2024

2023

2022

2021

2020

2019

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Statistikk

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Helse- og omsorgsdep

Diverse

Kunnskapsdepartement

Medisin og helsefag

Oslo

Vestland

Trøndelag - Trööndelage

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Innovasjon i stat og kommune

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Rettede internasjonaliseringstiltak

LTP3 Muliggjørende og industrielle teknologier

LTP3 IKT og digital transformasjon

LTP3 Nano-, bioteknologi og teknologikonvergens

LTP3 Tillit og fellesskap

LTP3 Utenforskap, inkludering, kulturmøter og migrasjon

Helseforetak

UoH-sektor

Portefølje Helse

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Innovasjon

Portefølje Muliggjørende teknologier

Portefølje Velferd og utdanning

Portefølje Banebrytende forskning

Programmer

Nettverkstiltak

Frittstående prosjekter

Strategisk institusjonsstøtte

Infrastruktur og institusjonelle tiltak

Forvaltning

Diverse FoU-relaterte aktiviteter

Felleskostnader

Ukjent

Canada

Forskningssenter

Internasjonalisering

FNs Bærekraftsmål

Fornyelse og innovasjon i offentlig sektor

Politikk- og forvaltningsområder

Bransjer og næringer

Digitalisering og bruk av IKT

Arbeid

Velferd

Anvendt forskning

Delportefølje Internasjonalisering

Tjenesterettet FoU

Bioteknologi

Responsible Research & Innovation

Delportefølje Et velfungerende forskningssystem

Grunnforskning

Effektene av fysisk og seksuell vold på ofre og deres familier kan være ødeleggende og vedvarende, med potensielt langvarige konsekvenser for fysisk og mental helse, utdanning, sysselsetting og bruk av velferdstjenester. Mens strafferettssystemet anses som en viktig del av offerets gjenopprettingsprosess, er det begrenset empirisk forskning på hvorvidt strafferettslige prosesser hjelper og/eller hindrer bedring langs disse ulike dimensjonene. I dette prosjektet vil vi adressere dette kunnskapshullet ved å bruke en kombinasjon av kvantitative og kvalitative forskningsmetoder. I de kvantitative analysene vil vi bruke administrative registerdata som dekker hele befolkningen sammen med kvasi-eksperimentelle metoder for å kunne trekke kausale slutninger. Vi vil også benytte maskinlæringsteknikker for prediksjon. De kvalitative analysene vil supplere de kvantitative analysene ved å gi kontekst til et komplekst felt av saker og ofre og ved å identifisere potensielle mekanismer mellom strafferettslige prosesser og utfall for ofrene. Samlet vil disse metodene gi en mer robust, representativ og nyansert forståelse av hvordan kontakt med strafferettssystemet påvirker offeret på tvers av flere viktige livsområder både på kort og lang sikt. Prosjektet ledes av Folkehelseinstituttet (FHI) med Frischsenteret og Universitetet i Oslo som partnere. Prosjektet har et rådgivende utvalg med medlemmer fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), ETH Zurich, Universitetet i Oslo, Frischsenteret, Universitetet i Bergen, og OsloMet. Det er også tilknyttet en brukergruppe bestående av personer og organisasjoner som er i kontakt med ofre for vold og overgrep.

Victims of sexual and physical violence is one of the most vulnerable groups in our society. The criminal justice system (CJS) serves a critical role in providing assistance to victims of these crimes, enabling them to seek justice, protection, compensation, and closure. Yet, knowledge about whether the CJS helps or harms these victims is extremely limited. This project aims to remedy this by providing a comprehensive understanding of the role of the CJS in supporting and providing restoration for victims of physical and sexual violence in Norway. We will utilize a combination of quantitative and qualitative research methods across disciplines to study outcomes across multiple important life domains, both in the short and long run. For the quantitative analyses we will use exceptionally rich longitudinal administrative register data with full population coverage combined with state-of-the-art quasi-experimental methods for credible causal inference and predictive machine learning techniques. The qualitative analysis will be based on narrative interviews with victims, providing context and insights into how interactions with the CJS shape life stories. The results will yield a robust and nuanced understanding of how the different stages of the CJS impacts victims. This is particularly urgent given how the current emphasis on legal responses to assaults has caused a sense of obligation and civic duty for especially women to report incidents, while the chances of legal closure remain small. In addition to advancing the methods for quasi-experimental designs and machine learning within quantitative criminology, this project will provide valuable insights for policymakers, stakeholders, and practitioners working in the field of victim support and rehabilitation and may inform current legal reform efforts aimed at addressing these issues.

Helpful or harmful: The effects of criminal justice system contact on victims of sexual and physical violence

Hovedmålet med kreftbehandling er å eliminere kreftceller og dette er tradisjonelt oppnådd ved kirurgi, bruk av giftige medikamenter (cellegift) og stråling. En ny og betydningsfull tilnærming til kreftbehandling kalt immunterapi, har derimot fått mye oppmerksomhet det siste tiåret; Her forsøker leger og forskere å utnytte immunsystemet vårt for å målrettet  ødelegge kreftceller. En nøkkelaktør i denne banebrytende tilnærmingen er en gruppe «drapsmenn» i immunsystemet kjent som cytotoxiske T-lymfocytter (CTL-er). Disse cellene har en bemerkelsesverdig evne til å oppdage kreftceller ved å gjenkjenne unormale molekyler på overflaten av kreftcellene - molekyler som friske celler ikke har. Når CTL-er gjenkjenner kreftcellene ødelegger de dem ved å frigjøre giftige molekyler som initierer kreftcellenes selvdestruksjon. 
 
