India: Land Rights, Environmental Protection and Inclusive Development within India's Federal System

Prosjektet "Landrettigheter og inkluderende, bærekraftig utvikling i Indias føderale system" har undersøkt hvordan lovene som skulle beskytte Indias stammefolk (Adivasier, urfolk) og deres områder, fungerer under en økonomisk politikk som fremmer utvikling gjennom storstilt industrialisering, med ekspropriasjon av land til gruver, damanlegg og annen infrastruktur. Vi har analysert dette i fire stater hvor lovene og andelen stammefolk varierer: Meghalaya, Andhra Pradesh, Telangana og Gujarat. Forskerteamet består av jurister, statsvitere og økonomer fra Center for Policy Research (Delhi), Chr. Michelsens Institutt og Universitetet i Bergen. De (nå 750) stammene som har spesielle rettigheter (Scheduled Tribes, STs) er gitt disse fordi de, på grunn av geografisk isolasjon og 'særegen kultur og livsstil som gruppe' er sårbare og ikke (ser seg) som del av det Hinduistiske storsamfunnet. Land er sentralt for deres identitet, historie og kultur og dere viktigste livsgrunnlag. Grunnloven fra 1950 gir ST spesielle landrettigheter og autonomi innenfor definerte stammeområder (Scheduled Areas, SAs). Skogrettighetsloven (FRA, 2006) søkte å forhindre at STs skulle fordrives fra sine områder gjennom å gi rett til skjøte på jord. Vår forskning viser stammefolk har båret mye av byrdene for Indias økonomiske utvikling. Gjennom grundig kartlegging har vi funnet ut at 13% av India er stammeområder (SA), fordelt på 123 (av 640) distrikter, med høy konsentrasjon av skog, elver og mineraler. 27 av 50 store gruvedistrikt er i SA, distrikter med SA har mer enn dobbelt så mange dammer, og 90% av Indias gruveinntekter kommer fra stater som har SA. Stammefolk utgjør 8,6% av den indiske befolkningen og 40% av de som er fordrevet (1951-90) av industri, dammer, gruver og parker. Det skjer ofte overgrep når STs fordrives og protester mot dette. Tallene for overgrep mot ST og særlig ST kvinner er høye og stigende og domfellelse mye (46%) sjeldnere enn for forbrytelser mot ikke-ST. Fruktene av utviklingen kommer i liten grad stammefolk til gode. De er fortsatt blant Indias fattigste. 47% av på landsbygda og 29% i byene lever under fattigdomsgrensen (det nasjonale gjennomsnittet er 34% og 21%). Lovene som skal sikre ST velferd er dårlig implementert og undergraves av tidvis aktivt av myndigheter med ansvar for gruver, skog, turisme etc. Det er mangelfull rapportering, svikt i allokering av ressurser, og pengene fra District Mineral Fund, øremerket stammefolk, når ikke fram. FRA er dårlig implementert og det er flere landløse blant ST enn gjennomsnittet for befolkningen. Hvorfor er den rettslige beskyttelsen av stammefolk så lite effektiv? Vår forskning viser at lovene som skal beskytte stammefolks landrettigheter undergraves av lover som virker i motsatt retning (skog- gruvedrift- og ekspropriasjonslover). Vår lovdatabase viser 102 lover regulerer oppkjøp av eiendom i India. Det er lover som forbyr overføring av land fra stammefolk til ikke-ST, men staten har fortsatt rett til å kjøpe/ekspropriere jord til utviklingsformål. I følge Land Aquisition Act (2014) skal oppkjøp av SA-land være "siste utvei", men vi finner at mye SA-land er ervervet under de tretten lovene (bl.a. for skogs- og gruvedrift) som er unntatt loven. Mer land er ekspropriert i SA enn i ikke-SA områder. Vi finner også at beskyttelsen for ST og SA er fragmentert og motstridende. Regelverket er dårlig egnet til en situasjon hvor mange stammefolk bor utenfor SA, og ikke-ST flytter til SA, og hvor mer SA land nå er i byer. Grunnlovsbeskyttelsen reflekterer en ide om "identitetsbasert isolasjon" for å bevare særpreg som strider mot det dominerende paradigmet om utvikling gjennom integrering. Reglene for ST-representasjon integrerer ST-representantene i det ordinære partisystemet på en måte som i praksis hindrer effektiv representasjon av stammeinteresser i parlamentet og statlige lovgivende forsamlinger. Grunnloven gir forskjellige rettigheter til ST på den Indiske halvøya (5th Schedule) og i nordøst (6th Schedule) hvor stammefolk i Assam, Meghalaya, Mizoram og Tripura har betydelig selvstyre. Stammefolk fordrives i alle deler av landet, men under 5th S. er det Staten som i størst grad fordriver dem, mens dette gjøres av stammenes egne eliter i 6th S.-områder (hjulpet av en generell liberaliseringspolitikk). Forskning i Meghalaya finner at mannlige stammeeliter (i et matrilinært samfunn) har brukt ST-institusjonene til å privatisere kollektive landområder i eget navn. Folk som ikke har titler blir da ulovlige inntrengere. Analyse av styringsstrukturene i Meghalaya avslører et dysfunksjonelt forhold mellom ST-institusjoner og statlige institusjoner. En konsekvens er rettsliggjøring: at konflikter bringes inn for retten i stedet for å løses på politisk nivå. Domstolene har vært sentrale i å opprettholde miljølovgivning, og har styrket grunnlovsrettigheter når disse strider mot ST-institusjonenes autonomi.

India faces a serious challenges in constructing development paths that generate growth while being socially inclusive, ecologically sustainable ? and politically feasible. To create inclusive, sustainable develoment is a ?tricky political trinangle? in the sense that while the three goals are interlinked and interdependent in the long term, there are also apparent contraditions and trade-offs. In India, law - in the form of property rights, environmental regulations and rights protection for vulnerable groups - figure prominently in efforts by the state to manage the often-conflicting challenges of development, displacement and environmental sustainability ? with varying effects in different parts of India's federal multi party political system. The pro posed research project is an interdisciplinary effort to scrutinize the potential and limits of legal regulations adopted to facilitate inclusive sustainable development in India as they play out in different social and political contexts. These dilemmas are particularly acute with respect to traditional communities, who risk displacement from infrastructure and industrial projects that are seen as core to India?s economic development. The challenge has intensified as economic reforms and liberalization h ave created opportunities for industrial and infrastructure development through domestic and foreign capital inflows. The need for land, mineral and other natural resources for these projects has not only caused the displacement of poor peasants and tradi tional communities but also serious environmental damage, including depletion of forest cover, soil erosion and environmental pollution. An inter-disciplinary team will investigate this in a series of comparative case studies drawn from four Indian states : Andhra Pradesh, Gujarat, Meghalaya and Tripura. The cases are chosen for their variation in levels of development, displacement and environmental degradation, socio-political differences and federal dynamics.