandringene gjennom et år gikk ofte også i en sløyfe mot klokka, og mange laks kom derfor inn til kysten noe sør for vassdraget og fulgte kysten fram til hjemelva. Laks fra ulike områder hadde ulik grad av overlapp i fødeområdet sitt, noe som er med på å forklare hvorfor laks fra ulike områder kan ha ulik vekst og overlevelse. Resultatene viste også at stor laks har flere predatorer enn tidligere antatt, inkludert ulike hval og haiarter. Et stadig varmere hav vil presse polarfronten nordover, og dette kan få alvorlige følger for laksen, særlig for sørlige bestander som blir eksponert for varmere vann og kanskje må bruke mye energi på å vandre lengre nord til fødeområdene. Totalt sett har prosjektet bidratt til en ny og betydelig større forståelse av vandringene til laks i havet og hvordan dette varierer mellom ulike populasjoner og forhold i havet. Slik kunnskap kan på sikt legges inn i reviderte forvaltningsmodeller, hvor både naturlige svingninger og menneskeskapte faktorer tas hensyn til for å bedre kunne forutsi bestandsendringer og iverksette tiltak.

The open ocean migration is the main production phase of Atlantic salmon, but also the least understood of the species life cycle. Only small ecosystem changes affecting growth and survival can have dramatic effects, as seen for this species in the last y ears. Mapping the population specific marine feeding areas and understanding the temporal and spatial factors affecting salmon abundance are therefore probably the biggest challenges in salmon ecology today. New development within satellite tracking techn ology has now for the first time made it possible to track ocean migrating salmon with miniaturized pop-up satellite tags (PSATs) over long periods. By utilizing a combination of new data and data collected from a very recent large-scale project, combined with extensive national and international cooperation and one postdoc position, the present project aim to 1) model the individual complete migration pattern of salmon from different locations around and in the North Atlantic Ocean. We will further 2) an alyse the vertical diving patterns and model marine growth, as well as 3) estimate the main area and time of mortality and identify their possible main predators. Finally we will 4) test if nesting success of sea bird colonies can assist in making salmon survival prognosis. In sum the suggested project will add unique and new information about salmon migration in the open ocean, which will be important as basic knowledge to understand the present situation, temporal trends and assist in risk assessments f or the future of salmon populations. It will also assist in the management and conservation of this economically important species.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Budsjettformål:

MILJØFORSK-Miljøforskning for en grønn samfunnsomstilling