Tilbake til søkeresultatene

VAM-Velferd, arbeid og migrasjon

Psychosocial adjustment, work environment, and sick-leave/work participation after the Oslo terrorist attack July 22nd, 2011

Tildelt: kr 8,2 mill.

Alvorlige hendelser som katastrofer, ulykker eller terror på arbeidsplassen kan kaste nytt lys over hvordan ansatte reagerer på stress innenfor rammen av sitt arbeidsmiljø. Dette prosjektet har tatt utgangspunkt i terrorangrepet på Regjeringskvartalet 22. juli, 2011. Vi har studert ettervirkninger av terroren, med vekt på de ansattes helse, arbeidsmiljøet og sykefravær. Målet med prosjektet har vært å utforske hvilke forhold som fremmer eller hemmer tilfredsstillende arbeidsforhold og helse, samt en høy grad av arbeidsdeltakelse. Studien hadde et prospektivt, longitudinelt design, og den tredje og siste runden av datainnsamlingen ble gjennomført mars/april 2014. Data er i hovedsak innhentet ved hjelp av web-baserte spørreskjemaer. Alle ansatte i departementene i Oslo ble invitert til å delta i studien. Våren 2015 samlet vi inn data fra NAV og SSB om legemeldt sykefravær med diagnoser fra årene før og etter 22. juli, 2011. En ny komplett datafil var forventet å være klar ved utgangen av 2016, men arbeidet med å koble registerdata fra FD trygd til datafilen var langt mer arbeidskrevende enn først antatt. Datafilen forelå ferdig koblet og klar til bruk våren 2017. Prosjektleder og én postdoc-stipendiat besøkte høsten 2015 «Center for the Study of Traumatic Stress» i Washington DC. Status i prosjektet ble presentert for professor Robert Ursano og hans kolleger. Tolkning av funn fra undersøkelsen samt videre framdrift i prosjektet ble diskutert. Siste del av prosjektperioden (2017-2020) omfattet arbeid med dataanalyser, artikkelskriving og publisering. Det er publisert en rekke artikler fra studien når det gjelder de ansattes helse og arbeidsmiljø. Flere artikler har også benyttet sykefravær som hovedvariabel, hvorav fem er publisert eller akseptert for publisering, og to fortsatt er under utarbeidelse. Resultatene fra studien viste at en betydelig andel av de ansatte pådro seg psykiske stressreaksjoner etter hendelsen. Forekomsten var særlig høy blant de som hadde vært på jobb under angrepet, men også blant de som ikke hadde vært på jobb var det mange som fikk posttraumatiske stressreaksjoner. I begge kategorier var det de første 1-3 årene etter hendelsen mange som oppfylte symptomkriteriene til diagnosen PTSD. Tilgang på data fra før hendelsen gjorde det mulig å konkludere at opplevelsen av arbeidsmiljøet forandret seg lite fra før til etter terroren. Psykisk helse i årene etter hendelsen var sterkt assosiert med arbeidsmiljø definert som lederstøtte, forutsigbarhet i arbeidet, rolleklarhet og rollekonflikt. Blant de som hadde vært tilstede under hendelsen var det en dobling av sykefraværet fra før til de første to årene etter hendelsen både for kvinner og menn. Blant de som ikke hadde vært tilstede var det ikke mulig å registrere noen økning i sykefraværet. Generelt var sykefraværet blant de ansatte lavt før hendelsen, og selv med en økning i de første to årene etter, må sykefraværet sies å ha vært lavt sett med en nasjonal målestokk. En vesentlig andel av ansatte med betydelige psykiske stressreaksjoner ble ikke sykemeldt. Flere tiltak som ble gjennomført for å ivareta de ansattes arbeidsmiljø og helse i tiden etter hendelsen ble vurdert som positive. Flere forhold ved arbeidsmiljøet var relatert til lavt sykefravær, slik som opplevelsen av støtte fra leder og kolleger, og det å ha kontroll over egen arbeidssituasjon og eget arbeid. Opplevelser av motsetninger i mål og hensikt var relatert til større sannsynlighet for sykefravær. Klart definerte roller, forutsigbarhet i arbeidet og god kontroll over eget arbeid og arbeidsintensitet var særlig viktig for de som var hardest eksponert for terrorangrepet. Sykefraværet var også avhengig av i hvilket grad de ansatte opplevde seg trygge i arbeidssituasjonen og at krav til sikkerhet i forhold til nye alvorlige hendelser var ivaretatt.

Prosjektet har gitt mer kunnskap om sammenhenger mellom reaksjoenr etter traumatiske hendelser, arbeidsmiljø og sykefravær. Et opplæringsprogram som ble gitt for ledere i departementene etter terrorangrepet tok utgangspunkt i tidligere erfaringer mer enn i empirisk kunnskap. Forskningen har nå med større sikkerhet slått fast hva som er viktig for de ansatte etter slike hendelser og dokumentert hvilke faktorer som bidrar til raskere restitusjon, bedre helse og lavere sykefravær. Resultatene er viktige for beredskap for lignende situasjoner. Resultatene er sannsynligvis også anvendelige i forhold til mennesker og miljøer som pådrar seg stressreaksjoner av andre årsaker.

Background Psychological reactions in the aftermath of traumatic events are documented in numereous studies. Less is known about how extreme events affect workplace environments and how factors in the work environment interact with our psychological and s omatic health. The present study will therefore examine work environment factors, health and sick leave rates in relation to the bombing of the Norwegian ministries in July 2011, utilizing a longitudinal design. Objective The overall objective of the pro ject is to explore conditions that promote or inhibit satisfactory working conditions and satisfactory health levels as well as a high level of work participation by obtaining new research-based knowledge concerning psychosocial aftereffects of trauma tha t might cause employee withdrawal or exclusion from working life. Method Data have already been collected using web-based questionnaires during the spring of 2012. The next wave of data collection will be performed during the spring of 2013 and again in 2014. A specifically unique aspect of the present study will be its prospective, longitudinal design, including baseline data collected for 3 ministries by the National Institute of Occupational Health (NIOH/STAMI) prior to the attack. Scientific impor tance The present study represents a unique opportunity to gain new insights into an extreme situation in which the interaction between work environment factors, health and work participation/sick leave rates can be studied. We believe that findings from this project will have important implications for research focusing on work environment and sick leave policies in general.

Budsjettformål:

VAM-Velferd, arbeid og migrasjon