Selv om betydelige innsats har blitt dedikert til å forstå hvordan CTL-er aktiveres og hvordan de gjenkjenner kreftceller, vet vi mindre om de påfølgende hendelsene inne i kreftcellene som fører til deres død. Fra før vet vi at CTL-er kan initiere to forskjellige typer celledød i kreft: den første, kalt apoptose, er en stille og ordnet prosess der kreftcellene krymper og brytes opp uten å varsle immunsystemet; den andre, kalt pyroptose, er en mer dramatisk prosess som involverer dannelse av åpninger i cellemembranen, noe som fører til at cellene svulmer opp og sprekker. Under denne cellebristen blir innholdet inne i cellene frigitt i omgivelsene, og dette kan fungere som 'faretegn' som kan stimulere en sterkere immunrespons mot kreftcellene. Betydningen av denne cellebristen for å forsterke anti-tumorresponsene vil bli undersøkt i dette prosjektet. 
 
Videre er vi fascinert av muligheten for å avdekke ytterligere, ennå ukjente, former for celledød indusert av CTL-er. Utforsking av disse dødsrelaterte prosessene i kreftcellene kan potensielt øke effektiviteten av immunterapi og bidra betydelig i den pågående kampen mot kreft.

The primary goal of most cancer therapies is to induce cancer cell death. Immunotherapy relies on the cytotoxic activity of lymphocytes such as natural killer cells (NKs) and cytotoxic T lymphocytes (CTLs) to achieve this. While a significant amount of research in immunotherapy focuses on the events within cytotoxic lymphocytes or at the interface between cytotoxic lymphocytes and cancer cells, less is known about the molecular mechanisms that orchestrate cancer cell death, particularly in the case of CTL-mediated death.
CTLs are known to induce two types of cell death in cancer: non-inflammatory apoptosis and proinflammatory pyroptosis. Pyroptotic cancer cells release proinflammatory signals that attract immune cells to the tumor site, thereby enhancing the anti-tumor response. Cell lysis is a common outcome of pyroptotic cell death. It is unclear whether lysis can be decoupled from pyroptosis in cancer cells and whether the proinflammatory properties of pyroptotic cancer cell death depend on lysis. Moreover, it remains unknown whether CTLs can induce other forms of cell death in cancer, apart from apoptosis and pyroptosis.
Studying the mechanisms of CTL-mediated cancer cell death is challenging because CTLs selectively target cells expressing specific antigens. However, given the critical role of CTLs in immunotherapy, it is essential to deepen our understanding of CTL-induced cancer cell death.
This project aims to develop novel methodologies to investigate the death mechanisms that are initiated by CTLs. In addition, we will identify new pathways and mediators involved in CTL-induced cancer cell death. Furthermore, we will assess the contribution of proinflammatory cell death and lysis in promoting anti-tumor responses in vivo. Overall, this research will improve our knowledge of the molecular mechanisms of CTL-mediated cancer cell death and potentially reveal novel targets to enhance the efficacy of cancer immunotherapy.

T-cell-mediated proinflammatory cell death and lysis in cancer

Renewable energy on the high seas – science-informed and indigenous knowledge-based recommendations for regulatory and governance challenges

The high seas are those marine areas under no State's jurisdiction. So far, all marine renewable energy (RE) activity is being conducted under State's jurisdiction. However, recent advances in technology are raising the prospect of carrying out RE activity on the high seas. Currently, only seabed mining activities in the Area have been regulated. The Area is the seabed and ocean floor beyond the limits of State's jurisdiction. From the legal viewpoint, the main gap is a lack of an international regulatory framework, informed by participatory mechanisms and supported by scientific evidence, for RE activities on the high seas, especially regarding their environmental and social impacts. 
The primary project objective (O) is to provide the scientific community and policymakers with science-informed and indigenous knowledge-based recommendations in support of the development of  RE regulation on the high seas. 
Two specific Os are set to complement the primary O, namely:
O1 To advance the use of systematic consultation processes that facilitates research at the crossroads of marine sciences and law. 
O2 To advance critical knowledge and understanding of environmental pressing issues comparable to the regulation of RE on the high seas, such as deep-sea mining in the Area.
A multistep innovative methodology will be adopted, by integrating marine scientific knowledge, consultative processes, and advanced critical research in the subject matter. A case study (interdisciplinary and participatory) involving marine scientists, indigenous and coastal communities and policy makers will be conducted onboard the Research Vessel KronPrins Haakon at the beginning of the project. The case study outcomes will be analysed through critical legal analysis to build a knowledge base for policy recommendations. 
The project will advance the PI’s career in an international research environment, allowing her to generate independent, high-quality, and reproducible results.




