Role of demonstration projects in innovation: transition to sustainable energy and transport

Demonstrasjonsprosjekters rolle i innovasjon: Overgangen til bærekraftig energi og transport Antje Klitkou, NIFU Offentlig finansierte demonstrasjonsprosjekter skal bidra til læring og kommersialisering av ny teknologi i situasjoner preget av stor økonomisk, sosial og/eller teknologisk usikkerhet. InnoDemo-prosjektet har sett på demonstrasjonsprosjekter for bærekraftige energi- og transportsystemer, som fornybar elektrisitet, hydrogen og avansert biodrivstoff og biogass. Studien belyser hvordan slike prosjekter har bidratt til å støtte overgangen til mer bærekraftige energi- og transportsystemer, og hvordan de bør videreutvikles. Blant læringspunktene som fremheves er at demonstrasjonsprogrammer må være villige til å støtte prosjekter som fremstår som usikre, og de bør gi støtte til en bred portefølje av demonstrasjonsprosjekter for å kunne prøve ut forskjellige alternativer parallelt og dra nytte av læring på tvers. Forsøks- og demonstrasjonsprosjekter i Skandinavia I det eksisterende energi- og transportsystemet forekommer, i tillegg til teknologisk usikkerhet, ofte systemiske tregheter som hindrer bruk og spredning av nye bærekraftige løsninger. Markedsmekanismene klarer ofte ikke å overkomme denne systemiske tregheten på egen hånd, og dersom klimaendringene skal begrenses er det nødvendig med politiske støtteordninger av typen demonstrasjonsprosjekter. Begrepet demonstrasjonsprosjekt brukes ulikt og omfatter både offentlig finansierte prosjekter og bedriftsinterne prosjekter. I InnoDemo-prosjektet forstås demonstrasjonsprosjekter som eksperimenter som adresserer usikkerhet relatert til blant annet teknologi, kostnader, miljø og sosiale og politiske aspekter. Vi har konsentrert oss om demonstrasjonsprosjekter som mottar offentlig støtte og som nærmer seg markedsintroduksjon. Disse kan omfatte: • pilotanlegg • akademiske storskala testlaboratorier • demonstrasjonsanlegg • subsidierte feltforsøk og tester for å forbedre prestasjonsevne og redusere kostnader • permanente store testsentre Demonstrasjonsprosjektene vi studerte etterstrebet en balansegang mellom å styrke konkurransedyktighet og å nå energi- eller klimamål. De hadde en rekke ulike formål, deriblant verifisering av teknologi, nettverksbygging og læring. 433 demonstrasjonsprosjekter ble startet i Skandinavia mellom 2002 og 2012, hvorav 224 var i Danmark, 107 i Norge og 102 i Sverige. Disse prosjektene mottok støtte fra nasjonale eller regionale støtteprogram i de tre landene. I alle landene vektla de fleste prosjektene teknologisk usikkerhet, med mål om å bevise teknisk gjennomførbarhet. Usikkerhet relatert til offentlig aksept, miljømessig gjennomførbarhet og institusjonelle tiltak var lite vektlagt, noe som samsvarer med tidligere funn i andre land. Også klare forskjeller mellom landene ble funnet. I Sverige og Norge ga programmene mer støtte til læringsprosesser, mens de danske prosjektene oftere hadde som mål å bevise muligheter for å kommersialisere en teknologi eller å redusere kostnadene for å bygge, drifte og vedlikeholde den demonstrerte teknologien. I de norske prosjektene ble dessuten bidrag til nettverksbygging prioritert høyere enn i Danmark og Sverige. Forskjellene mellom de nasjonale virkemidlenes prosjektmål kan forklares med at programmene har forskjellige målgrupper. Eksempelvis må transportrettede programmer i større grad rette seg mot andre samfunnsaktører enn bedrifter og forskningsorganisasjoner. Dermed blir det å utvikle offentlig aksept og institusjonell forankring i de lokale og regionale prosjektene viktige mål. Ulike deltagermønstre landene imellom Det er ulikheter landene imellom med hensyn til hvilke andre aktører enn bedrifter som er mest aktive i demonstrasjonsprosjektene. I Sverige og Norge spiller lokale myndigheter og kommunale bedrifter en viktig rolle – aktører som er mindre viktige i Danmark. I Norge ser vi en ikke-statlig organisasjon (NGO) blant de mest sentrale aktørene, mens det ikke er tilfelle for de to andre landene. Forskningsorganisasjonene er sentrale i alle de tre landene. I Norge er det hovedsakelig forskningsinstitutter som er involvert i demonstrasjonsprosjekter ved siden av bedriftene, mens det i Danmark og Sverige er snakk om universiteter. I Danmark retter programmene stor oppmerksomhet mot samarbeid mellom private og offentlige aktører. Samarbeidet skjer hovedsakelig som konsekvens av politiske prioriteringer, men det viser seg at slikt samarbeid sikrer gjennomføring av prosjektene, og at samarbeidsprosjekter mellom private og offentlige aktører også har en større effekt per investert krone. I Norge viser utviklingen at store bedrifter som er knyttet til det fossile regimet (olje- og gassindustrien), over tid er blitt mindre sentrale i nettverkene. I Sverige har imidlertid bilindustrien bevart sin posisjon, siden den har potensial for og interesse av omstilling og prøver å tilpasse seg den økende etterspørselen etter miljøvennlige kjøretøy. De norske prosjektene utmerker seg m

The aim of this project is to gain a better understanding of the contributions of demonstration and trial projects and dedicated programmes to transitions to sustainable energy and transport. Such contributions can be categorized as outcomes, effects and impact. Against this background, we have following research questions: 1. What are the main contributions of Scandinavian demonstration and trial projects and programmes to sustainable energy and transport transitions? 2. How should the governance of suc h projects and programmes be developed to further support their contribution? The project is organised in five work packages. WP1 will analyse the existing literature on demonstration and trial projects, public procurement of such projects and studies o n the impact of R&D programmes which have a focus on demonstration. The results will be a major input for the other work packages, giving clear definitions and a working set of indicators. WP2 will construct an inventory of past (2002-2012)demonstration a nd trial projects for sustainable energy and transport in the Scandinavian countries. WP3 will include a survey of demonstration and trial projects and measurement of their outcomes. Both success and 'failed' cases will be included. Social network analys is will provide insights on the importance of the projects for collaboration patterns. WP4 will carry out focus groups and interviews with relevant participants and stakeholders in demonstration and trials projects. The focus groups will concentrate on N orway to discuss the results and governance implications of WP3. WP5 will synthesise main results to provide an assessment of the effects of demonstration projects and trials, governance conditions for successful scaling up and consequences this process m ay have on the market introduction of new technologies. The WP will include a workshop where the relevance of the results for future policy development will be discussed and a policy brief.