European Strains - An interdisciplinary research proposal on crisis, institutions, and changing social models in Europe

I starten av prosjektet var Europa i alvorlig vansker. Det var arbeidsløshet, gjeldsproblemer og lav økonomisk vekst. Velferdsstaten ga utilstrekkelig beskyttelse. Flere land opplevde sosial uro og sinne til tross tidligere framgang. Europa var i ferd med å slå sprekker. Framvoksende økonomier utenfor Europa medførte økt økonomisk konkurranse. Våre forskningsresultater viser at europeisk integrasjon har brakt de europeiske landene nærmere hverandre, men tiltak som har koordinert politikken på noen områder har mislykkes på andre. Ett problem er at makroøkonomiske virkemidler er utenfor nasjonal kontroll. Fri flyt av varer, tjenester, folk og kapital har derfor gitt en utvikling og en inntektsfordeling som ikke bare er positiv. I prosjektet vårt har vi studert hvordan Europa har mestret de store problemene og hvorfor noen av dem fortsatt er eksisterer. Har Europeisk integrasjon lidd nederlag? Er EU bygd på et skjørt kompromiss som ikke tåler alvorlige kriser? Vi har besvart slike politiske spørsmål, med upartiske empiriske undersøkelser som frambringer detaljerte innsikter som er viktige i seg selv og for å ha en begrunnet mening om de store spørsmålene. Vi har blant annet identifisert politiske tiltak som har fungert bedre enn ventet, som lønnskoordinering velferdsstatspolitikken, men også politiske tiltak som ikke har løst viktige problemer, som innenfor migrasjon og koordinering på tvers av land. Vi har kombinert variasjoner i sosial organisering og hvor utsatt de enkelte regionene i Europe er for internasjonal konkurranse, for å finne ut hvordan for eksempel Kinas inntog på verdensmarkedet påvirker sysselsetting og lønn i ulike regioner. Mønsteret er interessant. Omfattende organisasjoner i arbeidsmarkedet reduserer de negative virkningene av globalisering, mens mindre omfattende organisasjoner i mer desentraliserte systemer har mindre effekt i denne sammenhengen. Lærdommen er at omfattende sosial organisering innebærer at majoriteten av arbeidstakerne kan høste store globaliseringsgevinster som ellers lett kunne blitt til globaliseringstap. Migrasjon spiller en viktig rolle i alle deler av den europeiske integrasjonen. Vi har benyttet endringer, som EUs utvidelse østover, for å finne kausale virkninger. Et klart resultat er hvordan immigrasjon reduserer inntektsveksten til grupper med svake kvalifikasjoner. Innvandring fra lav-inntektsland leder også til lavere sosial mobilitet for individer med foreldre med lav inntekt. Asylpolitikken er et viktig i seg selv, men også et spesialtilfelle av arbeidsinnvandring. Vi har funnet klare tendenser til en renasjonalisering av asylpolitikken i Europa. De politiske endringene i alle land påvirker strømmen av flyktninger ut av problemområdene i verden. Det er også klart at en strengere asylpolitikk i mottakerlandene reduserer samlet utstrømning av flyktninger fra problemområdene som de flykter fra. For å se nærmere på hvordan institusjonene svarer på strømmen av nye arbeidstakere mer generelt, har vi sett nærmere på endringer i europeisk lovgivning og sosiale verdier. Vi har oppdaget hvordan noen velferdsstater også har uintenderte virkninger. I noen tilfeller har innvandrere tatt jobb til svært lav lønn bare for å kvalifisere for andre velferdsgoder i landet. Arbeidsgivere og arbeidstakere har samarbeidet om å utnytte velferdsstaten på denne måten. Utviklingen av samfunnsmodeller er avgjørende for hvordan Europa har møtt krisen og for muligheten for å vende tilbake til vekst og framgang. Vi finner klare tegn til både konvergens og divergens i utviklingen av de europeiske samfunnsmodellene. Det er en svakere tendens til konvergens mot en felles europeisk modell enn mange hadde håpet på. Det er også klart at velferdsstaten fortsatt virker forskjellig i de ulike land. Nord-europeiske land har klart seg relativt best. God forskning leder som kjent til mer forskning. Vi fortsetter arbeidet med videre studier på i) valgdeltakelse hvor vi benytter registerdata for å finne ut hvem som stemmer og under hvilke vilkår; ii) de politiske og økonomiske konsekvensene av Kina-sjokket; iii) opptøyene i Frankrike og i andre land som egentlig er forhandlinger gjennom opprør og kanskje også mor til nye sosiale reformer. Prosjektet European Strains demonstrerer verdien av å kombinere teori med empiri og av å involvere flere fag. Det er like galt å studere Europa med ren økonomi uten institusjonelle forhold som det er å studere Europa med bare et ensidig fokus på EU institusjonene i seg selv.

Our project recognizes the need in an integrated social, economic and institutional approach to understanding European integration and performance combining theoretical perspectives and empirical studies in Economics, Political Science, Social Anthropology, and Sociology. The achieved impact and effects up to now is most visible from the repeated invitations to the international conferences as well as to leading political and administrative bodies in Norway. The participants have contributed with a long list of publications in professional outlets and in professional journals and made a long series of popular presentations both on meetings, conferences and in media. They have played a central role in conferences that the government has organized on Nordic and European inequality, and on social organization, and provided background materials and investigations for governmental white papers on issues including productivity, performance, and migration.

Europe is in flux. Its institutions are subject to strains. The economy is marked by crisis, mass unemployment, indebtedness, and no growth. Is European integration robust, or is it built on fragile compromises that only work in good times? To answer we c ombine perspectives of cooperation, competition, and conflict with comprehensive empirical studies involving expertise from Economics, Political Science, Social Anthropology, and Sociology --- from Europe and the US. The aims are I) to understand the c urrent crisis and its institutional responses, emphasizing interaction between politics, economic development, and social change. We plan to explore how the crisis affects: wages and employment across European countries; legislative EU politics; social va lues in Europe; and labor disputes. Special emphasis is devoted to macro economic policies, and a discussion of when crisis leads to progressive reforms. II) to understand European migration, mobility and economic growth in the light of national identit ies, and social and economic strains. Special emphasis is devoted to how to restore growth and employment in Europe, accounting for entrepreneurship, labor migration and firm responses. The goal is to obtain a thorough understanding of the mutual depende nce between economic and social development, migration, and the distribution of income. III) to understand the economic and political feasibility of the European Social model, emphasizing how temporary shocks may create permanent institutional changes on ce we incorporate economic, social, and political reactions. We plan to explore the challenges created by governance on many levels, ranging from the need for a common European asylum policy to the funding of the welfare state. We stress how the willingne ss to finance the welfare state may decline as incomes go up. The goal is to highlight how the political feasibility of the European Social Model might be equally important as its economic feasibility.