Tilbake til søkeresultatene

FRIHUMSAM-Fri prosj.st. hum og sam

Musical Gentrification and Socio-Cultural Diversities

Tildelt: kr 7,3 mill.

Prosjektnummer:

222827

Søknadstype:

Prosjektperiode:

2013 - 2017

Midlene er mottatt fra:

Musikalsk gentrifisering og sosio-kulturell diversitet. I våre dager har det blitt vanlig at folk fra høyere sosiale lag og klasser ikke bare konsumerer høy kultur, men like mye det som tidligere ble ansett for å være lav kultur. I dette prosjektet har forskerne undersøkt hvorfor og hvordan det i løpet av noen tiår har skjedd en institusjonalisering og akademisering av bestemte former for populærmusikk i det norske og nordiske utdanningssystemet, i forskning og i kulturlivet generelt, mens andre deler av denne kulturen ikke har vært gjenstand for samme interesse. I prosjektet blir disse tendensene karakterisert som musikalsk gentrifisering, noe som innebærer at musikk som tidligere hadde lavere anseelse har blitt omfattet med ny interesse blant individer og grupper med med høyere status, men også at musikken opptrer i sosiale og kulturelle landskap hvor noe blir inkludert og noe annet blir ekskludert og hvor noen kan oppnå sosial og kulturell mobilitet ved hjelp av musikk mens andre ikke nyter godt av denne utviklingen. Prosjektets nettside: www.inn.no/MG Prosjektet er organisert i tre delprosjekter: 1. Akademisering og institusjonalisering av populærmusikk i høyere norsk musikkutdanning. I dette delprosjektet har forskerne undersøkt utviklingstrekk ved norsk musikkforskning, med vekt på hvordan og hvorfor noen musikkformer har blitt inkludert i akademia og noen har blitt ekskludert. Forskningsaktivitetene bestod av kartlegging, analyse og kategorisering av det totale antall doktoravhandlinger og masteroppgaver avlagt i alle musikkdisipliner i Norge fra 1912 til 2012 - i alt 1695 arbeider - samt kvalitative intervjuer med de veilederne som har bidratt mest aktivt til akademiseringen av populærmusikk. Materialet viser at siden 1970-tallet, da denne prosessen forsiktig startet, har populærmusikk i relativt stor grad blitt akademisert. I alt 404 avhandlinger, eller 23,8 % av det totale materialet, har en form for populærmusikalsk tilknytning. Resultatene viser imidlertid også at denne prosessen har medført noen begrensninger i akademisk åpenhet samt til at nye former for makt og hegemoni har oppstått. 2. Gentrifisering av countrykultur i Norge - en festivalstudie. Dette var et doktorgradsprosjekt hvor en stipendiat var tilsatt fra 2013 til 2016. Studien er et etnografisk arbeid med fokus på endringsaspekter ved programinnholdet og kjennetegn ved publikumssammensetningen til Norsk Countrytreff etter at festivalen fikk status som knutepunkt for countrysjangeren i Norge i 2012. Studien belyser hvordan et bestemt kulturpolitisk tiltak og autoritative kriterier for kunstnerisk kvalitet, nyskaping og publikumsutvikling kan prege en i utgangspunktet folkelig og kommersiell kulturhendelse og ekspressiv form. De empiriske dataene som danner grunnlag for den etnografiske analysen, er samlet inn gjennom bruk av både kvalitative og kvantitative metoder. Disse omfatter feltbaserte observasjoner, intervjuer, spørreundersøkelse og dokument-/tekstanalyse. Resultatene viser at festivalen i noen grad endret seg som en konsekvens av de prioriteringene som var lagt i kulturpolitikken. Dette ble stående i en viss kontrast til det som var interessant og attraktivt for festivalens tradisjonelle kjernepublikum. 3. Inkluderings- og ekskluderingsprosesser blant musikere med innvandrerbakgrunn i Norge. Dette var et toårig postdoktorprosjekt hvor det som ble undersøkt var hvordan identitet, kompetanse, handlingsrom og entreprenørskap som musiker, musikk- eller kulturaktør utvikles og utøves blant innvandrere i det norske samfunnet. Datainnsamlingen bestod av intervjuer med 12 musikere og deres lokale samarbeidspartnere, deltakende observasjon av relevante situasjoner, samt en etnografisk studie av det bredere musikkmiljøet i Oslo-området som disse inngikk i. Ved å anvende og videreutvikle begreper som "musikalitet", "assemblage", "musikalske baner" og "estetisk kosmopolitisk kropp", fikk studien fram individuelle, unike måter å forvalte den musikalske gentrifiseringen som fins i dette musikkmiljøet fra "innsiden". Studien viser at en pluralistisk og refleksiv tilnærming er nødvendig fra vertslandskulturens side for å takle det komplekse kulturelle mangfoldet på en måte som lar musikere med innvandrerbakgrunn utnytte og distribuere til fulle de ressursene de bringer med seg. Resultatene fra prosjektet kan ses her: http://eng.hihm.no/project-sites/musical-gentrification/publication-dissemination-and-communication

This project focuses and examines music's impact on social change and inclusion/exclusion processes, and hence, also, its tendency to exclude some people and groups when others are included, to retain somebody when it helps others' social mobility, and to taboo certain forms of music while others are gentrified. Thus, the importance of musical conditions underlying social change will be emphasized in their diachronic and synchronic aspects, especially regarding the intersecting facets of music as cultural ly diverse, as gendered, as mediated, and as deeply rooted in socio-economic class relations and tensions. To explore these issues, notions of musical gentrification, cultural omnivorousness and diversity will be employed and further developed. The proje ct is organised in three interconnected sub-studies - i.e. in the fields of music education and research, in relation to a music festival, and among musicians of immigrant origin - which are considered to be 'intensity cases' or areas of investigation tha t are rich in information and clearly exhibit the key questions of the project. The project design allows for both within-case as well as cross-case analyses. The expected outcome of the research is to provide relevant knowledge about the aesthetic and c ultural premises for the shaping of society and social development, as well as on how educational strategies and methods may improve and ensure integration and inclusion in society. Thus, it will provide relevant knowledge about crucial challenges facing society today, regarding the impact of music in society, culture, education and life project, to policy makers, the professional fields involved, and different user groups such as researchers, teachers, students, and cultural actors that operate within th is field. On this basis, the research results would have implications on the politics of education, culture and aesthetics, as well as for people's agency in society, education and their personal lives.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Ingen publikasjoner funnet

Budsjettformål:

FRIHUMSAM-Fri prosj.st. hum og sam

Finansieringskilder