Optimization of Free Space Optical Communication Link based Drones for Search and Rescue Operations in the Arctic Region

The Arctic region is witnessing more frequent shipping accidents than ever which require accurate search and rescue operations. The existing communication systems use drones with radio frequency (RF) technology, which has limited bandwidth and cannot offer 4G/5G connectivity due to harsh weather constraints. It further limits the capacity of drones and affects the resolution of images and videos. The current research proposes to design free space optical communication (FSOC) link-based drones that can enhance connectivity between multiple drones and rescue ships as well as the capacity of drones to produce high resolution images and videos. The proposed FSOC-based drones can provide highspeed connectivity than the existing RF technology. The research will collect atmospheric turbulences data from the Arctic region and use it for designing the FSOC link. Furthermore, to enhance the capacity of FSOC-based drones, the research will design advanced multiplexing schemes (Mode Division Multiplexing and Orthogonal Code Division Multiple Access) and to ensure link stability, omnidirectional receiver will be designed. The research will further evaluate the performance of proposed FSOC link under the impact of various atmospheric turbulences. The expected outcomes of this research will lead to the optimisation of FSOC-based drones in expanding search areas and improving communication systems for SAR operations in the Arctic region.

Evaluation of thermohydraulic characteristic of printed circuit heat exchangers in pseudocritical region for supercritical CO2 cycle

Currently, 28.2% of the total EU-28 greenhouse gas emissions come from the power sector, a large contributor to greenhouse gas emissions. Consequently, the emphasis of the research in power generation has swung towards assessing highly efficient and greener power cycles. In this reference, the novel supercritical carbon dioxide Brayton cycle (sCO2-BC) is an ideal choice that outstrips other formally well-known power cycles (Brayton & Rankine cycles). In sCO2-BC, the role of the pre-cooler is critical. It serves as a sink to the power cycle and regulates the conditions at the compressor's inlet. The compressor's inlet temperature is intended to be maintained close to the critical temperature of carbon dioxide (CO2) to achieve greater cycle efficiencies. However, exceptionally higher values of the specific heat capacity of CO2 near its critical point (up to 40 times higher than water) require exceedingly high water flow rates on the cold side to achieve the desired exit temperatures of CO2. Consequently, the pre-cooler's pumping power requirements become high enough to deteriorate the cycle's performance. This problem can only be mitigated by exploring new channel geometries with enhanced thermohydraulic characteristics. Therefore, the proposed study plan to characterize the complex thermohydraulic characteristics in the pseudocritical region of CO2 using a multifaceted technique that includes, experimental, numerical, and machine learning techniques. The proposed work will provide a step forward to the success of sCO2-BC technologies that, in turn, will facilitate its integration with the green energy resources (generation-IV nuclear reactors and solar concentrated plants), helping to meet the EU's 2030 climate and energy framework goals of achieving at least 32% share for renewable energy.

Norge har under Parisavtalen påtatt seg en forpliktelse til å redusere klimautslippene sine med minst 55 prosent innen 2030 sammenlignet med nivået i 1990. Hittil har vi kun oppnådd 5 prosent av dette målet; vi har følgelig kun syv år på å redusere de resterende 50 prosent for å imøtekomme målene. For 2050 har vi satt oss enda større mål: å redusere klimautslippene med hele 90 prosent. Bakgrunnen for målene er at vi prøver å unngå de verste scenarioene FNs klimautvalg skisserer opp i sine rapporter. I tillegg har energiforbruket økt, og prognosene fra Statnett for ulike scenarier viser at energiforbruket skal fortsette å øke. Vi trenger følgelig mer energi. Dette har bidrat til at diskusjoner rundt kjernekraft i Norge er høyaktuelle og pågående. Norsk Kjernekraft AS har blitt opprettet med formål om å bygge Norges første kjernekraftverk. I tillegg ble det i fjor også bevilget 200 millioner kroner fra Regjeringen til et nytt senter som skal drive med nukleær forskning. Målet er å styrke den norske kunnskapsberedskapen på det nukleære området. Dette betyr at vi beveger oss i en retning hvor kjernekraft en dag kan bli aktuelt i Norge, og noen mener at dette er den eneste veien å gå hvis vi skal nå målene våre for 2050. Men i dag sitter vi med flere spørsmål enn svar, blant annet: Hvilken teknologi og leverandør burde vi velge? Er regelverket for snevert og strengt? Hvordan kan dette gjøres og samtidig ivareta sikkerhet? Hvordan tjener et kjernekraftverk penger?

Dette prosjektet skal svare på samtlige av disse spørsmålene i en detaljert og omfattende analyse. Her bruker vi grunnlagsdata til å vurdere dagens forskning opp mot hvordan industrien i andre land opererer, og ut ifra dette forsøke estimere hva risikoen knyttet til å bygge kjernekraft som industri i Norge er. Prosjektet sikter på å gi et så helhetlig bilde som mulig slik at vi kan gjøre oss opp en mening basert på fakta; om kjernekraft passer inn i miksen av det som utgjør norsk energi.

