Nye GodsData

Arbeidet med nasjonalt rammeverk for innhenting av godsdata er videreført og nye aspekter er inkludert, bl.a. hvordan billeverandørenes sporingsdata og Jernbaneverkets planlagt Terminal Operasjonssystem (TOS) kan benyttes. Billeverandørene logger lastebilenes bevegelser, og disse dataene kan bl.a. bidra til å verifisere turdata og tolkning av data fra målepunkter (hvor man i dag har problemer mellom å skille lastebiler fra busser). TOS vil registrere alle lastenheter som ankommer og forlater jernbaneterminaler, hvilke tog og vogner lastenhetene sendes med og hvilke biler som henter og leverer lastenhetene. Dette kan gi nye og mye bedre turdata om jernbanetransporten, og informasjonen om bilene gir også muligheter for kopling mot vegtransporten. Prosjektet har sett på hvordan bl.a. datakilder som i dag ikke benyttes kan verifisere og foredle dagens ukomplette godsdata. Big Data analyseteknikken Compex Event Processing (CEP) kan benyttes. Data som kan bidra til dette er bl.a. transportnæringens sporingsdata, billeverandørenes logger, AIS-data, Autopass-data og data fra etatenes systemer. Det siste er bl.a. målepunktsdata fra SVV, data fra TOS (i operativ drift i 2017) og data fra Maritime Single Window (dersom godsdata implementeres ved hjelp av f.eks. elektroniske manifester). Det er også arbeidet videre med varetrømsundersøkelsen som ble utført i 2015 (med tall fra 2014) og med løsninger basert på Maritime Single Window. SSB har også startet planlegging av elektronisk portal for innhenting av data til lastebilundersøkelsen. Jernbaneverket arbeider med TOS, som kan bli en meget viktig kilde for data togtransport av gods. Prosjektet avsluttes nå, og resultatene er oppsummert i rapporter. Disse definerer bl.a. krav og beskriver hvordan godsdata kan innhentes fra ulike aktører og rapporteres elektronisk slik at rapporteringen og bearbeidingen av data forenkles og datakvaliteten blir bedre. Rapportene oppsummerer også erfaringer fra innhenting av data gjennomført i løpet av prosjektperioden. Det konkluderes bl.a. med at man i det videre arbeidet må sikre at: 1) Innrapportering av godsdata må skje elektronisk via Altinn, og trengs en nasjonal standard som beskriver hvordan dette skal implementeres i fagsystemene. Prosjektet gir detaljerte forslag til en slik standard hvor det bl.a. tas høyde for at rapporteringen av varestrømmer og turer må samordnes og at godsenheter/lastenheter må identifiseres. 2) Statistikkloven må tilpasses behovet for tilgang til data fra bl.a. kilder som muliggjør foredling av data gjennom avansert dataanalyse. 3) Næringslivet og leverandører av fagsystemer må få tid til å omstille seg til nye rapporteringskrav. 4) Endringene må planlegges og skje i samarbeid med næringen, og næringen må motiveres gjennom informasjon om hvordan dette på sikt kan bidra til bedre betingelser og mer effektiv rapportering. 5) Det må tas hensyn til at enkelte data er sensitive, og man bør så langt det er mulig unngå å etterspørre data som kan identifisere enkeltaktører. 6) Nye datakilder bør utnyttes i Big Data-analyser som kan verifisere eksisterende data og bidra til at godsdataene kan foredles (dvs bli mer komplette).

Godstransporten er ikke tilstrekkelig ivaretatt i de samfunnsøkonomiske kalkylene som ligger til grunn for transportetatenes planprosesser. Dette skyldes mangel på godsdata. Transportetatene ønsker derfor kostnadseffektiv tilgang til nye og oppdaterte dat a. Næringslivet og transportnæringen vil bidra til bedre datainnsamling slik at de på sikt kan redusere hyppigheten av forsinkelser, verditap, økte kostnader og andre belastninger som følge av dårlig vegkvalitet. Prosjektet skal bidra til at næringsliv, transportnæring og transportetatene for veg, sjø og bane blir enige om løsninger og strategi for automatisk datafangst i transportkjedene. Automatisk datafangst betyr at data skal innhentes elektronisk og automatisk fra transportkjedene uten at mennesker må bidra med bl.a. skjemautfylling. I fase 1 av prosjektet skal datafangst fra dagligvarebransjens transportkjeder på veg demonstreres. I fase 2 skal man basert på erfaringene fra demonstratoren spesifisere en multimodal nasjonal løsning for automatis k datafangst som skal favne de fleste varegruppene. Det skal også lages en plan for realisering an den nasjonale løsningen. Prosjektet skal også prøve ut og utrede bruk av nye godsdata fra dagligvarebransjen i de samfunnsøkonomiske beregningene som ligge r til grunn for transportetatenes prioriteringer. Dataene skal bl.a. forbedre varestrømsmatrisene som benyttes i de nasjonale godstransportmodellene. Forskningsutfordringene ligger i å gi svar på følgende forskningsspørsmål: 1)Hvordan kan man realisere a utomatisk datafangst som på en kostnadseffektiv måte kan gi reelle godsdata for godstransporten i Norge? 2) Hvordan kan godsdata fra automatisk datafangst operasjonaliseres og generaliseres slik at de kan inngå i nettverksanalyser? Deltakere i prosjekte t er: Statens vegesen, Jernbaneverket, Kystverket, NTNU, Coop, TakeCargo, NHO logistikk og transport, Dagligvarebransjens Miljøforum (DMF), TØI og SINTEF.