Tilbake til søkeresultatene

MAT-SLF-Matprogr.:Prosj.fullfin.av SLF

Økt verdiskaping ved kommersialisering av system for fangst, lagring og rasjonell utnyttelse av bærekraftig energi i norsk veksthusnæring.

Alternativ tittel: null

Tildelt: kr 0,67 mill.

Prosjektnummer:

225363

Prosjektperiode:

2013 - 2017

Organisasjon:

Geografi:

Samarbeidsland:

Bionær-programmet og ens samarbeidspartnere, har åpnet opp muligheten innen norsk veksthusnæring til ren norsk matproduksjon - også til eksport. I FoU-prosjektet har en studert muligheter som ligger i norsk tomat-produksjon. Økonomisk verdi av norsk tomatproduksjon er større enn for potet. Til forskjell fra den "kjemikalie-suppa", vannforbruket, arbeidsforhold og lønn for innhøstingspersonell i deler av Sør-Europa, kan en i stedet ha bærekraftig, fossilfri produksjon i Norge. Kombineres dette med roboter til plantestell og innhøsting vil en kunne være konkurransedyktig for eksport. Målet med dette FoU-prosjektet har vært å få til bærekraftig energiomlegging i norske veksthus ved å gå bort fra gass og olje, få redusert energi- og effektkostnader, redusert CO2 utslipp og få til økt avling. Veksthusnæringen trenger et langt bedre økologisk fotavtrykk inn i fremtiden enn hva tilfellet er nå. I stedet for bruk av gass har en i FoU-prosjektet undersøkt hvor langt en kan komme med bærekraftig løsninger i form av varmepumper, korttidslager og utnyttelse av omgivelsesenergi. Det er et mål i seg selv å få til større grad av bærekraft for næringen, spesielt nå siden landbruket er del av "ikke-kvotepliktig sektor" med tøffe krav til næringen innen år 2030. Det er også sentralt å kunne møte WTO og EØS-artikkel 19 krav i kommende forhandlinger. Viktig er det også å få ned kostnadene til innkjøp av høyverdi energi (gass, olje, bio, el.) både for selve energimengden og med hensyn til effekt. Som eksempel kan en dags bruk av elektrisitet for å forhindre skader av snøfall på veksthus-tak beløpe seg til titalls tusen kroner grunnet effektleddet. Økt avling vil i seg selv gi betydelig energibesparelse. Om en i teorien økte avlingen til det dobbelte vil energigevisten være på tilnærmet 50 %. En har etablert en større forsknings-aktivitet på Mære landbruksskole forskningsarena i Nord-Trøndelag, et veksthus mer moderne enn hva NIBIO har på Særheim. Mære landbruksskole fikk 1 mill. kr. over statsbudsjettet for 2017 til å utvikle videre det en har startet på. Fra 2013 og tidligere og til 2016 har avlingen økt fra rundt 30 kg/m2 til 52 kg/m2 i 2015 og 2016. En må da ha i betraktning at det ikke er kontinuerlig produksjon året igjennom. Veksthuset er stengt ned i desember og januar. Dette er likeledes et skoleveksthus som ikke drives hel-kommersielt. Det er et veksthus uten en del automatikk som profesjonelle benytter. Likeldes har en hatt skader (gal lysstyring) som har medført redusert avling. Hva dette betyr overført til profesjonelle veksthusgartneri er ikke nøyaktig kjent da veksthuset på Mære ikke er like godt satt opp som disse. Likevel, det er en vitalisering av undervisning og formidling ved landbruksskolen ved å øke avlingen så betydelig på så kort tid. Avlingsøkning er resultat av plantefaglig innsats fra NIBIO, ny energiteknologi som muliggjør fokus på dynamisk fuktkontroll, og etter hvert noe bedre infrastruktur i veksthuset (eks. mer moderne veksthus-computer). Resultater en har oppnådd så langt er: 80 - 85 % redusert bruk av innkjøp energi til oppvarming i forhold til tidligere bruk av naturgass (LPG). Bruk av propan (LPG) på Mære er nå gått ned fra 55 tonn til under ett tonn for sesongen 2015/2016. Økt avling fra 30 til over 50 kg/m2 fra 2013 til 2016. Det er produsert til en kilopris av 23 kroner. I 2016 fikk en dessverre en lysskade (lyset ble stående på hele natten i flere uker) som gjorde at avlingen for 2016 ikke ble som forventet. Om ikke ville avlingen gått ytterligere opp slik en ser tegn til nå for 2017. CO2 utslipp er redusert med 99 % i forhold til tidligere da en benyttet naturgass (propan) til oppvarming. FoU-prosjektet har gitt synergieffekt da en nå etterutdanner gartnere i regionen i samarbeid med ekspertisen fra NIBIO (Særheim). Det er satt i gang eget prosjekt over 2 år for disse med støtte fra Innovasjon Norge. Også i forskningsmiljøene er det skjedd en utvikling. NIBIO har eksempelvis i omtale i Stavanger Aftenblad (Michel Verheul) vist til FoU arbeidet ved Mære som illustrasjon på at tomatproduksjon i Norge ikke trenger å være en klima-versting slik som presentert av NRK. Forskningsmiljø ser teknologi og samspill med planter på Mære som en vei å gå for å få til fossilfri matproduksjon. Det er en utfordring å få på plass tilstrekkelig infrastruktur rundt avlingen på Mære. Fordi avlingen er økt så mye møter en vansker i forhold til tilstrekkelig kapasitet på gjødselvanning, at tomatklaser ikke brekkes, kapasitet til å høste osv. Mære som forskningsarena har mange fortrinn, ikke minst ved langtidsstudier og stor skala, likevel er det ikke til å komme forbi at en ikke er del av etablerte FoU-institusjoner med finansieringsmuligheter for FoU-infrastruktur. Uavhengig av dette er de faglige resultatene interessante. De vil ha interessant betydning i næringen om en lykkes med kommersialiseringen.