Denne prosjektbeskrivelsen skisserer forskningen Vala Maria Valsdottir (omtales herunder som stipendiaten) skal utføre innenfor sin doktorgradsavhandling. Prosjektet skal være en del av Senter for nukleær forskning (SNF) som fikk midler vinteren 2023.
Ph.d.-prosjektet er initiert av Inmeta Consulting AS, som igjennom denne ph.d.-stillingen vil bli en del av SNF. Inmeta planlegger en prosjektperiode på fire år, hvor stipendiaten arbeider 75 % med ph.d.-prosjektet og 25 % med vanlig virksomhet hos Inmeta. 
Prosjektet skal undersøke muligheten for kjernekraft som industri i Norge. Dette er både en samfunnsaktuell problemstilling samt en som medlemmene i SNF er interessert i å utforske. Stipendiaten kommer derfor til å samarbeide med alle aktørene som er involvert i senteret og benytte forskningsdata fra dem. Dette gjelder da spesielt Institutt for energiteknikk (IFE) som har mest grunnlagsdata som er relevant for dette prosjektet.
Kandidaten ferdigstilte en masteroppgave høsten 2020 i kjernefysikk på Universitetet i Oslo (UiO) og har derfor gode og relevante grunnkunnskaper for å ta på seg et slikt prosjekt. I tillegg har kandidaten tre års erfaring innenfor energibransjen, og er derfor oppdatert på industrien og forstår deres problemstillinger godt.

Er kjernekraft aktuelt for Norge?

Applied Biocatalysis is the development through science and engineering of useful biological catalysts and their commercial applications. The BNCM 2024 conference has an intention to gather approx. 100 international and national scientists from academia and industry in addition to PhD students from the international community. BNCM 2024 will be the 7th in this series of meetings with attendees from both academia and industry presenting and discussing the newest research in enzyme catalysed reactions in other media than water. The conference series was started in 1986 by professors Hans Tramper and Urs von Stockar, University of Wageningen, the Netherlands, and has later been chaired in Russia, Italy and Germany before Elisabeth Jacobsen at NTNU was give the honor of chairing the conference.  Collaboration in biocatalysis research has been supported by EU Frameworks as three subsequent COST actions. The first action, COST Action D25 "Applied Biocatalysis. Stereoselective and environmentally friendly reactions catalysed by enzymes " (2001-2007) was initiated and chaired by professor Thorleif Anthonsen, NTNU, the founder of the Biocatalysis Group at NTNU, which the project leader of this conference now chair. The strategy of applied biocatalysis fits well under the definitions of white biotechnology and Sustainable chemistry (Suschem) and fits also well with the EU Green Deal Strategy.

7th International Conference on Biocatalysis in Non-Conventional Media

InterNASH - An intercellular-pathway therapeutic for non-alcoholic steatohepatitis

End-to-End Green House Gas (GHG) Monitoring Service

Sustainable cultivation of polychaetes as feed in aquaculture

Midlene fra FRINATEK-Fri prosj.st. mat.,naturv.,tek fordelt på år

Midlene fra FRINATEK-Fri prosj.st. mat.,naturv.,tek fordelt på fylker

Midlene fra FRINATEK-Fri prosj.st. mat.,naturv.,tek fordelt på fagområde

Prorektor

ECMS is an annual scientific conference under the responsibility of European Council for Modelling and Simulation. This is an international conference of good reputation within this field and is visited by scientists and industry representatives from all  over the world. The conference usually counts about 200 delegates, sometimes almost 300. Submitted articles to the conference are peer-reviewed and published in conference proceedings on Level 1.

AAUC has contributed with papers regularly at the ECMS con ferences for many years. For this year's conference in Koblenz, AAUC has been asked to contribute with its own track including track chair and International Program Committee (IPC). Three scientific articles from AAUC have been accepted for publication an d will be presented by the respective authors. Moreover, AAUC has been asked by the ECMS board to host the conference next year 2013. This is a great honour and unique possibility for our scientific staff to build relations with international capacities i n the field of modelling and simulation.

Modelling and simulation permeates both educational and research activities at AAUC, with a particular focus on development of simulators for marine operations. Bachelor students and master students in AAUC's rece ntly approved master program in simulation and vizualisation to start up in 2013 complete their theses on these topics through projects with industry partners. Add PhD students and research staff, it appears hosting the ECMS 2013 conference is a perfect f it for AAUC strategic and long-term plans for research and education.

In addition to building relations and attracting future scientific personnel, hosting ECMS 2013 will improve public relations of the town of Aalesund, AAUC, and related industry and bu siness. In turn, this can attract more engineering students to AAUC's bachelor and master programmes and also lead to a higher number of paper submissions by AAUC and partners.

Support for hosting the 27th European Conference on Modelling and Simulation (ECMS 2013)

Matrix er et forskningssenter for klinisk behandling (FKB) med ambisjon om å forlenge livene og forbedre livskvaliteten til pasienter med kreftformer som vanskelig lar seg kurere. Mer enn 38 000 mennesker fikk en kreftdiagnose i Norge i 2022. Selv om de fleste pasientene blir kurert, er kreft likevel dødsårsak nummer en i Norge, og i fjor døde over 11 000 personer som følge av kreft. I løpet av de siste årene har vi sett viktige forbedringer innen flere kreftdiagnoser, med bedret prognose, men dessverre er noen kreftsykdommer fortsatt svært vanskelige å behandle effektivt.

