NanoNetwork - Norwegian PhD Network on Nanotechnology for Microsystems - Phase 2

Nano-Network ble etablert høsten 2009 med utgangspunkt i Forskningsrådets første utlysning av Program for nasjonale forskerskoler - med formål å heve kvaliteten og gjennomføringskraften i norsk forskerutdanning. Vår forskerskole ble initielt (fase I) finansiert gjennom Forskningsrådets program for nanoteknologi og nye materialer (NANOMAT) og deretter videreført for en periode på 6 år med støtte fra Program for nasjonale forskerskoler (fase II). De institusjonelle partnerne i forskerskolen har vært: NTNU Universitetet i Oslo Universitetet i Sørøst-Norge (Campus Vestfold) Universitetet i Bergen (fra 2011) Universitetet i Tromsø (fra 2018) SINTEF Digital Nano-Network har gjennom prosjektperioden understøttet doktorgradsutdanningen i Norge på områdene nanovitenskap og «engineering» av nano- og mikrosystemer gjennom tettere kontakt mellom partnerinstitusjonene og lettere tilgang for kandidatene til state-of-the-art forskningsinfrastruktur (nasjonalt og internasjonalt). Prosjektet har videre bidratt til å styrke tilgangen på høyt kvalifiserte kandidater til norsk mikrosystemindustri og sette fokus på nanovitenskap og mikro-/nanoteknologi innen akademia, instituttsektor og forvaltning i Norge. Fra oppstarten av Nano-Network - fase II (januar 2014) har 85 medlemmer av forskerskolen disputert for doktorgraden, flere av disse innmeldt i nettverket under fase I (2009-2013). 150 nye PhD-kandidater er kommet til siden oppstart av fase II, hvorav 123 fortsatt var registrert som medlemmer ved utgangen av 2019. Disse var pr 1.1.2020 kommet ulike langt i doktorgradsløpet, men disputerer nå ut gjennom inneværende år. Kandidatenes forskningsprosjekt varierer fra vekst og karakterisering av nye materialer for mikrosystemanvendelser til design, karakterisering og pakking av mikro- og nanosystem, herunder design av ASICs for slike system. Vi anser at forskerskolens virke har bidratt til økt vitenskapelig kvalitet på doktorgrads-arbeidene innen dette fagområdet, primært i kraft av økonomisk støtte for tilgang til moderne forskningsinfrastruktur - herunder gjensidig bruk av laboratoriefasiliteter tilhørende de enkelte partnerne i nettverket, støtte til bruk av NorFab-laboratoriene og for tilgang til store internasjonale forskningsfasiliteter - som diverse synkrotronkilder i Europa, Amerika og Asia. Forskerskolen har også bidratt med støtte til «prototyping» av integrerte kretser i internasjonale industrilaboratorier (Fabs). Med økonomiske insentiv fra Nano-Network har partnerinstitusjonene etablert flere PhD-kurs innen mikro- og nanosystemteknologi. Disse er gjort tilgjengelig for medlemmer av forskerskolen uavhengig av eget studiested gjennom intensiv undervisning over en periode på 2-3 uker, der forskerskolen har dekket reise og opphold for tilreisende kandidater. Vi har også gitt reisestøtte til medlemmer av forskerskolen for gjennomføring av lab-kurs i regi av NorFab-laboratoriene. Et viktig samlingspunkt for forskerskolens medlemmer har vært vår årlige Workshop, med rundt 100 deltakere, nå seinest i Tromsø 2019. Disse konferansene har fungert som en viktig treningsarena for kandidatene til å presentere sine prosjekt og til å legge fram resultatene av egen forskning. Gjennom forsker-skolens løpetid (2010 ? 2019) har vi registrert en betydelig kvalitetsheving på kandidatenes presentasjoner i form av foredrag og «posters». Forskerskolen har videre gitt økonomisk støtte til deltakelse på internasjonale konferanser til medlemmer for presentasjon av egne forskningsresultat. Vi har også støttet kortere forskningsopphold for PhD-kandidater ved utenlandske universitet/forskningsinstitutt, deltakelse på internasjonale vitenskapelige sommer- og vinterskoler, samt arrangement av seminar og konferanser med internasjonal deltakelse ved våre partnerinstitusjoner. Utover spesialiserte kurs og tiltak for nettverksbygging og formidling av kandidatenes forskning, har forskerskolen også støttet mindre utstyrsanskaffelser og nødvendig forbruksmateriell som bidrag til gjennomføring av PhD-prosjekt med svak finansiering, Forskerskolens nytteverdi som ledd i PhD-utdanningen består primært i det akademiske nettverk som er etablert gjennom prosjektet for kontakt, erfaringsutveksling og samarbeid innen nano- og mikrosystemteknologi i Norge. Vi mener videre å ha bidratt til en heving av den vitenskapelige kvaliteten på PhD-avhandlingene gjennom forskerskolens ulike støtte-ordninger, herunder gjensidig bruk av laboratorieinfrastruktur, lettere tilgang til internasjonale forskningsfasiliteter og bistand til kortere utenlandsopphold for kandidatene i samarbeidende forskningsgrupper. Våre støtteordninger har også bidratt til bedre utnyttelse av de omfattende investeringer i moderne laboratorieinfrastruktur for nanovitenskapelig og -teknologisk forskning som har funnet sted ved partnerinstitusjonene siden årtusenskiftet.

Forskerskolen «Nanoteknologi for mikrosystem» (fase II) har bidratt til å styrke kvalitet og vitenskapelig nivå i PhD-utdanningen på dette fagfeltet i Norge gjennom samarbeid på tvers av lærestedene, ved gjensidig bruk av forskningsinfrastruktur og tilgang til internasjonale forskningsfasiliteter, samt økt internasjonalt samarbeid. Forskerskolen har bidratt til økt synlighet av kandidatenes forskning gjennom støtte til aktiv deltakelse på nasjonale og internasjonale konferanser, invitasjon av forskere utenfra til vår Workshop og til seminar/konferanser støttet av forskerskolen. Videre har forskerskolen bidratt til at de over 100 PhD-medlemmer av forskerskolen som så langt har disputert og er gått videre til næringsliv, instituttsektor og akademia har fått et nettverk de vil kunne dra nytte av fremover. Ytterligere 100+ kandidater innmeldt de seneste år vil disputere over 2-3 år og sikre viktig tilgang på høykompetent arbeidskraft innenfor en innovasjonstung sektor av norsk industri.

This proposal supports a national network on graduate training in applied physics/physical electronics directed at the development of novel nanotechnology devices and microsystems with improved performance and functionality upon down-scaling to nanosize d imensions. The portfolio of PhD research projects includes design, modelling, fabrication, and packaging of microsystems, as well as growth, manipulation, processing, and fundamental studies of the physical properties of mesoscopic structures for a variet y of nano- and microsystems applications, developed to deal with challenges in health and environment, safety, renewable energy technologies (incl. microenergy harvesting), telecommunications, and transportation. The partners of the Nano-Network consortium are NTNU w/research groups at Dept. of Physics and Dept. of Electronics and Telecommunications, Univ. of Oslo w/research groups at Dept. of Physics and Dept. of Informatics, Univ. of Bergen w/research groups at Dept. of Physics and Technology, Buskerud and Vestfold University College w/research groups at Dept. of Microsystems Technology, and Sintef IKT Microsystems and Nanotechnology. The national center of expertise NCE Microsystems in Vestfold is affiliated as associate partner. The Nano-Network thus includes all academic institutions in Norway offering graduate training in this field of science and engineering, and serves to provide a strong link between academic research and the Norwegian microsystems industry.