The Impact of Research-Based Spin-offs: an assessment of FORNY supported firms in Norway

Utvikling og effekter av forskningsbaserte bedrifter Einar Rasmussen, Universitetet i Nordland Det er ingen tvil om at universiteter og andre offentlig finansierte forskningsmiljøer kan gi opphav til nye bedrifter som kommersialiserer forskningsresultater. Flere amerikanske universiteter, som MIT og Stanford, kan vise til en rekke eksempler på bedrifter som med opphav i forskningsmiljøene har utviklet seg til betydelige virksomheter. Her hjemme finnes det også flere eksempler, slik som søkemotorselskapet FAST og farmasiselskapet Algeta, som begge har blitt kjøpt opp for milliardbeløp. Slike bedrifter bidrar til verdiskaping gjennom direkte økonomisk avkastning til bedriften og samfunnet. Hvordan forskningsbaserte bedrifter kan stimuleres, er et spørsmål som har fått økende interesse i forsknings- og innovasjonspolitikken. FORFI-prosjektet ‘The Impact of Research-Based Spin-offs: an assessment of FORNY supported firms in Norway’ belyser utviklingen av forskningsbaserte bedrifter i Norge. Behov for økt kunnskap om utviklingsprosessene i forskningsbaserte bedrifter Myndigheter i de fleste land har brukt lovendringer og finansielle virkemidler for å stimulere til mer kommersialisering av forskning. I denne sammenhengen er Norge et typisk eksempel gjennom tiltak som for eksempel endringene i universitets- og høgskoleloven og arbeidstakeroppfinnelsesloven i 2003, den påfølgende oppbyggingen av teknologioverføringskontorer ved norske universiteter, og økte bevilgninger gjennom Forskningsrådets FORNY-program. Prosjektet ‘The Impact of Research-Based Spin-offs: an assessment of FORNY supported firms in Norway’, er et samarbeid mellom Universitetet i Nordland, Nordlandsforskning og NTNU, og har som formål å generere ny kunnskap om utviklingsprosessene til forskningsbaserte bedrifter samt økonomiske og samfunnsmessige effekter av denne formen for kommersialisering av forskningsresultater. Siden FORNY-programmet er landsdekkende og har vært i kontinuerlig drift siden 1994, er tilgangen på historiske data om kommersialisering av forskning i Norge relativt god. Prosjektet har systematisert ulike informasjonskilder for å kartlegge utviklingen i og resultatene fra de forskningsbaserte selskapene som er rapportert inn fra TTO-er og forskningsparker i Norge fra 1994 til 2012. På grunn av den lange tidsperioden og god tilgang på ulike datakilder, gir dette materialet unike muligheter til å studere hvordan bedriftene utvikler seg og dermed også hvorfor noen lykkes mens andre ser ut til å feile. Gjennom FORFI-prosjektet har prosjektteamet og et 10-talls masterstudenter samlet inn og bearbeidet et rikt datamateriale som danner grunnlaget for en rekke studier og doktorgradsarbeid i årene som kommer. I det følgende vil noen foreløpige resultater presenteres og diskuteres. Hvilken effekt har lovendringer og TTOer? Prosjektet har sett på om lovendringer på nasjonalt nivå og etablering av et teknologioverføringskontor (TTO) på universitetsnivå har noen effekt på antallet bedrifter som etableres med utgangspunkt i et universitet og kvaliteten på disse bedriftene . En analyse av sammenlignbare data om forskningsbaserte bedrifter fra universitetene i Italia, Norge og Storbritannia viser at både lovendringer og etablering av TTO-er medfører at flere bedrifter etableres, men den gjennomsnittlige kvaliteten på disse bedriftene synker. Dette kan tyde på at universitetene er i stand til å tilpasse seg nye forventninger om å øke kommersialiseringsinnsatsen, men at denne tilpasningen er mer symbolsk en substansiell. Disse resultatene er kanskje ikke så overraskende, siden det å utvikle en forskningsbasert vekstbedrift er særdeles krevende og avhenger av langsiktig innsats fra mange aktører. Studier av suksessfulle universiteter viser at forskningsbaserte nyetableringer støttes av et økosystem som det har tatt flere tiår å bygge opp. Det er med andre ord klart at universiteter som har en god historikk på å utvikle forskningsbaserte bedrifter også er de som lykkes med dette i framtiden. Det virkelig krevende spørsmålet er hvordan universiteter som tidligere har begrenset erfaring med kommersialisering kan lykkes i å frambringe vellykkede bedrifter basert på forskningen. Lange utviklingsprosesser For å kunne iverksette de riktige tiltakene, er det avgjørende å forstå utviklingsprosessen til forskningsbaserte bedrifter. Entreprenørskapslitteraturen gir mange relevante perspektiver på hvordan nye bedrifter oppstår og utvikles. Entreprenørskap handler blant annet om håndtering av usikkerhet. Forskningsbaserte bedrifter kan sees på som en ekstrem variant av nyetableringer fordi usikkerheten er høy langs mange dimensjoner. For det første er teknologien som kommersialiseres ofte i en tidlig fase og kunnskapen som ligger bak i en ‘akademisk’ form. Dette krever en betydelig innsats i produktutvikling, produksjon og logistikk for å industrialisere teknologien før den kan anvendes kommersielt. For det andre er markedet ofte uklart eller lite utvikle

This project addresses the lack of systematic research on the long-term impacts of new ventures created to commercialize scientific research, so called research-based spin-offs (RBSOs). Given the prominence given to RBSOs in current research and innovatio n policies, and the substantial amount of resources used to promote these firms, the limited knowledge about their impacts is an impediment to the design of efficient policies and support mechanisms. An internationally unique database will be created base d on an extensive archive providing historical documentation of RBSOs in Norway over the last two decades and combined with existing register data, and hand collected supplementary information. This novel combination of data sources and methods makes it p ossible to overcome methodological weaknesses of current research related to only considering surviving firms, the time span needed to measure the development and impact of RBSOs, the biases resulting from excluding mergers and acquisitions and the limita tions of relying on successful single university cases. This approach makes it possible to explore largely unaddressed research questions such as: What is the link between initial research base and resources (e.g. financing) and the long-term performance of RBSOs? Do the most successful RBSOs become acquired? What are the economic and societal impacts of RBSOs? How can these impacts be measured? Implications of the study will inform the discussion about whether the prominence given to RBSOs in research an d innovation policy is warranted, how the economic and societal impacts of RBSOs could be measured, and how government policies and support initiatives to promote the growth and potential impacts of RBSOs should be designed. The project is a collaborative effort comprising leading national and international researchers in the area of academic entrepreneurship.