Tilbake til søkeresultatene

FORINFRA-Nasj.sats. forskn.infrastrukt

National Historical Population Register for Norway 1800-2024 (HPR) / Historisk befolkningsregister (HBR) 1800-2024

Tildelt: kr 25,0 mill.

Historisk befolkningsregister Norges forskningsråd har bevilget kr 25 millioner til etableringen av et nasjonalt historisk befolkningsregister (HBR). Dette dekker perioden fra 1800 og lenkes til Det sentrale folkeregisteret som i 1964 ble basert på 1960-folketellingen. Med lokale unntak, kunne personer bare følges gjennom de siste tiårene, og før ca 1960 bare studeres i separate kilder som folketellinger og kirkebøker. Det historiske befolkningsregisteret kombinerer slike kilder i en felles database. Prosjektet har to hovedmål. For ene, dokumenterer, formaterer og stiller det historiske persondata som dekker en stadig større del av landet til disposisjon for forskning. Målet er ekspansjon til et nasjonalt, historisk og såkalte longitudinelt register for de siste par århundrene. For det andre, vil sammenkobling av ulike kilder på individnivå gi ny kildekritisk innsikt. Personopplysningsloven regulerer personvern for levende personer, mens Statistikkloven begrenser bruk av offentlig innsamlet kildemateriale til det som er eldre enn hundre år. Fram til 1920-tallet er mesteparten av informasjonen åpent tilgjengelig for alle via Internett, og dermed også et populært tilbud til lokalhistorikere, genealoger og lokalt orientert undervisning i skolene. Informasjon fra perioden etter 1920-tallet vil være forbeholdt profesjonelle forskere etter søknad, og selv disse må som regel være tilfreds med informasjonen som har blitt avidentifisert. Den historiske nasjonale registeret plasserer Norge blant de fremste mht forskning på en rekke spørsmål, både om vår sosial- og befolkningshistoriske utvikling, og om dagens forhold. På grunn av mangel på lett tilgjengelige data på individnivå, er spesielt midten av 1900-tallet en understudert periode på tross av avgjørende demografiske endringer, for eksempel nedgangen i spedbarnsdødeligheten og etterkrigstidens baby boom. Andre eksempler er endringer i familie-mønstre, migrasjon og navnetradisjoner. Å knytte et slikt historisk registrer til dagens registerdata, åpner unike muligheter for forskning på moderne demografiske fenomener. Samfunnsforskere vil være i stand til å studere viktige endringsprosesser i dagens samfunn med en utvidet historisk horisont. Dette er spesielt viktig der hvor inter-generasjonelle prosesser er sentrale, for eksempel sosial og regional mobilitet, utdanning og yrkesvalg. For forskning innen medisin og helse er muligheten for å følge familieforhold over mange generasjoner verdifull for studier av arvelige sykdommer og lidelser. For eksempel, ble HBR ble brukt til å demonstrere overføring av nivåer av barnedødelighet mellom generasjoner. Noen datakilder, for eksempel folketellingene fram til 1920, er allerede gjort tilgjengelige ved hjelp av databehandling. Mens seinere statlige tellinger har blitt sperret for annet enn statistisk bruk i hundre år, kan dåpslister brukes til 1930, og data om døde og viede er i prinsippet åpne til i dag. Kirkebøker fra perioden før 1930-tallet, har nå blitt gjort tilgjengelig som bilder via Digitalarkivet.no og er for det meste transkribert, slik at de kan inkluderes i den historiske folkeregisteret. Folketellingen 1910 vil være sentral i etableringen av et slikt register. For første gang inneholdt denne fødselsdato, og all erfaring viser at dette gjør det enklere å lenke den til data fra andre kilder. Mange dåps- og vielseslister fra 1800-tallet inneholder fødselsdato, og ettersom disse er transkribert blir de lenket til 1910-teljinga. Begravelseslister i kirkebøkene fra 1900-tallet og senere dødslister er også koblet sammen med lignende metoder. Mye av dette arbeidet har det vært mulig å automatisere, fordi vi også har tilgang til lister med standardiserte navn, mens genealoger og andre interesserte kan bidra gjennom nettstedet histreg.no. En første versjon av folketellingen 1950, vil være tilgjengelig sommeren 2021, og arbeidet med en ditto versjon av 1930-tellinga er godt i gang. Mye av 1920-tellinga transkribert av frivillige er tilgjengelig i Digitalarkivet og forventes komplett sommeren 1921. Folketellingene gir grunnlag for å vurdere representativiteten til de deler av befolkningsregisteret som nå blir lagt ut til forskernes disposisjon. Den åpne perioden fra det historiske befolkningsregisteret kan brukes via tidslinjefunksjonen ved RHD på søkesiden for folketellingsdata, Histreg.no for slektshistorie og via NAPP.org for lenkede par av folketellinger. Filer med befolkningsregisterdata kan leveres i IDS-format ifølge den internasjonale standarden Intermediate Data Structure. Hovedansvarlig for prosjektet er UiT - Norges Arktiske Universitet. Samarbeidspartnere i Norge er Arkivverket, Statistisk sentralbyrå, Norsk Regnesentral, Lokalhistorisk Institutt, Folkehelseinstituttet, Universitetet i Bergen.

We need to access our world-class demographic data digitally and longitudinally in order to remain at the forefront of population oriented studies. As population research also historically moves from the use of cross-sectional sources to longitudinal regi sters, the data structure of our source material must be reorganized in order to serve us and our major international partners in comparative research. The current stand-alone databases with the sources organized cross-sectionally and separately is a stra ightjacket. Therefore, individuals and groups making up the population can only to a limited degree be followed over time. However, the potential inherent in the combination of contemporary Scandinavian register data, the Central Population Register (whic h we shall link to) and our rich historical data is huge. Only in Norway do we plan for wide researcher access to a national long-term high-qualtity coverage. Therefore, such a database will be an internationally unique resource for so many types of popul ation oriented research purposes. The nominative source material from primarily censuses and church records will be transcribed with more efficient software developed by the project. After encoding and linking the material can be made available for resear ch and documented on a longitudinal basis. Several existing community databases will be expanded, made compatible and integrated. The developing ESF supported international standard for the exchange of longitudinal data, IDS, will be our main vehicle for data exchange together with our Internet database. When it contains the whole Norwegian population from 1800 to 1919 this will be the largest population register on the Internet in the world. While the pre-1920 part of the HPR can be opened up to both res earchers and the public, the modern part will be accessed only by bona fide researchers after thorough vetting following the relevant judicial and ethical criteria. These extracts will be anonymized.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Aktivitet:

FORINFRA-Nasj.sats. forskn.infrastrukt