Behavioural adaptation, risk perception and vulnerable road users: Prediction of outcomes of Intelligent Transport Systems (ITS)

Prosjektet, i kortform kalt ITS4VRU, har fokusert på tre sentrale temaer: Sårbare trafikanter (fotgjengere, syklister og motorsyklister), intelligente transportsystemer (ITS), og atferdstilpasning. Både nasjonalt og internasjonalt har trafikksikkerhet for sårbare trafikanter blitt satt på dagsorden i de senere år etter å ha vært lavt prioritert i mange år. ITS, som har sin opprinnelse i bilindustrien, kom på dagsorden på slutten av 1980-tallet og har siden det blitt fokusert stadig mer og vokst kontinuerlig mht forskningsinnsats med årlige verdenskongresser siden 1994, og europeiske kongresser hvert år siden 2006. Behovet for mer systematiske oversikter i form av State-of-the-Art-vurderinger er betydelig. Det tredje sentrale temaet er atferdstilpasning, her avgrenset i forhold til ITS-systemer. Med «atferdstilpasning» menes den generelle evnen, skapt gjennom evolusjon, som mennesker kontinuerlig bruker i sitt møte med stadig skiftende omgivelser, både i og utenfor trafikk. Risikokompensasjon defineres som et spesialtilfelle av atferdstilpasningen, avgrenset til den tilpasning trafikanter kan gjøre når nye trafikksikkerhetstiltak anvendes, f eks i veitrafikken når biler med ABS-bremser kjøres på en måte som «spiser opp» den ulykkesreduserende effekten som var målsettingen med utvikling og anvendelse av dette tiltaket. Den generelle, overordnede problemstilling som ITS4VRU er organisert rundt, er en forening av disse tre temaene: Hvilke ITS-systemer fokuserer på fotgjengere, syklister og motorsyklister, hvilke virkninger har systemene på atferd og ulykker som involverer sårbare trafikanter, og hvilke atferdstilpasninger kan man eventuelt identifisere eller forvente i samspillet mellom de sårbare trafikantene og ITS-systemene. ITS-systemer som fokuserer på sårbare trafikanter, og som har potensielle trafikksikkerhetseffekter kan grupperes som følger: - I bil (f eks ABS, bremseassistent, autonom nødbrems, eCALL, forbedret hovedlys) - På motorsykkel (ABS, eCALL, forbedret hovedlys) - På syklist/fotgjenger (f eks et system som varsler en bilfører når syklist/forgjenger er i blindsoner for bilføreren) - Som del av infrastruktur: Belysning av gangfelt, signallysanlegg med sensorer som registrerer bevegelser og som gir fotgjengere prioritet, og aktivering av blinkende lys ved fotgjengeroverganger når fotgjenger skal krysse veien. «Å ikke bli sett» er en opplevelse som er felles for alle tre grupper av sårbare trafikanter. En hypotese her er at bilførere ser etter farer i trafikken og at faren for en bilfører er andre biler, ikke fotgjengere, syklister og motorsyklister. Sårbare trafikanter representerer stimuli som kan være for svake til at de får den nødvendige oppmerksomhet av bilførere. Det generelle tiltaket er å stimulere fremtoningen og forsterke bildet av en sårbar trafikant slik at denne oppfattes som mer pregnant i trafikken. Opplevelsen av ikke å bli sett er antakelig sterkest og opptrer hyppigere hos MC-førere enn hos syklister og fotgjengere. Her ser en da også konkrete atferdstilpasninger ved at mange MC-førere kjører med fjernlys i stedet for nærlys. Det kan kanskje være irriterende for en bilfører å bli blendet av lys fra en MC, man ser uvilkårlig vekk, men MC-føreren oppnår det som er tilsiktet: Han/hun blir sett. Egne tellinger foretatt på norske hovedveier kom til at 45% kjørte med fjernlys i 2013. I 2015 var andelen økt til 63%. Her ser man en atferdstilpasning hos MC-førere hvor de selv har innført et «tiltak»: Sterkere stimuli ved bruk av lys. En ser muligens en lignende tendens hos syklister ved bruk av mer intenst LED-lys, både blinkende og kontinuerlig lysende. Sikre tall på omfang finnes ikke, her trengs dokumentasjon gjennom mer forskning. Bruk av lys, spesielt blinkende lys, aktiverer orienteringsrefleksen. Tilbøyeligheten til å rette oppmerksomheten mot en plutselig lyd, lys, lukt og bevegelse er ikke viljestyrt, det er en refleks. Dette anvendes ved ITS-systemer som beskytter fotgjengere ved f eks fotgjengeroverganger der lys tennes og blinker når en fotgjenger er i ferd med å krysse veien i et gangfelt. Som nevnt er anvendelsen i virkelig trafikk ikke kommet langt nok til å kunne si noe sikkert om at atferdstilpasning forekommer, og i hvilken form den eventuelt forekommer. Det generelle spørsmålet er om et gitt system gir mer trygghet slik at oppmerksomheten overfor farer som truer kan bli blir nedsatt. Transportøkonomisk institutt har vært sentralt i gjennomføringen av prosjektet der forskerkolleger på avdeling for sikkerhet og miljø har deltatt. ITS4VRU har i hele prosjektperioden vært et assosiert prosjekt i SAFERs prosjektportefølje og har også vært presentert på konferanse-sesjoner arrangert av SAFER. TØI har siden juni 2015 sluttet seg til COST Action TU1407 Safe2wheelers som fokuserer på sikkerhet for motorsykler. Resultater fra ITS4VRU vil bli videreført på workshops arrangert av Safe2wheelers. Slik kunnskapsoverføring vil stå sentralt i COST-prosjektet 2015-2019.

Behavioural adaptation is the general ability that human beings possess and which has been of utmost importance for survival through evolution processes. When new technology are introduced, it is not uncommon to observe less than expected safety improvem ents, a phenomenon frequently referred to as risk compensation. The prime objective of the ITS-VRU project is to improve the safety of vulnerable road users, i.e. pedestrians, cyclists and motorcyclists, and to study behaviour adaptation and risk compens ation to Intelligent Transport Systems (ITS) aiming at increasing the safety of vulnerable road users. The project will initially describe the State-of-Art of the outcomes of ITS, acknowledging the fact that some measures are ambiguous regarding their eff ectiveness in reducing the number of accidents where vulnerable road users are involved. Some evaluations even indicate counter-intuitive results, i.e. that accidents may increase for some of the measures that have been implemented in the road system. The project will specifically address ITS as one basic hypothesis is that systems utilizing lighting may activate the orienting reflex and then contribute to improved outcomes of ITS. The project will collect empirical evidence from several angles and initia lly describe State-of-the-Art of Intelligent Transport Systems (ITS) by assessing their effects on accidents involving vulnerable road users. Three separate behaviour studies will focus on measures addressing pedestrians, risk perception and risk compensa tion among cyclists (field-experiment) and risk compensation among motorcyclists (field-experiment). The project will evaluate and assess user needs based on Norwegian, German, English and Dutch accident data-bases. These analyses will focus on aspects th at may reduce the intended outcomes and propose improvements of ITS if and when relevant. The project is proposed to contribute to theoretical development and better predictions of ITS by stating testable hypotheses