En kunnskapsbasert, klimatilpasset norsk solbærproduksjon

Den overordnede ideen for KLIMASOL er å øke kompetansen til Norsk Landbruksrådgiving (NLR) og derigjennom redusere den økonomiske risikoen i norsk solbærproduksjon. Bedre veiledning skal oppnås gjennom utvikling og implementering av metoder for å identifisere sortsegenskaper relatert til klima og dyrkingssystem, og bygger på en bedre forståelse av plantefysiologiske prosesser som påvirker plantens frosttoleranse og fenologi. På grunn av innkryssing av svært ulike genotyper i sortsforedlingen, har solbær stor fenotypisk plastisitet, og egenskaper som blomstring, kvile og vekst blir påvirket av et komplisert samspill mellom daglengde og temperatur. Dyrkingsområdet for solbær i Norge strekker seg fra Telemark til Troms, og metoder som påviser kvile og blomstringstid vil være ressursbesparende både i sortsforedling og ved utprøving og innføring av nye sorter i framtiden. Forsøk med solbærsorter med klinal variasjon har blitt gjennomført under kontrollert klima. Forsøkene har hatt som mål å studere temperatur- og daglengdeeffekter på kviledanning og påvirkning på kjølekrav og kvilebryting. I 2014 og 2015 ble forsøk også gjennomført for å undersøke effekter av klimafaktorer (dag/natt-temperatur og daglengde) og gjødsling på innholdsstoffer (vitamin C og farge). Forsøk på kvilebryting ved forskjellig temperatur (-10, -5, 0, +5, +10ºC) og lengde av kjøling (7, 14 og 21 uker), og påfølgende driving for registrering av kvilebryting og blomstring er gjennomført. Resultatene er publisert vitenskapelig i internasjonalt tidsskrift, og populærvitenskapelig i Norsk Frukt og Bær. Potteforsøk med høstgjødsling til solbærsorterer gjennomført, og resultatene vil bli presentert for næringa i artikler og fagseminar i 2017. Sortssamlinger på tre lokaliteter er benyttet til fenologiske registreringer (tidspunkt for knoppsprett, blomstring, bærmodning, vekstavslutning og blomsterknoppdanning) i hele prosjektperioden. Forsøksfelt med sorter fra polsk, skotsk, svensk og norsk foredlingsprogram er etablert i Telemark, Buskerud, Hedmark, Oppland, Sogn, Nordland og Troms. I tillegg er sorter og seleksjoner fra sortsforedlingen på Kola i Russland plantet i feltene i Troms og ved NIBIO. Fenologisk registrering og innsamling av plantemateriale blir gjennomført i feltene igjennom sesongen i 2013-2016. Innsamlede knopper blir dissekert for bestemmelse av tidspunkt for blomsterknoppdanning hos sortene ved ulik geografisk lokalitet. Fire feltverter har også etablert felt med 10 sorter for maskinhøsting. Vekst, vinterskade og avling er registrert i feltene. Registreringer og knoppinnsamling fra sortssamlinger og regionale felt hos dyrkere, har blitt gjennomført i hele prosjektperioden (2013-2016), og data er sammenstilt og presentert for bærrådgivere i NLR på et fagseminar i desember 2016, og for hele solbærnæringa på Frukt- og Bærseminar i Drammen i mars 2017. Det er gjennomført markvandringer og samlinger for prosjektdeltakere og andre interesserte, og solbærforedler ved James Hutton Institute (JHI) har besøkt Norge flere ganger for å diskutere felles forsøk og samarbeid i prosjektet. Både JHI og NIBIO er involvert i det nylig oppstartede H2020-prosjektet GoodBerry (2016-2020), der en arbeidspakke på solbær er basert på resultater fra KLIMASOL. Forsker fra NIBIO og NMBU besøkte JHI i august 2016, og solbærforedling og felles prosjekter ble diskutert. Prosjektdeltakerne har også tatt initiativ til etablering av ei Sortsgruppe Ribes, med formål å effektivisere innførsel og testing av nytt sortsmateriale. Prosjektet har vært invitert til å presentere resultater ved et mini-seminar ang. klimaendring og solbær ved Universitetet i Århus i 2014, og ved ISHS Ribes & Rubus Symposium i USA i 2015. Organisasjonen International Blackcurrant Association har vist stor interesse for resultater fra KLIMASOL, og presenterer regelmessig resultater fra prosjektet på sin hjemmeside. En Facebook-gruppe er opprettet for solbærdyrkere, rådgivere og andre aktører i solbærnæringa. KLIMASOL vil ha en aktiv formidling av resultater nasjonalt og internasjonalt i 2017.

Stor avlingsvariajon mellom år er en av de største utfordringene i solbærproduksjonen. Dette skyldes stadig oftere frostskade seint på vinteren og om våren under blomstringen, når frosttoleransen er lav og hyppigheten av frost er høg. Målet med KLIMASOL e r å redusere den økonomiske risikoen i norsk solbærproduksjon ved å finne ny grunnleggende kunnskap om plantefysiologiske reaksjoner på klimafaktorer, og metoder for å identifisere riktige sortsegenskaper relatert til klima og dyrkingssystem. Dette foruts etter en grunnleggende forståelse av plantefysiologiske prosesser som påvirker plantens frosttoleranse og fenologi. På grunn av innkryssing av svært ulike genotyper i sortsforedlingen har solbær stor fenotypisk plastisitet, og egenskaper som blomstring, k vile og vekst blir påvirket av et komplisert samspill mellom daglengde og temperatur. Dyrkingsområdet for solbær i Norge strekker seg fra Telemark til Troms, og med et klima i endring vil metoder som påviser kvile og blomstringstid være ressursbesparende både i sortsforedling og ved utprøving og innføring av nye sorter i framtiden. Sammen med økt kompetanse om effekter av dyrkingssystem kan rådgivingstjenesten tilby produsentene lokalt tilpassede dyrkingsråd som vil redusere avlingsvariasjonen mellom år, og gi stabilt god tilgang på bær til friskkonsum og videreforedling. Med økt bruk av klimaregulerende tiltak i produksjonen, samt en utvidelse av dyrkingsområdet for kommersiell produksjon nordover, vil denne kompetansen få stor betydning både på kort og lang sikt, nasjonalt og internasjonalt. Forskere fra det størst foredlingsprogrammet i solbær, James Hutton Institute i Skottland, vil ha en aktiv rolle i prosjektet.