Det har vært en positiv utvikling i diagnostikk, behandling og oppfølging av kreftpasienter i løpet av de siste årene. Pasienter lever generelt lenger med sin kreftsykdom i dag, også mens de får behandling, takket være fremskritt innen diagnostikk, behandling og oppfølging av kreftpasienter i løpet av de siste årene. Livskvalitet, symptomlindring og funksjonsnivå er viktig, og MATRIX skal derfor iverksette systematisk digital symptomkartlegging og utvikle nye, digitale pasientsentrerte pasientforløp. Den digitale løsningen utvikles i samarbeid med DNV Imatis, og fire sykehus i Norge (Ålesund, Førde, Skien og Oslo) er per i dag med i dette utviklingsarbeidet. Det planlegges nå for testing av en prototype.

For å kunne bidra til å bedre prognosen til kreftpasienter i fremtiden, er et av senterets fokusområder utvikling av ny diagnostikk. Dette inkluderer blant annet medikament-sensitivitetsundersøkelser der ulike medikamenter prøves på kreftceller fra pasienter for å undersøke hvilke som er mest effektive for den individuelle pasient. I tillegg undersøkes nytten av analyser på blodprøver, proteiner og andre molekyler for å kunne tilby en mest mulig persontilpasset behandling. Senteret bruker også radiologiske bilder, og undersøke om bruk av kunstig intelligens kan bidra til mer effektiv og presis diagnostikk.

Et overordnet mål i MATRIX er å tilby så mange pasienter som mulig behandling i en klinisk studie. Det er etablert et nasjonalt nettverk som inkluderer 16 helseforetak med kreftavdelinger, og senteret har en mekanisme for å støtte partnersykehus som behandler pasienter i MATRIX kliniske studier. Kliniske studier innen pasientsentrert behandling er også relevant for senteret.

MATRIX har vært operativt i ett år, og en senterkoordinator har vært ansatt siden oppstarten. I løpet av 2023 har senteret i tillegg ansatt en professor II ved OsloMet (20% stilling), og det er rekruttert syv forskere og stipendiater i de ulike arbeidspakkene. Et innmeldingsskjema der partnere i senteret kan melde inn nye kliniske studier er opprettet og er tilgjengelig fra senterets nettside. En nasjonal ledergruppe diskuterer månedlig innmeldte studier. MATRIX har også etablert et styre med Sigbjørn Smeland, leder av kreftklinikken ved OUS, som styreleder og et Scientific Advisory Board med fem internasjonalt anerkjente klinikere og forskere med ekspertise innen presisjonsmedisin og kreftforskning. Videre har MATRIX i samarbeid med OsloMet opprettet et nytt masteremne (MAVIT5800): Innføring i kliniske studier for helsepersonell. Det første kurset høsten 2023 var fulltegnet med venteliste og med deltakere fra hele landet. MATRIX har også i samarbeid med OUS og ACTA Oncologica arrangert en stor konferanse i Oslo innen presisjonsonkologi i september 2023, Nordic Precision Cancer Medicine Symposium. Konferansen hadde 20 verdensledende foredragsholdere fra Australia, USA og Europa, og til sammen deltok 260 personer på arrangementet. Nyheter og annen informasjon fra MATRIX publiseres jevnlig på senterets nettsider: http://www.matrix-fkb.no. Senteret bruker også sosiale medier og sender ut nyhetsbrev hvert kvartal.

In MATRIX, we will take advantage of on-going large national precision cancer medicine initiatives, the national tumor groups, the national initiatives in patient-centered care and the unique infrastructure for clinical trials to facilitate development and implementation of next generation cancer care. 

Diagnostics: We will develop new diagnostic methods in molecular profiling (-omics), drug sensitivity screening, immune system characterization, PROMs and AI tools for analysis of images and clinical real-world data. Collaboration with the newly established national infrastructure for precision diagnostics will enable systematically and rapid testing of the clinical benefit of diagnostic tools in the ongoing precision medicine trial IMPRESS-Norway, which will be further developed in MATRIX. 

Treatment: We will develop and test new treatment strategies in clinical trials. We will test novel combination of drugs based on newly establish diagnostic tools to overcome resistance. Integration with the newly establish Centre for Advanced Cell Therapy will allow us to test novel approaches for cell therapy.

Patient Centered Care: Experience from the ongoing precision medicine initiatives in Norway clearly shows the need for tools that ensures that patient preferences and patient communication is integrated into the treatment decision. We will therefore take advantage of ongoing research project on e-Health solutions for integrating patient preferences into the decision process.

Participation of the established large clinical trial network of MATRIX involving most hospitals in Norway with a cancer division will ensure access for patients and competence building across the country. A clinical trial engine will be established to ensure competence building (regulatory, logistics etc.) for advanced clinical trials (e.g. cell therapy) to facilitate future trial capacity and establishing Norway at the forefront of coming developments in cancer therapy.

