De siste tiårene har vi sett en økt interesse, av både politisk og akademisk karakter, for hvordan religion kan bidra konstruktivt i konflikthåndtering og fredsarbeid. Mye av denne forskningen kan forstås som et tilsvar til fokuset på de veletablerte forbindelsene mellom religion og konflikt. Ett av resultatene er at vi nå har mer inngående kjennskap til hvordan lokale religiøse ledere kan bidra til å skape fredsfremmende sosiale kontekster. Vi vet imidlertid fortsatt lite om hva slags rolle trosbaserte aktører spiller i internasjonale konflikthåndteringsprosesser og hva som kjennetegner en trosbasert tilnærming til konfliktløsning i en internasjonal, tverrkulturell kontekst.
Trosbasert konflikthåndtering er et krevende felt å forske på fordi det er en praksis som befinner seg i grenselandet mellom forskjellige etablerte ’felt’, og dermed også akademiske litteraturer: trosbasert aktivisme, konflikthåndtering og internasjonale relasjoner. Det er dermed behov for en tverrdisiplinær tilnærming som både ser på mikro-praksisene innenfor trosbasert konfliktløsning så vel som slike praksisers påvirkning på diplomatiske institusjoner og internasjonal politikk.
En slik tilnærming generer mange interessante og viktige spørsmål med relevans både for teorier om internasjonale relasjoner og konflikthåndteringslitteraturen: Hvordan skiller metodene og praksisene til trosbaserte fredsmeklere seg fra mer konvensjonelle tilnærminger? Hva slags betydning eller mening blir den religiøse identiteten og/eller kompetansen til trosbaserte konfliktmeklere tildelt i en internasjonal kontekst, hvor den nødvendigvis blir de-kontekstualisert og ’applikert’? Hva er dens viktigste funksjoner? Hvordan posisjonerer trosbaserte fredsmeklere seg vis-à-vis offisielle diplomatiske institusjoner og aktører?
Dette prosjektet har to hovedmål. Først ønsker det å utvikle en praksis-orientert tilnærming til trosbasert konflikthåndtering gjennom å trekke på analytiske konsepter fra konflikthåndteringslitteraturen og praksisteori. Videre ønsker det å applikere dette rammeverket gjennom en case studie av det katolske bevegelsen Sant’Egidio, med hensikt om å generere ny kunnskap om trosbaserte aktørers tilnærming til konflikthåndtering og hvordan de påvirker internasjonal politikk.
The aim of the proposed study is to elaborate a historical analysis of dominant Algerian national identity constructions, since independence to the Arab spring. Identity constructions play a crucial role in politics because political decision makers depen d upon credible narratives about the identity about both self and others. National identity constructs like all identity constructs are historical products that serve particular ideological positions. Through decoding them we learn more about
those who de ploy them and whose interest they serve. The research hypothesis is that the Algerian regime struggles with a communicative breakdown with society at large the national identity construct they project no longer resonates with large segments of the populat ion. This has become increasingly evident with the regimes positioning vis-à-vis the Arab spring and rapidly changing political landscape in North African region. Through a closer examination of the regimes historic national identity construct the project seeks to examine the political and ideological underpinnings of the Algerian state and facilitate for a historically founded assessment of the current challenges.
