HELSEVEL-Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester

I forbindelse med denne suksessfulle studien har vi publisert (noen er også under publisering) 19 KOSMOS-relaterte bidrag i 2017. KOSMOS-dataene er ikke bare brukt direkte av ph.d.-kandidater som er med i studien, Irene Asmul og Christine Gulla, som begge disputerer i 2018, men også av to forskerlinjestudenter (Torstein Habiger, Tony Elvegaard), andre ph.d.-kandidater ved Senter for alders- og sykehjemsmedisin (SEFAS) (Kjersti Blytt, Ane Erdal), to masterstudenter (Lillian Birkeland, NHH; Ingunn Fleten Mo, fysioterapi), to medisinstudenter (bachelornivå, UiB) (Jørgen Petersen, Ingrid Aurlien) og tre utenlandske ph.d.-kandidater (Marjan Laekeman, University of Bamberg, Germany; Charlotte Griffeon og Paulien van Dam, begge University of Leiden, Netherland). Hovedartikkelen i KOSMOS-studien er akkurat sendt inn og er til fagfellevurdering: Husebo BS, Ballard C, Aarsland D, Selbaek G, Slettebo DD, Gulla C, Aasmul I, Habiger T, Elvegaard T, Testad I, Flo E. A 9-month complex intervention of communication, pain assessment and treatment, medication review and activities versus control to improve the quality of life in nursing home patients (COSMOS): a cluster-randomized controlled trial. Kort fortalt er metoden en klynge-randomisert, enkel-blindet studie som inkluderer pasienter med og uten demens (N=723; 65 år) fra 33 sykehjem. Vi randomiserte 67 enheter som skulle enten motta omsorg slik de pleide, eller delta i intervensjonsgruppen der helsepersonalet mottok en standardisert utdanning og «på-stedet» opplæring over en periode på fire måneder og en oppfølging i måned ni. Primære utfallsmål var endring i livskvalitet (QUALIDEM, QUALID og EQ-VAS) fra starttidspunkt til måned fire. Sekundære utfallsmål var clinical impression of change (CGIC), den totale medisineringen, aktiviteter i dagliglivet (ADL) og ansattes stressnivå. Vi analyserte også effektiviteten av intervensjonen mellom oppstartstidspunktet og måned ni. Interessant nok fant vi at livskvaliteten ble redusert i intervensjonsgruppen sammenlignet med kontrollgruppen etter fire måneder når vi målte med QUALID (gjennomsnittlig endring 1·3, 95% CI 0·1 to 2·6, p=0·04) og QUALIDEM (-2·4, -3·8 to -0·9, p=0·002). Derimot viser en oppfølgingsanalyse fra fjerde til niende måned at intervensjonen hadde effekt EQ-VAS (p=0·003) og QUALIDEM total sum (p=0·01; omsorgsrelasjon p=0·02, positiv følelse p=0·04 og sosiale relasjoner p=0·01). Videre ble signifikante forbedringer demonstrert for noen av de sekundære utfallsmålene fra oppstartstidspunkt til måned fire (CGIG, reduksjon i medikamenter, agitasjon, depresjon og ansattes stress). Vi konkluderte at selv om livskvaliteten ble midlertidig redusert under aktiviteten i KOSMOS-intervensjonen ble denne reversert under oppfølgingen, sammenlignet med kontrollgruppen. Pasienter som var randomisert til intervensjonsgruppen mottok færre medikamenter og de ansatte rapporterte mindre stress og vurderte KOSMOS-intervensjonen som en klinisk relevant endring. I tillegg var det en signifikant reduksjon i agitasjon og depresjon som kunne bli gitt gjennom studien. De ikke-farmakologiske intervensjonene i vår studie var tilbud om et opplæringsprogram basert på prinsippet om opptrening av hverandre og tett oppfølging av sykehjemsansatte gjennom intervensjonsperioden. Resultatene er svært viktige for klinikere og andre interessenter fordi kombinasjonen av gjentatt kommunikasjon, smertevurdering og behandling, medikamentgjennomgang og aktiviteter kan endre hverdagspraksisene på sykehjem. Verdt å merke seg er at disse resultatene ble oppnådd i den skrøpeligste populasjonen med en gjennomsnittsalder på 87 og med en alvorlig grad av demens, multimorbiditet og polifarmasi. Alvorligheten av disse pasientenes tilstand ble understreket av at en av fem pasienter døde underveis i studien. Vi holder for tiden på med å utvikle en mobil applikasjon som vil inneholde relevante forskningsresultater fra KOSMOS-prosjektet og en beskrivelse av implementeringsprosedyrene. Formatet på applikasjonen gjør at temaene må presenteres på en konkret og lettfattelig måte. Applikasjonens målgruppe er ansatte på sykehjem, så vel som pasienter, deres pårørende og offentligheten for øvrig. Applikasjonen vil lanseres i løpet av februar 2018. Erfaringene fra KOSMOS er også grunnlaget for en ny forskningsrådsfinansiert studie LIVE@Home.Path for hjemmeboende personer med demens. Denne er igjen en forutsetning for en pågående søknad til en utlysning i Horizon 2020-programmet: Novel patient-centred approaches for survivorship, palliation and/or end-of-life care (SC1-BHC-23-2018). PALLIDEM-studien vil fokusere på PALLiativ omsorgsInnovasjon for hjemmeboende personer med DEMens. Sammen med forskere fra ni europeiske land, Australia og Japan, vil vi bruke erfaringene fra KOSMOS til å oppskalere forskning i primærhelsetjenestene, demensomsorgen, palliativ omsorg og innovasjon i Europa.

Nursing home (NH) patients have complex mental health problems, disabilities and social needs, compounded by widespread prescription of psychotropic drugs. To preserve their dignity and quality of life (HQoL) is an important goal of our society. This can only be achieved within NHs that offer high competent conditions of treatment and care. KOSMOS (Kommunikasjon, Omsorg i livets slutt, Smertebehandling, Medikamentvurdering, Occupational therapy, og Sikkerhet) is a practical intervention aimed to improve c linical and psychiatric challenges in NH patients. The KOSMOS intervention combines most effective research results to improve staff competence, and patients mental health, safety, HQoL, and to reduce psychotropic drug use and costs. The efficacy testing of KOSMOS includes systematic literature review, a 4 months pilot study, 1.5-year RCT, interviews with relatives, and a dissemination plan. Quantitative and qualitative measures will be collect at baseline, months 6, 12, 18, and after death (interviews). Development of manuals and education of trained NH therapists are planned. 380 patients, 65 and older, will be recruited from 20 NHs in Bergen, Stavanger, and Oslo. NHs will be randomized to either KOSMOS or current best practice. Outcome measures: CMAI, DEMQOL; NPI-NH; ADL; Cornell; MOBID-2; QUIS; psychotropic use; drug-related problems; pain and symptom management; fall-diary; cost-utility analysis (RUD-FOCA); hospital admission; and mortality. Statistical analyses include characteristics between 2 grou ps (Chi square, Mann-Whitney U), ANCOVA, ICC, p-values for each time-point and outcomes. Collaboration between researchers at the Universities of Bergen, Oslo, and Stavanger is established. Colleagues from the COST-Action TD1005, Karolinska University, St ockholm and Kings College, London are engaged in this RCT. They all worked active with the project plan, which apply for a project leader (50%) and 2 PhD candidates (100%).