Multimodal Approach Targeting treatment Refractory cancers usIng neXt generation technologies and trials

Norsk senter for hodepineforskning (NorHead) NorHead har hatt et svært hektisk og produktivt første år i drift. Det har vært jobbet intensivt med å få opp infrastruktur, inkludert NorHead Forskningsregister. Det er publisert 30 vitenskapelige artikler og senteret her hatt en rekke aktiviteter for fagfolk og for almenheten. Pasientkonferansen med 250 deltagere ble avholdt i september. NorHead har i 2023 fått tildelt i overkant av 50 millioner kroner i nye forskningmidler. I tillegg er NorHead koordinator på en større EU søknad hvor svar vil foreligge i 2024. Av høydepunkte fra forskningen, har vi ved registerforskning identifisert at kolesterolsenkende medisiner har en sannsynlig migreneforebyggende effekt. Dette ble presentert på den internasjonale hodepinekonferansen i Seoul og presentasjonen ble også trukket frem i "Highlight" sesjonen. På bakgrunn av disse resultatene vil vi starte to nye studier (RCT) med tilsammen 750 pasienter i 2024 hvor vi vil rekruttere fra hele landet. Studien CandMig hvor candesartan ble testet ut som forebyggende ved migrene inkluderte siste pasient nummer 450 i november. Nurse intervention Trial som skal inkludere 400 pasienter med hodepine for å evaluere effekten av bedre og med effektiv oppfølging av pasienter startet. Publikasjoner på sikkerhet ved bruk av medisiner som brukes som mirgreneforebyggende i svangerskap har ført til nye europeiske retningslinjer fra det Europeiske legemiddelverket. På bakgrunn av forskning i senteret ble det i 2023 startet et nytt spin-off selskap.

Headaches disorders are among the most common and disabling diseases worldwide. Yet, they are poorly understood and under-emphasized in government policies, with few novel therapeutic options being advanced. At present, there are few initiatives at an international scale aimed at improving patients' situations. The 2018 National Brain Health Strategy identified headaches as a topic with large unmet needs. Thus far, little has been done. We have identified three main research areas, directly addressed by the secondary objectives, that together serve the overall objective and ambition of NorHEAD.

Within the first research area, we will conduct clinical trials leading to evidence-based new and improved treatment options for headache disorders. We will perform an ambitious large-scale pragmatic study with an aim to construct a decision-support system for choosing effective migraine treatment. The trial will be complemented by a meticulous collection of paraclinical biomarkers to facilitate neurobiological understanding and treatment optimization. Moreover, we will establish new treatments for the neglected pediatric migraine population, develop a new eHealth intervention for medication overuse headache, investigate and establish non-pharmacological interventions including biofeedback and structured lifestyle interventions, develop and establish new botulinum toxin treatment paradigms for chronic migraine and tension-type headache, and establish new surgical options for chronic cluster headache and refractory trigeminal neuralgia.

Within the second research area, we will exploit the rich health register databases in Norway, using unique epidemiological approaches to identify demographic and genetic markers of etiology and responsiveness, repurpose drugs and evaluate societal impact.

Finally, we will exploit machine learning to develop prescriptive models, enlighten disease etiology and treatment mechanisms, and enable clinical individualized decision-support tools.

Norwegian Headache Research Centre

REMEDY – Forskningssenter for behandling innen revmatologi og muskelskjelettsykdommer ble 2022 etablert som nytt Forskningssenter for klinisk behandling. Diakonhjemmet sykehus er vertsinstitusjon og senteret har fire tilknyttede partnere: Oslo Universitetssykehus, Universitet i Oslo, Norsk Revmatikerforbund og stiftelsen MAGIC. Formålet med REMEDY er å utvikle fremragende behandling og behandlingsstrategier innen revmatologi og muskelskjelettsykdommer gjennom en bred tilnærming til forskningsfeltet. 

Forskningen er organisert i syv arbeidspakker med følgende tema: 1) Randomisert kontrollerte klinisk studier som tester ulike aspekter ved behandling, inkludert medikamenter, kirurgi, behandlingsstrategier, fysisk trening og tilnærminger til beslutningsstøtte 2) Identifikasjon av biomarkører og genetiske/epigenetiske markører for behandlingseffekt og alvorlighet av sykdom, samt karakterisering og stratifisering av tidlig sykdom 3) Forståelse av smerte-mekanismer for å kunne optimalisere behandling av smerter  4) Utvikling og evaluering av strategier for å oppdage, behandle og forhindre komorbiditet 5) Utvikle og undersøke brukervennlighet, effekt og kostnadseffektivitet av persontilpasset digital avstandsoppfølging 6) Evaluere langtidseffekt, arbeidsdeltagelse og helseøkonomiske konsekvenser av ulike behandlingsstrategier gjennom kobling til nasjonale registre 7) Helsekompetanse, etterlevelse av behandling og eHelse-strategier for å styrke pasientens evne til å mestre sin sykdom.

Gjennom disse varierte tilnærmingene vil man sikre utvikling av helhetlige pasientforløp, og bidra til en fremtidsrettet helsetjeneste innen fagfeltet. Brukermedvirkning er sentralt i alle arbeidspakker. REMEDY-senteret koordinerer også et nasjonalt nettverk av sykehusavdelinger og rehabiliteringsinstitusjoner, med intensjon om at det skal være lik mulighet for å delta i kliniske studier uavhengig av hvor i landet pasienten bor. 

