Tilbake til søkeresultatene

NORRUSS-Nordområdene og Russland

Combined effects of Petroleum and the Environment in bivalves from the Norwegian-Russian Arctic

Tildelt: kr 4,2 mill.

Prosjektet har fokusert på tre vanlige skjell med en forskjellig utbredelseshistorie i Arktis og nordlige deler av Atlanteren; haneskjell (Chlamys islandica) som er vanlig i hele Arktis og som har blitt fisket kommersielt på Svalbard, blåskjell (Mytilus sp) som først nylig har blitt observert på Svalbard og det litt mer sørlige o-skjellet. Med utgangspunkt i disse tre artene har vi sammenliknet utbredelse, økofysiologi og adferd i tre viktige områder: Kvitsjøen i Russland, Nord-Norge og Svalbard. En detaljert beskrivelse av biologien og livssyklus, i tillegg til etablering av såkalte ?baseline? verdier av biomarkører over et helt år og på forskjellige lokaliteter, har gitt et unikt innblikk i hvordan disse artene varier i rom og tid. Endringer i slike baseline verdier hos blåskjell ble testet eksperimentelt i et forsøk med økologiske relevant mengder marin diesel ? forsøket målte både vekst og eventuell endringer i reproduksjon, noe som er viktige faktorer for å utarbeide trygge retningslinjer for håndtering av eventuelle utslipp av marin diesel. Prosjektet har også hatt et fokus rettet mot å forstå den moderne innvandringshistorien til blåskjellene som er funnet på Svalbard. Blåskjell var vanlig på Svalbard i de varmeste periodene etter siste istid, sist for ca 1000 år siden under vikingtiden. I moderne tid ble det for første gang observert blåskjell på Svalbard i 2004. Hvorfor og hvordan de har kommet til Svalbard har blitt forklart på flere måter; noen har ment at blåskjell har levd på Svalbard i såkalte relikt-populasjoner helt siden siste istid, og at skjellene er av samme art som de vi finner i for eksempel i deler av Alaska ? Mytilus trossulus. Andre har hevdet at de har spredt seg via Golf-strøm systemet, og at det er den Europeiske Mytilus edulis vi i dag finner på Svalbard. Atter andre har ment at blåskjell har spredt seg til Svalbard via skipstrafikk, enten via ballastvann eller organismer som er festet på skipsskrog. Selv om den siste forklaringen vanskelig lar seg bekrefte / avkrefte, så har populasjonsstudier av blåskjell samlet inn på Grønland, Svalbard, Nord-Norge, Island og Russland entydig vist at blåskjellene på Svalbard er nærmest beslektet med populasjonene langs kysten av Nord-Norge, og at de mest sannsynlig har spredt seg nordover via vest-Spitsbergen strømmen (nordligste del av Golfstrøm systemet). COOPENOR har som prosjekt bidratt til økt samarbeid og integrering av miljøkunnskap mellom Norge og Russland, og av de viktigste bidragene prosjektet kan skilte med er en økt og bedre samordnet kunnskapsbase for en kunnskapsbasert forvaltning av marine økosystem i nord.

The Arctic has recently become a centre of attention with increasing human activities and warming of the climate affecting the marine ecosystem. In this context of increasing anthropogenic pressure in an ecosystem considered fragile and pristine, there is a need to study the basic biology of Arctic key species and their sensitivities to combined human and environmental pressures through a holistic approach. Coastal and shelf areas are considered the most valuable, but at the same time most sensitive, part of the Arctic. It is therefore important to better characterize these ecosystems in a changing environment and under additional pollutant stress. Mussels (Mytilus spp.) and the Icelandic scallop (Chlamys islandica) are considered ideal sentinel species i n the coastal and shelf water ecosystems, respectively. Three different locations within the Arctic, the Greenland Sea (Svalbard), the South Barents Sea and the White Sea will be closely monitored over a full annual cycle to describe spatial and temporal changes in the basic biology of the selected indicator species, as affected by specific physical and biological conditions. Further, at each location, the response to petroleum-related pollution will be studied at specific time points to reflect intra-ann ual changes in their susceptibility to such stress factors. This project will offer a unique and holistic understanding of the biology and tolerance of two important Arctic key species to multiple stresses, including anthropogenic pollution and stress fac tors related to climate change. A valuable aspect of this work is the creation of a dataset that will be integrated into relevant guideline documents for environmental monitoring at the European level. The project is aiming its attention towards basic and applied scientific questions that are of paramount importance for both understanding effects of climate change in the Arctic as well as environmental monitoring and control of marine pollution.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Budsjettformål:

NORRUSS-Nordområdene og Russland

Finansieringskilder