The Evolution of Parliamentarism and Its Political Consequences

Aldri har det vært så mange demokratier som i dag, og aldri har en større andel av verdens befolkning levd under et mer eller mindre velfungerende, demokratisk styresett. Et flertall av disse demokratiene har parlamentariske regjeringer, det vil si regjeringer som hviler på tillit fra et flertall i nasjonalforsamlingen (Cheibub et al. 2014). Eller mer utfyllende: Regjeringen utgår fra og står til enhver tid ansvarlig overfor parlamentet, og mot et flertall i parlamentet (normalt underhuset i tokammersystemer) kan ingen regjering bli sittende. Det er stor institusjonell variasjon innenfor parlamentariske demokratier. Et hovedskille går mellom negativ og positiv parlamentarisme. Negativ parlamentarisme er kjennetegnet av at regjeringer ikke trenger noen form for uttrykt, positiv tillit i parlamentet før de tiltrer. I land med positiv parlamentarisme må regjeringen få støtte fra parlamentsflertallet i en innsettingsvotering før regjeringskontorene kan inntas (investitur). Det er etter hvert en stor litteratur om ulike former for presidentstyre, mens parlamentarismen er mye mindre utforsket. Særlig er den komparative litteraturen rudimentær og begrenset. Det har følgelig vært tre sentrale målsettinger med dette prosjektet: 1. Å videreutvikle begrepsmessig og analytisk det sentrale skillet mellom negativ og positiv parlamentarisme. Særlig oppmerksomhet vies de institusjonelle virkemidler regjeringen har til disposisjon mens den styrer, ikke bare innsettingsvoteringen helt i begynnelsen av dens levetid (f. eks. Rasch 2014). 2. Å klarlegge hvordan og hvorfor parlamentariske styreformer og instrumenter har utviklet seg over tid i alle deler av verden (f. eks. Rasch, Martin & Cheibub 2015; Cheibub, Martin & Rasch 2015). 3. Å analysere konsekvensene av ulike parlamentariske instrumenter, herunder effekten av regjeringsform og valgsystemer, i en stadig mer krevende, sammensatt og globalisert verden. Det gjelder særlig konsekvenser knyttet til styringskapasitet, opprettholdelse av regjeringskoalisjoner og krisehåndtering (f.eks. Søyland 2017; Rickard 2018; Høyland et al. 2017). Prosjektet har i høy grad anvendt og koblet tilgjengelige databaser, og supplert dette med egne, institusjonelle data innsamlet for spesielle formål. Prosjektteamet, i ulike kombinasjoner og/eller med forskjellige medforfattere, har publisert 73 vitenskapelige arbeider. Av disse er 67 i «poenggivende» publiseringskanaler, med 49 av dem (73 prosent) på nivå 2. Dette inkluderer følgende bøker: en Oxford Handbook of Legislative Studies (2014), artikkelsamlingen Parliaments and Government Formation (Oxford 2015), monografien Spending to Win (Cambridge 2018), artikkelsamlingen Constituent Assemblies (Cambridge 2018), monografien Legislative Assemblies (Oxford 2019), monomrafien The Institutions of Parliamentarism (under arbeid). Prosjektet har arrangert en rekke internasjonale workshops og konferanser, herunder flere konferanser om konstitusjonelle og historiske sider ved parlamentariske styreformer (i Oslo, Roma, Paris, Istanbul, Uppsala og New York), workshops i Salamanca 2014 (med samme tittel som prosjektet) og Pisa 2016 i regi av den europeiske statsviterorganisasjonen ECPR. På prosjektets nettside ved UiO ligger nærmere informasjon om publikasjoner og konferanser.

This project aims to fill a lacuna in the literature by examining the origins and consequences of the institutions of positive and negative parliamentarism. In positive parliamentarism, a majority is required to explicitly express its support for the gove rnment; in negative parliamentarism such an explicit expression of majority support is not required. Positive parliamentarism is characterized by a variety of instruments, related to both the making and breaking of governments and their governing capacity . We believe the distinction between the two regimes is crucial for understanding the way they operate. Yet, what we know about them is surprisingly sparse and rudimentary. Given that most democracies in the world have adopted some form of parliamentary i nstitutions, understanding the consequences of positive and negative parliamentary institutions is both theoretically and practically important. The goals of this project are: (1) to develop conceptually the distinction between positive and negative parli amentarism; (2) to provide an historical account of the emergence of parliamentary institutions, particularly those associated with positive parliamentarism; (3) to generate a comprehensive data set of parliamentary institutions for all countries in the; (4) to examine the impact of positive parliamentary institutions on the type and duration of government; the government's legislative capacity; coalition management; and the government's ability to respond to deep economic crises, such as the one that now afflicts Europe. The project departs from existing studies in that it provides a new conceptualization of parliamentary regimes; is based on cases that include but go far beyond Western Europe; and generates a complete database of historical and contempo rary institutions. Because this database fills an important information gap, we expect it will be widely used by scholars of comparative politics, political history, political economy and international relations.