Tilbake til søkeresultatene

MARINFORSK-Marine ressurser og miljø

Micro- and nanoplastic impacts on the marine environment (MIME)

Tildelt: kr 4,7 mill.

Plast og mikroplast forurenser det marine miljøet, og som fagfeltet evolverer blir det stadig mer data tilgjengelige på nivåene i miljøet. På en global skala, for både urbane og uberørte områder, er det nå klart at mikroplast forurenser bland annet de åpne vannmassene, sjøbunn og interagerer med biota. Mikroplast er ofte definert som plastpartikler mindre enn 5 mm, og nåværende forståelse er at det er de minste mikroplastbitene som er de mest dominerende i miljøet. På grunn av at de er så små, kan mikroplast interagere med alle nivåer av næringskjeden fra alger til store pattedyr. Inntak er den mest sannsynlige interaksjonen og minst 331 arter er nå funnet å innta mikroplast. Imidlertid er det minimalt med informasjon om påvirkningen av mikroplast på norsk marine biota. Derfor har MIME-prosjektet som mål å øke kunnskapsbasen om nivåer i norsk biota, samt å undersøke om dette er skadelig for marine organismer. I dette prosjektet har vi hittil studert nivåer av mikroplast i atlanterhavstorsk (Gadus morhua) fra norskekysten, hvorav totalt 3% av fiskene hadde inntatt plast. For muslinger, for eksempel blåskjell (Mytilus edulis), er det svært begrensede data tilgjengelige, og siden blåskjell er viktig både økologisk og som matkilde for mennesker, er det viktig å få mer kunnskap om dette. Derfor studerer vi nå inntak i blåskjell, etter optimalisering av metoder for å kunne gjøre dette. Hvordan inntak kan påvirke biota som bærer dem, er fortsatt ukjent. Fra tidligere kontrollerte laboratoriestudier har det imidlertid blitt sett å påvirke organismer negativt. For eksempel har deres energireserver og fitness blitt påvirket, da mikroplastopptak kan påvirke næringsopptak. Vi har også utført slike kontrollerte laboratorieundersøkelser på blåskjell med plastpartikler fra tannkrem. Muslingene tok opp disse partiklene, og dersom plastpartikler hadde vært i miljøet på forhånd, tok de opp mer enn plastpartikler som var "rene". Dette skyldes trolig vekst av mikroorganismer på plastpartiklene. I vår studie fant vi også endringer i vevet etter opptak av mikroplast. Effekter sett fra vår og andres laboratorieeksponeringer er vanskelig å ekstrapolere til miljøet. Havmiljøet er mye mer komplekst enn en isolert laboratorieskalaundersøkelse, og det er dermed vanskelig å etablere en klar årsakssammenheng. Til tross for usikkerhetene om negative effekter som følge av mikroplastopptak, er det enighet om at mikroplast er uønsket i miljøet og at føre-var-prinsippet burde benyttes.

-

Over the past decade there has been a realisation that plastic in the form of very small particles, so-called ?microplastics?, pollutes much of the marine environment. These microplastics occur due to the release of manufactured microplastics in various p roducts and the breakdown of larger plastic litter. It is known that ingested microscopic plastic translocates to the circulatory system in blue mussels, which retain the plastics for over 48 days. What is unclear is whether the presence of microplastic a t both the micro- and nano-scale is having an impact on marine organisms. This project will seek to establish whether the presence of micro- and nano-sized plastic particles in the marine environment impact on marine organisms. This will be evaluated for both the particles themselves and the additives and adhered chemicals that may be associated with them. There will be special focus placed on establishing where microplastics enter the food-chain and whether they will be translocated. Experiments will be performed that are pertinent to both Arctic and bordeal species. Additives can account for up 20% of a plastic and their presence and the environmental factors that control their release and persistence will be evaluated. An important factor regarding the presence of microplastics in the environment is that they will interact with other contaminants and a kep part of this project will be to evaluate how the environment affects the interactions of microplastics with known hazardous substances and whether m icroplastic vectors may pose an as yet unrecognised risk to seafood safety by affecting hazardous substance uptake.

Budsjettformål:

MARINFORSK-Marine ressurser og miljø