Tilbake til søkeresultatene

MAT-SLF-Matprogr.:Prosj.fullfin.av SLF

Improved competitiveness of Norwegian potatoes

Tildelt: kr 13,3 mill.

Målet for prosjektet har vært økt konkurransekraft og verdiskapning for norskproduserte poteter, som svar på en utvikling med redusert forbruk, økt import og svekket produsentøkonomi. Prosjektet har gitt økt kunnskap om forhold ved settepoteter, jord, klima, sorter, dyrking og lagring som påvirker modning, skallkvalitet (skurv, skallfasthet, farge/glans) og avling. I tillegg er det studert hurtigmetoder for tørrstoffmåling, og helseeffekter av potet i kostholdet. Det er gjennomført 4 års forsøk for å kartlegge effekt av ulik jord og klima på skallkvalitet med totalt 98 små kartleggingsfelt i sortene Asterix og Mandel. Forskjellene i skallkvalitet er generelt større innen en jordart enn mellom jordarter. I gjennomsnitt påvirkes likevel blankhet positivt av siltinnhold og negativt av sand. Sortsforsøk på ulike jordarter i to år viser store sortsforskjeller som til en viss grad påvirkes av dyrkingssted. Et feltopplegg med poteter med ulik modning 2013-2015 ga varierende effekt av settetid og høstestrategi ulike år, men oftest best resultat ved normal settedato. Korteste veksttid ga noe tynnere og glattere skall, men også avlingstap og mer flassing. Forvarming har gitt mer sølvskurv, utsatt setting mindre. Forsøk med ulike innlagringsstrategier 2013-2016 viste at rask opptørking er viktig for skallkvaliteten etter lagring. Fysiologisk og helsemessig kvalitet hos settepotetene er avgjørende for resultatet. Forsøk med kalsiumgjødsling i settepotetåret viser at dette kan påvirke skallkvalitet året etter, men bare ved svært store kalsiummengder. Forsøk med utvalgte temperatur- og lysbehandlinger av settepoteter av fire sorter på lager, har vist moderate virkninger av ulike lagringstemperaturer alene, mens langvarig forhøyede lagringstemperaturer kombinert med lystilgang fremskyndet vekst og modning betydelig. Dette kan gi lavere avlingspotensiale (ved lang sesong), men kan brukes for å oppnå brukbar avling på kort tid. Virkningen var sterkest for en sein sort som Mandel. Det konkluderes også med at 12 timers lysbehandling pr dag vil være tilstrekkelig ved tradisjonell lysgroing om våren, noe som i praksis gir mulighet til å begrense energibehov og varmeutvikling. Vi fant liten virkning på skallkvalitet av de ulike behandlingene, men langvarig lysbehandling ga redusert forekomst av svartskurv på settepotetene. Forsøk med effekter av forskjellige LED-lysfarger under lysgroing viste at rødt og mørkerødt lys var mest effektivt til å hemme groeveksten. Testing av kjemiske og biologiske behandlinger mot sjukdomsutvikling hos settepotet viser at sølvskurv og blæreskurv er vanligst forekommende, og at flere midler har god effekt mot disse både ved høsting, sortering og setting. Midler med god effekt mot svartskurv ga flere stengler per plante og færre stengler med stengelangrep ved etterprøving. God effekt mot svartskurv har også ført til større knollansett og høyere avling. Det var ingen forskjeller i sykdom i etterprøvingsfeltet. Det er videre arbeidet med hurtigmetoder for tørrstoff basert på nær-infrarød spektroskopi. Modeller for både off-line og on-line estimering av tørrstoff (dvs. målinger i henholdsvis ro og bevegelse) i hel uskrelt potet er utviklet i samarbeid med FFL-prosjekt 199421. On-line metoden fungerer minst like godt som off-line metoden, noe som mest sannsynlig skyldes økt måleområde ved måling på samlebånd. I prosjektet er det arbeidet med undersøkelser og utvidelser av metodenes robusthet, da både sort, størrelse og målehastighet har innvirkning på målingene. Resultatene viser videre at gradienter av tørrstoff innad i en potet kan estimeres ved nær-infrarød spektroskopi. Dette demonstrerer at metoden faktisk er veldig følsom for små endringer i potetenes tørrstoffinnhold. Det er undersøkt blodsukkereffekt av kokt potet som del av et større måltid. Ved bruk av in vitro modeller er det vist at brokkolifiber reduserer opptakshastighet av glukose fra potetstivelse. Et klinisk forsøk i 2014 viste at grønnsaker, som brokkoli, kan dempe blodsukkerstigningen av potet. Det ble funnet signifikant lavere max-verdi for blodsukkerstigning, og mindre total mengde blodinsulin de først 30 minuttene etter inntak. Et større klinisk forsøk i 2016 viste at blodsukkerstigningen ble betydelig lavere, og insulinmengdene høyere, når potet ble spist som et måltid sammen med kokt laks, urtedressing og gulrot, enn for potet alene. Samme effekt ble funnet for ris/pasta. Resultatene viser at blodsukkerstudier av måltider gir et mer riktig bilde enn av enkeltråvarer. Særlig gjelder dette for potet, som sjelden spises alene.

Norwegian potato production faces major challenges. These include decreasing consumption, increased import of ware potatoes, yield depressions and quality problems due to unfavorable climatic conditions. The current project aims to increase the value and quality of Norwegian potatoes and to improve competitiveness against import and alternative products. The competence created in this project will serve as a basis for production of new products of desired qualities. Emphasis will be made to control size d istributions, to improve and maintain a good skin finish (bloom/shine) and to reduce skin blemish diseases. An urgent re-evaluation of the glycaemic health properties of cooked potatoes will also be made. These are currently limiting sale, due to a misco nceived negative impact without taking into account co-consumption of other typical meal components. The project will also result in improved methods for determination and control of external and internal quality parameters.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Budsjettformål:

MAT-SLF-Matprogr.:Prosj.fullfin.av SLF