Non-commercial values attached to marine resources in the coastal zone

Bakgrunn for prosjektet er at vi ser en økende interesse for bruk av kystsonen i Nord-Norge til kommersielle aktiviteter. Ifølge næringsavdelingene i de tre nordligste fylkeskommunene er det flere marine næringer, som krever plass i kystsonen, som vil ekspandere i årene framover. De to næringene som samtlige tre fylkeskommuner var enige om ville ekspandere var marin oppdrett av fisk (laks) og marin fisketurisme. Samtidig vet vi at befolkningen i landsdelen gjør utstrakt bruk av kystsonen til rekreasjon. Spørsmålet, som er utgangspunkt for prosjektet er i hvilken grad befolkningen i landsdelen (Nord-Norge) ser på en ekspansjon av kommersielle aktiviteter i kystsonen som en trussel mot sin egen bruk av denne sonen til rekreasjon? For å få svar på dette har vi gjennomført to undersøkelser blant befolkningen i Nord-Norge; en stor kvantitativ valgundersøkelse med svar fra over 1000 personer, og en liten kvalitativ intervju-undersøkelse med 16 deltakere. Begge undersøkelsene viser at befolkningen i Nord-Norge gjør utstrakt bruk av kystsonen til rekreasjon, og at det er det å gå tur der, samt å grille og være på stranda som er de viktigste aktivitetene. Hele 84% av de som svarte på den store undersøkelsen oppga at de brukte å gå tur langs stranda. Den lille undersøkelsen fikk fram mer detaljer om aktivitetene, slik som hvem de var sammen med og familietradisjoner. Basert på den store undersøkelsen kan vi si at befolkningen i Nord-Norge generelt er lite skeptisk til en økning i aktiviteten til oppdrett og fisketurisme. De synes det er positivt å se flere anlegg langs kysten, og verdsetter det at det skapes flere jobber i disse næringene i landsdelen. De viser en svak preferanse for oppdrett sammenlignet med fisketurisme, men er generelt positive til begge næringene. På den andre side er de opptatt av å redusere mengden søppel på strendene, og de er svært klare på at det er forurenserne som skal betale for økt forurensing. I den grad det er de kommersielle aktørene som forurenser må de betale for oppryddingen. Folk er også svært samstemte i at en økning i kommersielle aktiviteter i kystsonen krever strengere reguleringer enn i dag, det er en forutsetning for økt aktivitet. Selv om dette er det store bildet, er det en del nyanser. Folk i urbane strøk, DVs de største byene i hvert av fylkene, er mer skeptiske til økt bruk av kystsonen til kommersielle aktiviteter. De oppgir lavere betalingsvillighet for nye jobber og høyere betalingsvillighet for reduksjon i mengden søppel på strendene. Et resultat som var noe overraskende var at de som er aktive langs kysten, DVs de som driver rekreasjonsaktiviteter, er mer positive til økt kommersiell aktivitet enn de som ikke driver noen form for rekreasjon i kystsonen. Et annet resultat som var overraskende var at folk uansett hvor de bor og om de driver rekreasjon i kystsonen synes at rekreasjonsfangst av fisk kan reduseres fra 15 kg per fisketur. Vi spurte om hvordan de vurderte at mengden fisk en person fikk ved rekreasjonsfangst ble redusert fra 15 kg per fisketur fra båt til 10 kg. Dette ble sett på som svært positivt av de aller fleste respondenter. Vi tolker det som et tegn på at folk ønsker å ta vare på de lokale fiskebestandene, og at rekreasjonsfiskere, uansett om det er turister eller lokale, bør vise måtehold i fisket sitt. Den lille undersøkelsen har fått fram noen resultat som har vært lite fremme i forskning på verdier knyttet til rekreasjonsaktiviteter, og det er hvor viktig det er for mange voksne å lære barn og barnebarn hvordan de skal mestre kystsonen. De gjør dette gjennom lek og aktiviteter i fjæra, men i tillegg til lek er det også et element av opplæring i disse aktivitetene. mange i vårt utvalg pekte på at det var viktig å gi ungene en følelse av mestring når de lekte ute, og særlig i strandsonen (fjæra). Det interessante var at mange av aktivitetene som folk gjorde i fjæra gikk i arv. Foreldre lærte sine barn det de hadde lært av sine foreldre en generasjon tidligere. Slike funn peker på viktigheten av å ta vare på de delene av kystsonen der folk driver rekreasjon, fordi disse også brukes til å føre tradisjoner videre og er arenaer for opplæring og det å gi oppvoksende generasjoner evnen til å mestre ulike naturgitte forhold. Til slutt har vi gjort en undersøkelse av hva oppdrettsnæringa betyr for den samlede økonomiske aktiviteten i fylket den drives. Vi har tatt utgangspunkt i en oppdrettslisens gitt i Troms fylke. Basert på data fra oppdrettsnæringa i fylket har vi beregnet avledet aktivitet i Troms fylke av en oppdrettslisens. Dette arbeidet er så langt ikke kvalitetssikret, så vi må komme tilbake til det endelige resultatet. Et slikt resultat skal i neste omgang brukes for å si noe om nytte og kostnader ved å bruke kystsonen i Nord-Norge til økt kommersiell virksomhet, her i form av mer oppdrett.

Conflicts in the coastal zone (CZ)) and about marine resources can be expected to increase in the future. Simultaneously, there is a lack of relevant data on the non-commercial use and valuation of the CZ resources. This project will supply data on local inhabitants values attached to marine resources in the coastal zone. The data collected will be of a quality which make them suitable as input in models and management processes regarding utilization of CZ resources. The project concentrates data collecti on and application to the three northernmost counties in Norway. By the use of the technique benefit-transfer they can be transferred to other parts of Norway. Results from the project will be relevant for local authorities coastal zone planning processes , and national authorities management of marine resources.