Tilbake til søkeresultatene

SAMKUL-Samfunnsutviklingens kulturell

Norsk romanispråk

Tildelt: kr 2,9 mill.

Hovedmålet med prosjektet har vært å fremskaffe kunnskap om norsk romani, en para-romani varietet som snakkes av tatere/romanifolk, en nasjonal minoritet som har vært bosatt i Norge siden 1500-tallet. I avhandlingen "(De)Mystifying Norwegian Romani. The Discursive Construction of a Minority Language" diskuterer Jakob A. P. Wiedner statusen til norsk romani ut ifra et diskursanalytisk perspektiv, det vil si hvordan norsk romani fremstilles i historiske kilder, i norske og europeiske politiske dokumenter og i intervjuer med mennesker med tater- eller romanibakgrunn. Avhandlingen gir en grundig fremstilling av historien til tatere/romanifolk i Norge og vektlegger den rollen språket har hatt og fremdeles har med tanke på identitet. Avhandlingen gir også en fyldig lingvistisk analyse av norsk romani sett i lys av den nasjonale og internasjonale forskningen om romani. Dataene er særlig analysert med tanke på spørsmål om i hvilken grad norsk romani utgjør et eget språk, om det er noen varianter av norsk romani som oppfattes som mer "ekte" eller "opprinnelige" og hvilke funksjoner norsk romani har for språkbrukerne. Avhandlingen avslutter med en diskusjon av den rollen som de ulike diskursive konstruksjonene spiller i den offisielle anerkjennelsen av taterne/romanifolket som nasjonal minoritet. Den historiske og politiske fremstillingen har dessuten bidratt til å forme romanifolkets/taternes egen og andres oppfatning av forholdet mellom språk og identitet(er). Wiedner har i tillegg til avhandlingen laget en internettbasert ordbok for norsk romani der man kan kommentere de enkelte oppslagsordene, foreslå nye ord eller forbedringer og gi konkrete eksempler på bruk av ord. Ordlisten er foreløpig tilgjengelig fra: https://app.uio.no/hf/nro/ For å sikkre videre drift og vedlikehold vil den overføres til Tekstlaboriatoriets servere på: http://www.hf.uio.no/iln/om/organisasjon/tekstlab/

Norwegian Romani was after years of suppression officially recognized as a national minority language in 1993. The project’s main goal is to investigate the vitality of Norwegian Romani; to what extent it still exists; to document what it linguistically exists of after years of stigmatization; how it is used among its speakers; and how they perceive and relate to it. The linguistic vitality is explored through sociolinguistic interviews with and narratives from proclaimed speakers of Norwegian Romani. The interviews are guided by a sociolinguistic questionnaire regarding grammar, language examples, language competence, and language use and attitudes. The project’s second aim is to develop a knowledge base where former research on Norwegian Romani are explored and included. The third and final ambition is to develop an on-line Norwegian Romani dictionary which will be publically available for Norwegian Romani speakers and other stake-holders. The dictionary will be interactive in the sense that Norwegian Romani speakers are encouraged to include words and phrases, and it might serve as a knowledge tool if Norwegian Romani is included in the Norwegian curriculum. The project’s main challenge is to recruit participants to the sociolinguistic interviews since the community appears to be rather closed and often sceptical to people from “outside”. This accounts especially for their language since it was kept secret for a long time, and there are still community members who do not want to reveal their knowledge about the language. Moreover, it must be taken into consideration that various groups within the Romani minority have different ideas about the way the language should be used and what speaking Romani actually means; to the extent to which Romani can be seen as a “complete” language which can be adapted for all kinds of linguistic needs or if it is a type of language which is bound to specific situations. Norwegian Romani has until recently been mostly a spoken language and the attempts to use it in a written form are limited to few speakers who have a vital interest in maintaining the language. Since the traditional way of living semi-itinerantly does not play such an important role as it did in the past, but also due to the repressive policy against the Romani people, it is expected to find that the use of Romani is in the state of decline. However, certain linguistic vitality is expected due to the important role Norwegian Romani seems to play for the proclaimed speakers in their construction of a “Romani” identity.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Budsjettformål:

SAMKUL-Samfunnsutviklingens kulturell