I 2023 har man hatt felles arrangementer på tvers av senteret, samtidig som hver arbeidspakke har hatt egne aktiviteter. I mars gjennomførte man både et stort felles seminar for alle senterets forskere, og i tillegg et eget dedikert seminar for yngre forskere. Senterets forskere har bidratt aktivt til formidling av ny forskning inne feltet, både til allmennheten via blant annet massemedia og sosiale medier, til pasienter via egne arrangement, og til fagfolk. I juni 2023 var REMEDY en av arrangørene av Grønn Kongress, en viktig formidlingsarena for den aller nyeste forskningen innen revmatologi. Det er søkt finansiering til flere nye store studier, deriblant en rekke søknader som ikke er avgjort ennå. 

Flere av publikasjonene fra senteret har vagt betydelig internasjonal oppmerksomhet. Senterets forskere har i tillegg presentert nye resultater på en rekke store internasjonale kongresser innen de aktuelle fagfeltene, der de ulike prosjektene gjennomgående har blitt beskrevet som klinisk viktige og egnet til å endre behandlingspraksis. 

Muskel- og skjelettsykdommer er svært utbredt i befolkningen, og en hyppig årsak til nedsatt livskvalitet, tap av funksjon og redusert arbeidskapasitet. Resultatene fra forskningssenteret er ventet å ha store gevinster for individ og samfunn.

-Background and aim-
Rheumatic and musculoskeletal diseases (RMDs) affect one in four people and are a heterogeneous group of diseases associated with morbidity, reduced quality of life, increased mortality, and severe long-term pain and disability. The large individual and societal impact of RMDs underlines the need for comprehensive and coordinated actions to improve patient outcomes. 

-The REMEDY center-
The proposed center for treatment of RMDs (REMEDY) will have a broad interdisciplinary focus on all aspects of RMDs, from epidemiology, pathogenesis and disease mechanisms to factors that promote health and wellbeing. This will be addressed through seven work packages. The main focus will be high-quality, innovative clinical trials with direct impact on patient treatment, including the establishment of a clinical trial unit. The approach to RMD treatment will be further broadened by the inclusion of translational studies to optimize personalized treatment, targeted studies to better understand and treat pain and comorbidities, innovative approaches to remote monitoring, compilation of large registry studies for assessment of longitudinal health outcomes, and the development and assessment of empowerment-oriented self-management programs. A national clinical consortium of collaborating study centers will be essential for trial conductance, dissemination of knowledge and implementation. National partners and international collaborators will have defined roles in the overall center organization. Funding provided for mobility and a structured approach for research career development will be implemented through the Young Researcher Program.  

-Relevance and benefit to patients and society-
The establishment of the REMEDY center will evolve a strong existing research environment, giving researchers the possibility to pursue new ambitious project ideas with significant potential to evolve the management of RMDs.

REMEDY – Center for treatment of Rheumatic and Musculoskeletal Diseases

Neuro-SysMed er et forskningssenter for klinisk behandlingsforskning innen multippel sklerose (MS), Parkinsons sykdom (PS), amyotrofisk lateral sklerose (ALS) og demens. Senteret har Haukeland universitetssjukehus som vertsinstitusjon, i samarbeid med Universitetet i Bergen og Haraldsplass Diakonale Sykehus. Det overordnede målet for Neuro-SysMed er å etablere nye behandlinger som kan bremse sykdomsutvikling, lindre symptomer, eller bedre pleie innen disse sykdommene. For å oppnå dette målet gjennomfører senteret nasjonale og internasjonale kliniske studier, kombinert med translasjonsforskning. Data og prøvemateriale fra studiene vil også inngå systemmedisin-analyser som integrerer multimodale studiedata med mål om å klassifisere pasienter i henhold til underliggende sykdomsmekanismer og behandlingsrespons, samt å utvikle biomarkører for persontilpasset behandling.

Innen MS, gjennomfører senteret 13 kliniske studier og prosjekter. Tidlig høyeffektiv behandling studeres i OVERLORD-MS studien som sammenligner effekt og sikkerhet av rituksimab (RTX) og okrelizumab (OCR) ved ny-diagnostisert MS. Denne videreføres i OCR til RTX bytte-studien som evaluerer effekt og bivirkninger ved bytte til rituximab. Sykdomsgjennombrudd med behov for bedre behandling studeres i RAM-MS studien som undersøker effekten av autolog hematopoietisk stamcelletransplantasjon sammenlignet med andre standard høy-effektive behandlinger ved MS med terapisvikt. Materiale fra disse studiene brukes i en biomarkørstudier for persontilpasset anti-CD20 (RTX) og HSCT behandling. En annen biomarkørstudie studerer MS-hjernevev med fokus på mikroglia-aktivering i kronisk aktive MS-lesjoner. 3TR-IMI-Horizon studien er også en biomarkørstudie for MS-behandlingsrespons. COVID-19 VAKSINE studien undersøker hvordan MS-medisiner, særskilt RTX, påvirker både klinisk og immuneffekter av Covid-19 vaksinasjon. Progressiv MS studeres i SMART-MS som undersøker om autologe mesenkymale stamcelle kan reparere skader som har oppstått ved progressiv MS. NORSEMAN-MS studien undersøker om nikotinamid ribosid kan bremse sykdomsutvikling ved progressiv MS. FlowOX-MS studien undersøker om pulset undertrykksbehandling i bena, kan lindre spastisitet og smerte ved MS. Resultatene videreføres til en placebokontrollert skandinavisk studie. TAF-MS studien vil undersøke om tenofoviralafenamidefumarate kan påvirke kronisk Epstein-Barr virus infeksjon hos MS pasienter, og om dette kan påvirke MS-sykdommen. 

