Research School on Peace and Conflict

Forskerskolen i fred og konflikt organiseres som et samarbeid mellom Universitetet i Oslo (UiO), Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og Institutt for fredsforskning (PRIO). Målsettingen for forskerskolen har vært å utdanne en ny generasjon fred- og konfliktforskere og å danne et sterkt nettverk av doktorgradsstipendiater og veiledere innen tverrfaglig freds- og konfliktforskning i Norge og internasjonalt. Skolen tilbyr forskerkurs og opplæring for ph.d.-stipendiater på tvers av fagdisipliner, og har fylt et tydelig behov i norsk og internasjonal forskerutdanning. Forskerskolen har bidratt til å styrke Norges posisjon som ledende innen internasjonal freds- og konfliktforskning. Forskerkursene har dekket ulike forskningsmetoder og en rekke tema fra pågående forskning ved de tre partnerinstitusjonene. Siden oppstarten som Nasjonal forskerskole i 2013 har skolen utviklet og tilbudt 38 ulike forskerkurs på 5-10 ECTS hver, med over 400 ulike deltakere fra mer enn 170 universiteter. Mange av disse har deltatt på mer enn ett kurs. Både medlemmer av forskerskolen og eksterne ph.d.-kandidater har deltatt på kursene. Deltakerne kommer først og fremst fra Norge, Skandinavia og andre europeiske land, men alle verdensdeler har vært representert. De tre siste årene har det vært en klar økende interesse fra studenter fra Nord- og Sør-Amerika, Asia og Afrika. Kursene har hatt emner som: International Mediation - Theory, Cases and Skills; Civil Resistance - Causes and Consequences; The Dynamics of Civil War and International Conflict; Governance, Identity and War; Security in the Arctic; Conflict Trends; the Anthropology of Humanitarianism; Migration Research; Business for Peace; Societal security in Europe; Beyond Transitional Justice; Religion, Conflict and Violence; Interconnections of Finance and Security; Nuclear Weapons; Humanitarian Action and the Protection of Civilians; Cyprus Course on Peace and Conflict; The Arab Spring; The Political Economy of Genocide; Gender, Peace and Security; Emerging Military Technologies; Civil Resistance in an Age of People's Uprisings; Qualitative Methods and the Study of Civil War; Advanced Qualitative Methods in Conflict Studies; Ethnographic fieldwork methodology; Process Tracing; Advanced Quantitative Methods; Advanced Social Statistics; og Methods in Critical Security Studies. 9 av kursene har blitt arrangert flere ganger. Kursene har hatt forelesere fra over 10 ulike fagdisipliner og minst 35 prosent av foreleserne har vært kvinner. Kursene har i hovedsak blitt utviklet gjennom samarbeid mellom forskere fra de tre partnerinstitusjonene, men også gjennom samarbeid med forskere fra andre forskningsmiljøer i Norge og utlandet. Medlemmer av forskerskolen har fått direkte adgang til forskerkurs, samt et sett med avhandlingsseminarer (symposier) og kursing i praktiske ferdigheter som skriving og presentasjon under veiledning av Lynn P. Nygaard - spesialrådgiver ved PRIO. Forskerskolen har avholdt 16 symposier siden 2013. Forskerskolens medlemmer tilbys også egne oversiktskurs i freds- og konfliktforskning ved PRIOs avdeling i Kypros, og gjesteforskeropphold ved PRIO i 1-2 måneder med mulighet for veiledning av PRIO-forskere. Per 2021 har skolen hatt 132 medlemmer. Ved utgangen av 2020 hadde 70 medlemmer disputert, og ytterligere 25 medlemmer har disputert, eller forventes å disputere, innen utgangen av 2021. 35 av medlemmene kommer fra UiO (fra 12 ulike institutter) og 15 fra NTNU. Resten kommer fra andre universiteter i Norge (8); Sverige (15); Danmark (11); Storbritannia (19); Tyskland (8); Nederland (6); Belgia (2); Italia (7); Sveits (2); Frankrilke (1); Irland (1); Canada (1); og Australia (1). Blant disse har 25 hatt ph.d.-prosjekter med direkte tilknytning til PRIO. Forskerskolen har inngått internasjonale samarbeidsavtaler med Universitetet i Uppsala (Department for Peace and Conflict Research), Københavns Universitet, University of California, Berkeley (USA), Sant'Anna School of Advanced Studies (Italia), Universidad de los Andes (Colombia) og Hitsosubashi University (Japan). For full oversikt over skolens aktiviteter og medlemmer, se http://www.peaceconflictresearch.org

Målet for forskerskolen i fred og konflikt har vært å utdanne en ny generasjon fred- og konfliktforskere og danne et sterkt nettverk av doktorgradsstipendiater og veiledere innen tverrfaglig freds- og konfliktforskning i Norge og internasjonalt. Til tross for økt interesse for fagfeltet blant studenter og i samfunnet, manglet et helhetlig utdanningstilbud og et nasjonalt forskningsnettverk innen freds- og konfliktforskning. Vi opplever at forskerskolen har lykkes med å skape et sterkt og varig faglig nettverk mellom stipendiatene tilknyttet forskerskolen, og mellom stipendiater og forskere ved institusjonene som driver forskerskolen og de sterkeste og mest relevante fagmiljøene internasjonalt. Forskerskolen har skapt viktige samarbeid for fremtiden mellom enkeltforskere og institusjoner, både innen forskning og i arbeidslivet. Vår vurdering er at forskerskolen i fred og konflikt har bidratt til å styrke Norges posisjon som ledende innen internasjonal freds- og konfliktforskning.

The research school will increase the PhD candidates knowledge of the basic scholarly and social conditions for working with, and understanding, questions of peace and conflict. This will also enhance the PhD candidates ability and skills when it comes to the understanding and treatment of theoretical questions and their implications for policy. In order to achieve this, the PhD candidates would be expected to familiarize themselves with current core themes and approaches within peace research. In additio n, they would be expected to know the history of peace research and how it has developed into a field of study which is rooted in core disciplines in social science. By attracting the best PhD candidates from the basic disciplines who are interested in th e peace and conflict implications of their respective areas of study, an additional expectation is that they will draw on and interact with studies in other disciplines and thereby expand and enrich their own work. This educational format will generate co operation between institutions and further exchange between different scientific disciplines and theoretical traditions. In turn, this will strengthen the multidisciplinary treatment of subjects within the field, and ensure that analyses and descriptions are finely nuanced. A research school in peace and conflict research will in a longer perspective contribute to the development of a critical mass of researchers who will have an independent and critical voice with regard to both method and theory, and th at will promote new knowledge about central questions within the field in ways which will also influence public opinion on these themes. The research school will also further cooperation between PhD candidates and senior researchers on relevant subjects w ithin the field, a main asset in securing vibrant and innovative research milieu.