Tilbake til søkeresultatene

MILJØFORSK-Miljøforskning for en grønn samfunnsomstilling

BiodivERsA Resilience of marginal grasslands and biodiversity management

Tildelt: kr 0,76 mill.

Marginale beiteområder i Europas fjellstrøk har på grunn av naturgitte forhold og lang tids påvirkning fra jordbruk og husdyrhold utviklet et verdifullt biologisk mangfold. I lys av både samfunnsmessige og klimatiske endringer framover så vet vi ikke nok om hvor sårbare disse områdene faktisk er. Et sentralt forhold er motstandsdyktighet (resilience): Har det i slike fjellområder, gjennom en lang periode med ressursbruk under marginale forhold, utviklet seg arealbruksformer og forvaltningsregimer som er spesielt motstandsdyktige mot endring? Eller er situasjonen motsatt hvor disse områdene vil rammes hardt av både samfunnsmessige og klimatiske endringer og at en dermed må utvikle en beredskap for å takle endring? Denne beredskapen kan ligge både i styringssystemer, virkemidler og rent praktiske forhold, men EU-prosjektet ?REGARDS? er spesielt opptatt av det som kalles 'multi-level governance structures' eller styringsstrukturer som integrerer flere nivå. For å belyse disse spørsmålene gjennomføres studier i 3 fjellområder: to områder i Alpene, Lautaret i Frankrike og Stubai-dalføret i Østerrike, og Oppdal i Norge. Det er gjennomført intervjuer med bønder, landbruksforvaltning og andre aktører knyttet til landbruk og reiseliv i Oppdal. Oppdal har et ennå åpent og vedlikeholdt kulturlandskap formet av slått og beite, og kommunen skiller seg ut fra omliggende kommuner i dette henseende. Fra landbruks- og miljøsiden i kommunen er det rettet stor oppmerksomhet mot å opprettholde dette kulturlandskapet, både når det gjelder kartlegging og bruk av miljøvirkemidler i landbruket. Oppdal er et turiststed og mange bønder har arbeid i turistnæringen spesielt om vinteren. Dette bidrar klart til økonomien i et landbrukshushold. Oppdal har relativt sett lite nisjevirksomhet tilknyttet landbruket (eksempelvis gardsturisme, småskala matproduksjon) fordi det er så stor tilgang til arbeid utenfor landbruket. Mens sauebønder i Oppdal har et sterkt og aktivt miljø hvor det satses og det er et godt faglig og sosialt samhold, så er melkebøndene i en annen situasjon. Der går bruk ut av drift og det er ikke den samme optimismen. For vedlikehold av kulturlandskapet er dette en utvikling som vil ha landskapseffekt gitt at sambeite av ku og sau ofte er det som må til for å opprettholde et visst artsmangfold. I alle tre landene er det gjennomført en undersøkelse etter Delphi-metoden, dette er en spørreskjemaundersøkelse som sendes til de samme aktørene i alt tre ganger. Aktørene er nøkkelpersoner innenfor forvaltning, organisasjoner og forskning som har berøring med den type områder og tematikk som prosjektet studerer. For hver delphi-runde forelegges respondentene hovedfunn fra intervjuer og etter hvert foregående delphi-runde og blir bedt om å kommentere eller utdype funn og tendenser. Vi har fått inn synspunkter på generelle utviklingstrender i studieområdene, mulige strategier for å få til et godt virkemiddelapparat rettet mot fjell-jordbruk, og hvilke type virkemidler som kan ivareta de kvalitetene som fjell-jordbruket står for. Generelt for alle tre landene så ser vi at de faktorene som anses som mest sentrale for å sikre aktivt jordbruk i fjellbygdene er at de opprettholdes som levende lokalsamfunn med lokal matproduksjon, og at folk føler en tilknytning og identitet til stedet eller bygda. De viktigste økonomiske faktorene for å få til et aktivt jordbruk er direkte markedsføring av lokale produkter og aktivitet innen landbruksturisme, mens det som ble ansett som de største truslene var globale markeder og fraflytting fra rurale strøk. I alle tre landene ses en nedskalering av landbruket hvor gårdsbruk legges ned mens de brukene som holdes i produksjon øker i størrelse. I Frankrike ble det påpekt at de store strukturendringene i fjellbygdene har skjedd for mer enn ti år siden slik at det siste tiåret har vært relativt stabilt. Her nevnes det også at effekter av klimaendringer som gir tørrere somre og dårligere beiteforhold i noen områder gjør at bønder må ta i bruk andre områder og flytte beitedyra gjennom sesongen i større grad enn tidligere. I Norge blir bruk av leiejord fremhevet og at innmarksarealer stort sett holdes i produksjon mens store deler av utmarka gror igjen. Endringene i drift gir endringer i landskapet. De tydeligste endringene har med landskapets åpenhet å gjøre eller mer spesifikt at kulturlandskapet i fjellet endres i form av gjengroing. Eksperter fra alle tre landene foretrekker insentiver fremfor restriksjoner når det gjelder virkemidler for å opprettholde aktiv drift i fjellområdene. Generelt sett påpekte ekspertene at økonomiske insentiver både kunne virke motiverende og også øke bevisstheten rundt økosystemtjenestene som fjelljordbruket står for. Ekspertene fra alle tre landene var opptatt av at bøndene eller næringen selv må involveres både i utforming og eventuell forbedring av virkemidler rettet mot å ivareta levende fjellbygder og et levende kulturlandskap.

European marginal grasslands are biodiversity hot spots owing to ecological constraints, biophysical heterogeneity, and centuries of agriculture. Currently it is not clear whether these unique systems are vulnerable to ongoing environmental, socio-economi c and political changes, or if they have developed a high resilience over their history of co-evolution between humans and ecosystems. In the latter case the limits to this resilience are unknown, and their prediction hazardous. This uncertainty lies larg ely in the poor knowledge of resilience mechanisms of both the ecological and human sub-systems, as well as those underpinning robustness or vulnerability of the entire system coupled through land management decisions and ecosystem services. REGARDS aims to unravel the mechanisms underpinning resilience of marginal grassland systems to global environmental and social change in order to enhance socio-ecological resilience from farm to regional level. Studies will be undertaken in mountain grassland sites i n Austria, France and Norway, where contrasted biophysical and human situations make it possible to explore complementary dimensions of socio-ecological resilience. The project is organized in six work packages where the first three will address plant fun ctional diversity, climate and management, and an historical analysis over the last 60 years used as a basis for quantifying landscape functional structure and its effects on ecosystem services. WP 4 implies an assessment of how local, regional, national and EU programs affect farmers responses and resilience, accounting for the multiple factors influencing their decisions. A three-round Delphi inquiry will be undertaken. WP 5 consist of a comparison of the study sites. WP 6 will focus on future scenarios through a participative scenario-based approach involving key local and regional stakeholders and decision makers.

Budsjettformål:

MILJØFORSK-Miljøforskning for en grønn samfunnsomstilling