Strategies in dairy and beef production for meeting the demand of food based on a climate- and cost efficient use of domestic feeds

Bakgrunnen for dette prosjektet er Landbruks- og matmeldinga. I meldinga var det et overordna politisk mål om å øke norsk matproduksjon i takt med befolkningstilveksten, og bruk av nasjonale fôrressurser skulle vektlegges. Mål i prosjektet: 1) Kvantifisere sammenhengen mellom total mjølkeproduksjon og ytelse per ku og behovet for spesialisert kjøttproduksjon for å møte behovet for mjølk og kjøtt i de ulike scenario, 2) Evaluere potensialet for nasjonale fôrressurser i storfesektoren, og kvantifisere effekten av ytelsen per ku og veksthastighet i kjøttproduksjonen på behovet for import av fôr, 3) Kvantifisere virkningen av ytelsen per ku og veksthastighet i kjøttproduksjonen og produksjonssystem i mjølke- og kjøttproduksjonen på utslippet av klimagasser fra storfesektoren og per enhet produkt, 4) Klargjøre hvordan en best kan møte behovet for mjølk og kjøtt basert på en klima- og kostnadseffektiv bruk av nasjonale fôrressurser i mjølke- og kjøttproduksjonen. Fire scenarier for produksjon av mjølk og storfekjøtt i Norge i 2030 var basis for det videre arbeid; (A) Forlengelse av utviklingen vi er inne i (1500 mill liter mjølk per år= konstant), økning av storfekjøtt i takt med befolkningstilveksten (110 000 tonn ); (B) Økning av mjølk i takt med befolkningsveksten (1770 mill liter), storfekjøtt som under A; (C) Som (B), men basert på norske fôrressurser (60 % grovfôr på energibasis, og norskprodusert kraftfôr skal utgjøre minst 85 %; (D) Reduksjon i mjølkevolum (1230 mill liter ), konstant volum av storfekjøtt (80 000 tonn). I alle scenarioene ble det lagt til grunn en økning av ytelsen per ku på 0 % (som 2012), 1 % og 2 % per år fram mot 2030. Mål 1: Med konstant produksjonsmål for henholdsvis mjølk og kjøtt øker behovet for ammekyr med økt mjølkeytelse per ku. I scenario A vil en økning i ytelsen på 2 % per år medføre et behov for 240 000 ammekyr i 2030, altså en tredobling i forhold til i dag. Med et høyere produksjonsmål for mjølk (Scenario B og C) blir det produsert mer kjøtt fra mjølkekupopulasjonen sammenlignet med Scenario A, og behovet for ammekyr blir lavere. I scenario D med lave produksjonsmål i 2030, vil det med 2 % årlig økning i mjølkeytelsen per ku, være behov for bare 135000 mjølkekyr i 2030, men hele 165000 ammekyr. Hvor effektiv kjøttproduksjonen er, har stor innvirkning på behovet for ammekyr. Mål 2: Med en produksjon av mjølk og storfekjøtt i 2030 på dagens nivå eller lavere (Scenario D), oppnås best utnyttelse av de nasjonale fôrressursene ved lik eller lavere mjølkeytelse per ku enn i dag. Med produksjonsmål for mjølk og kjøtt i 2030 som i Scenario A, må mjølkeytelsen per ku fortsette å øke raskt med betydelig økt import av kraftfôr som resultat. Målsettingene om høy produksjon av både mjølk og kjøtt i 2030 (Scenario B og C) er neppe mulig å oppnå på tilgjengelig jordbruksareal. Mangel på protein er et viktig hinder for å kunne øke mjølk- og kjøttproduksjonen på storfe basert på norske ressurser. Resultatene ovenfor bygger på at avlingene av fôr og effektiviteten i mjølke- og kjøttproduksjonen i 2030 er som i dag. For å kunne produsere mer mjølk og kjøtt på norske fôrressurser, er det altså viktig å kunne høste mer fôr per arealenhet og ta ut potensialet som ligger i å øke effektiviteten i mjølke- og kjøttproduksjonen. Mål 3: Utslippet av klimagasser er ca 1 kg CO2 ekv/kg mjølk i gjennomsnitt, men med stor variasjon mellom regioner og gårdsbruk. Det er altså potensial for å redusere utslippene av klimagasser fra mjølkeproduksjonen. Utslippet av klimagasser fra kjøttproduksjonen er vel 18 kg CO2 ekv/kg slakt fra mjølkekupopulasjonen og i størrelsesorden 26 kg CO2/kg kjøtt fra ammekupopulasjonen. Med økt mjølkeytelse per ku skal det færre kyr til for å fylle produksjonsmålet, og dette er viktigste årsaken til at utslippet av klimagasser per kg mjølk går ned med økt ytelsesnivå per mjølkeku. Denne gevinsten blir imidlertid utlignet pga større utslipp fra kjøttproduksjonen. Mjølkeytelsen per ku har altså relativt liten virkning på utslippet av klimagasser fra storfesektoren samlet sett. Mål 4. De samlede driftsøkonomiske kostnadene for å produsere en bestemt mengde mjølk og kjøtt er lite påvirket av økt mjølkeytelse per ku. Det er også samme bildet på sektornivå når andre produksjoner som korn, potet, sau, svin og fjørfe holdes uendret. Siden de samlede tilskuddene øker i takt med økt mjølkeytelse per ku, tyder resultatene på at de samfunnsøkonomiske kostnadene øker noe når mjølkeytelsen per ku går opp og totalmengden av mjølk og kjøtt holdes på et bestemt nivå. Mjølkeytelse per ku på dagens nivå kan være mer lønnsomt i et samfunnsøkonomisk perspektiv enn en økt mjølkeytelse per ku. Prosjektet har klargjort viktige utfordringer i mjølk- og kjøttproduksjonen på storfe i tiden framover, og det har bidratt til betydelig kompetanseutvikling innen matproduksjon, ressursbruk og miljøpåvirkning.

The milk and beef sector is important in Norwegian agriculture. Recently, the Norwegian parliament approved that food production should increase proportionally with the demand of a growing population, and emphasized that the production should be based on a climate- and cost efficient use of domestic feeds. Increased milk and beef production can be achieved in various combinations of number of animals (dairy- and suckler cows) and production intensities. To find climate and cost efficient ways of producing the milk and beef, we need new knowledge especially on the effect of milk yield per cow on: the need for specialized beef production, the use of domestic feed resources, feed import and greenhouse gas emissions (GHG) from the cattle sector. In the presen t project, research institutions will co-operate with the Agro-industries to: 1 Quantify the relationship between total milk production and milk yield per dairy cow and the need for beef from suckler cow production to meet beef demand in various scenarios . 2 Evaluate the potential for domestic feeds in the cattle sector, and quantify the effects of milk yield of dairy cows and growth rates in beef production on the demand for imported animal feeds. 3 Quantify the effects of milk yield of dairy cows and gr owth rates in beef production and production system in dairy and beef production on GHG emissions from the cattle sector and per unit of products.4 Elucidate how to best meet the demand of milk and beef based on a climate- and cost efficient use of domest ic feeds in dairy and beef production. These sub-goals will lead to the achievement of the primary objective ?Develop a science-based approach for evaluating various intensities and production systems in dairy and beef production for meeting the demand fo r food based on a climate and cost efficient use of domestic feed resources?. The potential for enhanced value creation as a result of this project is considerable.