NAFALM - The Norwegian Research School in General Practice

Etter ni års drift (2013-2021) kan vi konstatere at Forskerskolen i allmennmedisin har betydd mye for hele det akademiske allmennmedisinske miljøet i Norge, både ved å skape et fellesskap og et faglig nettverk på tvers av universitetene og ved å befeste og tydeliggjøre fagets grunnlag for stipendiatene. Hovedmålet med en forskerskole i allmennmedisin har vært å utvikle og styrke ph.d.-utdanningen i allmennmedisin gjennom samarbeid. Dette må sies å være oppnådd nettopp gjennom det gode samarbeidet mellom partnerinstitusjonene, hvor utviklingen og driften av skolen har vært et felles løft for alle fagmiljøene. I tillegg skulle en forskerskole sikre rekrutteringen av fremtidige allmennmedisinske forskere, fremme et kreativt og bærekraftig miljø, lage et nasjonalt miljø for teori- og forskningsmetodeutvikling egnet i allmennpraksis og stimulere ph.d.-kandidaters mobilitet nasjonalt og internasjonalt. Alle disse målene kan sies langt på vei å være nådd. Vi ser at skolen har skapt et felles faglig og sosialt fellesskap for stipendiatene, på tvers av profesjoner. De fleste stipendiatene er allmennleger, men det er også sykepleiere, psykologer, tannleger, fysioterapeuter og ulike mastere blant skolens studenter. Bredden har vært berikende for miljøet og gitt nye faglige perspektiver. 30 av studentene har fått støtte til forskningsopphold eller kurs i utlandet, av kortere eller lengre varighet, før pandemien satte en stopper for dette. Kurset «Den allmennmedisinske kanon» har blitt et faglig flaggskip for skolen. Målet med NAFALMs kanon-kurs er å gi deltakerne kjennskap til banebrytende litteratur innen allmennmedisinsk fagutvikling og forskning. Kurset strekker seg over et år, og innledes på skolens høstsamling, deretter følger nettsamlinger gjennom vinteren, før det avsluttes med en eksamen i form av at studentene presenterer en artikkel de selv anser som kanonisk for faget. Organisering Forskerskolene som er finansiert av NFR har valgt ulike modeller for hvordan skolene er lagt opp. NAFALM har valgt en modell som er kullbasert, og vi tror at dette har bidratt til å styrke samholdet mellom studentene. Vi har hatt ett opptak pr år, og i løpet av disse årene har vi tatt opp 118 studenter fordelt på ni kull. Til nå har 43 % av stipendiatene disputert, og mange er underveis eller i sluttfasen av sitt ph.d.-arbeid. De har blitt godt kjent med hverandre gjennom sitt forskerskoleløp, og ulike kurs og samlinger har også bidratt til at man har blitt kjent både på tvers av kull og med seniorveiledere fra alle de fire medisinske fakultetene. Opplegget har vært så vellykket at uteksaminerte stipendiater har tatt initiativ til å opprette et alumni-nettverk som deltar på vår årlige NAFALM-samling. Et fullt ph.d.-løp tar tre år, men stipendiater i allmennmedisin er en spesiell gruppe. Mange tar sin doktorgrad på deltid, gjerne ved siden av en travel fastlegepraksis eller annen klinisk praksis. Dette gjør at tiden det tar å fullføre en doktorgrad blir lengre enn for andre stipendiater. Stipendiattilværelsen kan være ensom hvis man bor og arbeider langt fra det universitet man er tilknyttet. Et faglig fellesskap og kontakt med andre stipendiater er viktig for stipendiatene. Vi har siden oppstarten hatt nettbasert undervisning i tillegg til ordinære samlinger og kurs. Stipendiatene har kunnet delta på undervisningen nesten uansett hvor de har befunnet seg. NAFALM-samlingen hver høst har vært forskerskoleoppstarten for våre ferske kull, og disse tre dagene sammen har gjort dem sammensveiset og lagt grunnlaget for at nettkursene har fungert så godt. NAFALM-samlingen Høstsamlingen har blitt navet i Forskerskolen. Her treffes ferske og mer erfarne stipendiater, alumnier, veiledere og gjester fra det allmennmedisinske akademiet i både inn- og utland. Gjensynsgleden er stor og praten går løst. Vi har hatt spennende foredragsholdere på våre årlige plenumsforelesninger på NAFALM-seminaret. Vi har bl.a. hatt besøk av Iona Heath, Stewart Mercer og Anna Stavdal, som alle har holdt plenumsforelesning og deltatt på andre aktiviteter på seminarene. Lancet-redaktør Stuart Spencer har sammen med Jørund Straand lært stipendiatene hvordan de skal få artiklene sine akseptert i internasjonale tidsskrifter. Andreårsstudentene har presentert postere og fått tilbakemeldinger, og sisteårsstudentene har imponert med diskusjoner om kanoniske allmennmedisinske artikler og som doktorand eller opponent på minidisputaser. I tillegg til det årlige NAFALM-seminaret og de påfølgende webkursene, har vi gjennomført flere tematiske kurs som har gitt ECTS-poeng, de fleste med utgangspunkt i stipendiatenes egne prosjekter. Vi har hatt kurs i kvalitativ metode, systematiske oversikter, statistikk, samt multimorbiditet og randomiserte kontrollerte studier, i tillegg til ulike dagseminarer og workshops. En god del veiledere har også deltatt på kursene våre.