Innen nevrodegenerasjon (PS, demens og ALS) gjennomfører senteret 18 kliniske studier og prosjekter, hvor flere er omtalt her. Vår tidligere publisert NADPARK studie har utpekt NAD-tilskudd som en mulig behandlingsstrategi for nevrodegenerasjon og dette utforskes i flere studier på tvers av alle sykdommene. NR-SAFE studien ble nylig fullført og viser at høydose NR-behandling med 3000 mg er trygg og gir symptombedring ved PS. NO-PARK studien undersøker om NR-behandling kan bremse sykdomsutviklingen ved PS, mens NO-PARK-extension undersøke langtidssikkerhet av NR-behandling over flere år. N-DOSE og N-DOSE AD skal bestemme den optimale doseringen av NR ved PS og Alzheimers sykdom, respektivt, mens NADbrain er en farmakokinetikk studie som skal kartlegge hvordan NAD nivåer endrer seg i blodet og hjernen etter inntak av NR, slik at døgndosefordeling kan bestemmes. NADAPT studien undersøker om NAD-tilskudd kan bremse sykdomsutviklingen ved atypisk parkinsonisme tilstander og skal inkludere pasienter fra Norge, Frankrike og UK. HYDRA er en såkalt «multiarm multistage clinical trial» der flere medikamenter skal testes samtidig. NO-ALS-I er en fase II studie som undersøker om behandling med NR og pterostilbene kan bremse sykdomsutviklingen ved ALS, og forlengelsesstudien (NO-ALS-II) undersøker langtidssikkerhet av denne behandlingen. ALS-LTMV er en oppfølgingsstudie som skal undersøke effekten langtids mekanisk ventilasjon har på livskvaliteten til pasienter med ALS.  
STRAT-PARK er en observasjonsstudie med formål å dele inn PS og andre parkinsonismer i undergrupper etter bakenforliggende årsak, slik at skreddersydd behandling kan utvikles og testes. STRAT-COG og STRAT-ALS er tilsvarende observasjonsstudier med formål å implementere persontilpasset medisin Alzheimers sykdom og ALS, respektivt. NADage er en fase II behandlingsstudie som undersøker om NAD-tilskudd kan forbedre alders-relatert skrøpelighet, inkludert kognitiv dysfunksjon.
I området for systemmedisin, har ParkOme-prosjektet kartlagt molekylære profiler fra 1.300 hjerner fra pasienter med PS og andre nevrodegenerative sykdommer, og vi har identifisert en ny subtype av PS som forventes publisert i løpet av 2023/2024. Arbeidet med å utvikle kliniske biomarkører pågår. Flere cellemodeller har blitt utviklet og blir brukt for å oppdage og teste nye behandlinger i PARKdrug prosjektet. Vi er også godt i gang med vårt in silico medikament-søk, DRONE-prosjektet, som drar nytte av de nasjonale norske registrene.

Central Nervous System (CNS) diseases affect one in three people during their lifetime and are leading causes of death and disability. Despite more than two centuries of scientific endeavor, minor advances have been gained in understanding and treating most CNS diseases; consequently, patients confront a future of progressive disability and premature death with treatments that are mostly symptomatic. Since demographic studies show that patient numbers will continue to grow, our failure to make any significant impact means that CNS diseases are now the major challenge to health care provision. 
Our proposed Center for Clinical Research (FKB) will integrate a centralized national hub enabling and supervising clinical trials in neurology and innovative Systems Medicine approaches, to addresses the unmet needs of patients with the most common and debilitating CNS diseases in a systematic and all-encompassing fashion. 
Our groundbreaking concept comprises four highly integrated and complementary activities: 1) A multidisciplinary Neurological Clinical Trial Unit (NTCU) will enable nationwide access to cutting-edge clinical trials for patients with CNS disorders, investigators/researchers and the industry. 2) Patients recruited to our trials will enter a unique Systems Medicine pipeline, which will provide standardized assessment and precision stratification, followed by highly personalized experimental treatment and care interventions. 3) In parallel, our cutting-edge translational node will integrate the powerful Norwegian registries and cutting-edge networks-biology, emerging from patient samples, with innovative disease models in order to nominate novel therapeutic targets and generate the next generation of therapies. These will be fed back into the clinical node for testing in novel clinical trials. 4) Positive results will trigger our drug development and commercialization pipeline under the leadership of our expert innovation team and infrastructure at the FKB.

FRINATEK-Fri prosj.st. mat.,naturv.,tek

Support for hosting the 27th European Conference on Modelling and Simulation (ECMS 2013)

Tildelt: kr 0,25 mill.

Sammendrag

Budsjettformål:

FRINATEK-Fri prosj.st. mat.,naturv.,tek

Finansieringskilder

Temaer og emner