Tilbake til søkeresultatene

SYKEFRAVÆR-Forskn.om årsaker til sykefrav

Ethnic differences in labour market participation, health and sickness absence among parents caring for disabled or chronically ill children

Tildelt: kr 5,9 mill.

Målet med dette prosjektet er å belyse hvordan foreldre med alvorlig syke barn innretter seg i arbeidslivet når de har omsorgsansvar for et barn med en alvorlig kronisk sykdom eller en alvorlig form for funksjonshemning, og hvordan denne ekstra "byrden" kan tenkes å påvirke foreldrenes helse og velferd, samt deres sykefravær og arbeidstilknytning. Prosjektet skal bidra til mer kunnskap om hvordan dette arter seg i ulike familier med hensyn til innvandrerbakgrunn og opprinnelsesland. Vi vil se på betydningen av kjønn, yrke og utdanningsnivå for hvordan ulike familier balanserer omsorgsansvar og yrkesdeltakelse, og igjen hvordan dette påvirker foreldrenes sykefravær. Prosjektet har en kvalitativ del og en kvantitativ del. Den kvalitative delen består av intervjuer og fokusgrupper med foreldre fra Pakistan, Vietnam og Polen, som har kronisk syke eller funksjonshemmede barn. I det kvantitative delprosjektet kobler vi sammen en rekke offentlige registre, deriblant forløpsdatabasen FD-Trygd, medisinsk fødselsregister og folkeregisteret. Ved hjelp av disse registrene kan vi identifisere mødre og fedre med alvorlig syke eller funksjonshemmede barn og følge deres arbeidsmarkedstilknytning og sykefravær over tid. Resultatene fra det kvantitative delprosjektet viser at sannsynligheten for å være i arbeid for foreldre som har et kronisk sykt eller funksjonshemmet barn ikke er noe lavere enn den er for foreldre generelt. Foreldre som har et barn med spesielle behov fortsetter å være yrkesaktive, men mødrene med kronisk syke eller funksjonshemmede barn har derimot lavere yrkesinntekt enn mødre generelt. Dette resultatet peker mot at mødre som har barn med spesielle behov tilpasser seg arbeidslivet ved å gå ned i stillingsprosent, hvor konsekvensen blir lavere yrkesinntekt. Resultatene viser også at denne gruppen av mødre har høyere langtidssykefravær, sammenlignet med mødre generelt. Stress og store belastninger knyttet til det å ha omsorg for et kronisk sykt - eller funksjonshemmet barn påvirker trolig mødrenes helse, noe som igjen gir seg utslag i langtidssykemeldinger. Videre viser resultatene at mens fedrenes yrkesinntekt ikke påvirkes av å ha et sykt eller funksjonshemmet barn, øker langtidssykefraværet for denne gruppen av fedre, men ikke like mye som for mødrene. I det kvantitative delprosjektetet har vi også sett på betydningen av barnets diagnose for foreldrenes sykefravær. Resultatene viser at barnets diagnose har betydning for foreldrenes sykefravær, men dette gjelder kun for mødrene. Mødre som har omsorg for et barn med diagnoser som ryggmargsbrokk og cerebral parese har høyere sykefravær sammenlignet med mødre som har omsorg for et barn med Downs syndrom. Resultater fra det kvalitative delprosjektet viser at mange av mødrene som ble intervjuet ønsket å arbeide, men helst i redusert tid tilpasset barnets behov. Samtidig erfarer flere at dette ikke lar seg gjøre, både på grunn av store omsorgsoppgaver, dårlig helse, språkproblemet, begrenset utdanning og mangel på tilpasset arbeid. Likevel opplever foreldrene at økt sysselsetting bidrar til økt livskvalitet og bedre helse, hvor både familieøkonomien, eget selvbilde, gode mestringsopplevelser og bedre integrering i det nye samfunnet er positive følger av det å være i arbeid. De fleste foreldrene opplever det daglige tilbudet gjennom barnehage/skole som tilpasset barnets behov, selv om noen få foreldre savner mer hjelp for at barnet kan få støtte med egen assistent. Koordineringssystemet gjennom kommunehelsetjenesten oppleves i mange situasjoner som utilstrekkelig. Mange sier at de mangler kunnskap om rettigheter knyttet til hjelpetiltak og stønader som finnes gjennom kommunen eller gjennom trygdeetaten, og de fleste opplever at det er en kamp for å få de rettighetene de har krav på. Videre kommer det også frem at avlastningstilbudet er utilstrekkelig eller ikke nok tilpasset til familiens behov. Foreldrene opplevde også store utfordringer i forhold til egen helse og livskvalitet. Mødrene hadde oftest hovedansvaret for barna og rapporterte flere helseproblemer enn fedrene, slik som hodepine, smerter og depressive symptomer. Resultatene peker mot at omsorgsansvaret er krevende og har betydning for foreldrenes livskvalitet og helse og da spesielt for mødrene. Til tross for alle utfordringer som følger med det å ha et barn med spesielle behov påpeker foreldrene at de opplever mye glede ved å være sammen med barnet sitt. I det kvalitative delprosjektet viser analysene våre videre hvordan innvandrerfamilier med barn med spesielle behov klarer å mestre hverdagen og strategiene de anvender er både problemorientert og emosjonell orientert. Disse strategier gir oss grunn til nye analyse av data i sammenheng med konsekvensene som dette kan ha på sykefravær og arbeidsdeltakelse. Dataene gir også grunn til å utforske hvilke betydning foreldrenes tillit til velferdstjenester og hvilke konsekvenser dette medfører i hverdagen og for familieinklusjon i samfunnet.

The purpose of this project is to examine how parents who care for disabled or chronically ill children allocate their time at home and in the labour market, and how this additional burden may influence parents' labour market participation and sickness ab sence. We will focus on how this manifests itself in different families with respect to socioeconomic status (educational level, occupation and income) and immigrant origin. Moreover, we will examine if the effects of this extra care giving burden differ for mothers and fathers, and how gender differences vary according to immigrant background and socioeconomic status. Research shows that mothers with chronically ill children are less likely to work compared with mothers of healthy children, but that t his is particularly the case for lower income and minority families. Some immigrant groups in Norway have particularly low employment among women. Those immigrants that are employed are, along with low income families, more likely to be working in unskill ed jobs, which for several reasons may influence their ability to care for their disabled or chronically ill child. Conflicts between work and family obligations may be more pronounced because this type of work often does not allow for flexibility and/or regular absences. The proposed project will be divided into a quantitative and a qualitative subproject. The two subprojects will be interlinked and inform one another throughout the project period. One of the greatest advantages of this multi-method pr oject will be our ability to develop new theoretical insights. Patterns and connections that we discover in our qualitative study will inform our quantitative study, and we can develop and test new hypotheses as the project progresses. Likewise, the relat ionships that we find in our quantitative study can be further explored and explained through the qualitative interviews.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Budsjettformål:

SYKEFRAVÆR-Forskn.om årsaker til sykefrav