NAFALMs kurs har en tydelig vinkling mot forskningsutfordringer i allmennmedisinen og supplerer de mer generelle ph.d.-kursene. Kursene har mye egenaktivitet og bruk av eget forskningsprosjekt og bidrar til å styrke faglig identitet. NAFALMs aktiviteter har bidratt til internasjonalisering, spesielt gjennom internasjonale forelesere samt kurs og forskningsopphold i utlandet. Det nasjonale samarbeidet i NAFALM i utviklingen av forskerskolen har vært et felles løft for fagmiljøene. Så å si samtlige aktuelle stipendiater deltar. Det har vært et stort engasjement fra de allmennmedisinske universitetsmiljøene når det gjelder utvikling av skolen. NAFALM bygger nettverk mellom veiledere og stipendiater fra hele landet, der mange av stipendiatene jobber deltid som allmennleger og flere er bosatt langt unna universitetsbyene. Gjennom forskerskolen får de et nettverk som de kan bygge videre på i sin karriere både som forskere og i sitt kliniske arbeid i kommuner og primærhelsetjeneste.

This is a joint application from all academic general practice environments in Norway: Universities of Oslo, Bergen (including two units at UNI health), Tromsø and Trondheim (NTNU). The application describes a research school in medicine tailored for gene ral practice and coordinated from UiO. As underlined by the recent NFR-evaluation report, the present general practice units are small, have ageing faculties, and are lagging behind when it comes to national and international research collaboration. Tod ay, no optional ph.d. courses excist tailored for the general practice setting. The proposed research school will provide a national arena with a menu of relevant courses, seminars, workshops to make up the optional training for general practice ph.d. can didates. The school will represent a huge step forward by creating real and virtual meeting places, both nationally and internationally. Autumn 2013, we aim to enroll the first group of ph.d. candidates and run the first courses. Candidates should be in f irst part of their projects and enrolled in the ph.d. program at their home department. The programme will include a mandatory and an optional part. Courses will be held on the four sites. The curriculum will be gradually expanded corresponding to at leas t 20 ETCS points when the school is fully established. The school will be led by a steering committee representing the four sites, a ph.d. candidate,an international representative, and the school's director (50% position). A website including information , news, virtual class rooms and administrative features will be established. Administrative positions will bee 50% in Oslo (day-to-day work, website etc) and 20% positions (course administration etc) at the different sites. The school aim to include measu res to improve supervising quality. Internationalization will include candidate and teacher mobility and guest lecturers. International contacts are already established but will be developed further.