Delprosjekt A: Helplantefysiologi og planteproduksjon. Ansvarlig: Bioforsk Vest ved Svein O. Grimstad og Michel Verheul. Tema: Helplantefysiologi, vekst, avling, kvalitet, styring. Delprosjekt B: Teknologi. Ansvarlig: Gether AS ved Kaare Gether. Tema: De sign og videreutvikling av system og teknologi for dynamisk termisk energilagring (DTES) for bruk i veksthus, herunder systemdesign, integrert styring og samkjøring. Samspill med Svergies Tekniska Forskningsinstitut (SP) om energisentral ved Monica Axcell og også Kungliga Tekniske Høgskolan (KTH), Stockhom om optimal utnyttelse av varierende brinetemperatur ved prof. Bjørn Palm. Delprosjekt C: Modellering og optimalisering i integrert samspill. Ansvarlig: NTNU ved Torunn Haugrønning. Tema: Anvendelse av modelleringsverktøyet TRNSYS til styring av energiforsyning og vekstbetingelser i veksthus ved Knut Erik Enerstvedt, samt optimering av styresystem ved Nina Ulstein. Delprosjekt D: Utprøving i fullskala FoU-anlegg. Ansvarlig: Mære landbruksskole, Sparbu ved Gunnar Larsen. Tema: Praktisk utprøving med DTES-anlegg, med vekt på erfaringer med drift, styring, plantefysiologi, avlingsmengde og produktkvalitet. Delprosjekt E: Forretningsmodeller og innovasjon. Ansvarlig: Gether AS ved Harald Gether, i samarb eid med University of Berkeley, California, USA ved prof. Phillip Gordon. Tema: Forretningsmodeller, innovasjon og implementering. Delprosjekt F: Formidling. Ansvarlig: Norges Bondelag ved Svein Guldal, i samarbeid med gartnerfaglige miljøer innenlands o g Bioforsk vitenskapelig. Tema: Formidling av kunnskap om teknologi og resultater. Delprosjekt G: Prosjektadministrasjon, regnskap og rapportering. Ansvarlig: Torger Gjefsen, i samarbeid med Consis og Lysberg Revisjon. Tema: Prosjektregnskap og rapporte ring til NFR og øvrige finansiører.

Budsjettformål:

MAT-SLF-Matprogr.:Prosj.fullfin.av SLF

Finansieringskilder