BEDREHELSE-Bedre helse og livskvalitet

Det er en dokumentert sammenheng mellom sosioøkonomisk status og psykiske vansker. Kunnskap om hva som påvirker utviklingen av dette over tid er imidlertid begrenset. I prosjektet har vi benyttei data fra ulike tidspunkt i Barn i Bergen studien, som nå er koblet til registerdata. Med dette datagrunnlaget studerer vi sammenhengen mellom sosioøkonomisk status, mental helse, og helseplager. I prosjektet har vi et spesifikt fokus på søvn, fysisk aktivitet og negative/stressende livshendelser som mulige mellomliggende faktorer som kan bidra til å forklare hvordan sosioøkonomisk status henger sammen med psykiske vansker. Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom flere forskningsmiljøer og forskere fra RKBU, Uni Research Helse møtt og samarbeidet på prosjektet med forskere fra Nasjonalt Folkehelseinstitutt, Atferdsenteret og internasjonale samarbeidspartnere fra University of Auckland, New Zealand og Boston College, USA. Vi har publisert en rekke artikler i fagfellevurderte internasjonale tidsskrift som sammen svarer på ulike deler av problemsstillingenngen. I Journal of Developmental Pediatrics ble det publisert en artikkel som så på sammenhengen mellom lav inntekt og eksternaliserende- og internaliserende problemer hos mer enn 12 000 femåringer som er deltagere i den Norske mor og barn undersøkelsen (MoBa). Det ble funnet at oppvekst i en familie med lav inntekt kan øke sannsynligheten for at et barn utvikler symptomer på eksternaliserende psykiske vansker, og viser videre at barn med et emosjonelt reaktivt temperament er mer sårbare for den negative påvirkningen av lav husholdningsinntekt. En artikkel om The Strengths and Difficulties Questionnaire (SDQ) psykometriske egenskaper for aldersgruppen 16-19 år ble publisert i PLOS ONE. Her ble det funnet at forskjeller i gutter og jenters atferdsproblemer kan bli vurdert som mindre enn de faktisk er, og spesielt jenters atferdsproblemer kan overestimeres av instrumentet. Denne artikkelen svarte på et behov for å validere et av instrumentene som vil benyttes i fremtidige publikasjoner fra prosjektet. Vi har også publisert en artikkel på sammenheng mellom sosioøkonomisk status og evneprøver i Scandinavian Journal of Psychology. Vi har også funnet at søvnvansker er mer hyppig forekommende hos barn fra familier med lav sosioøkonomisk status. Ungdommene her har gjennomsnittlig krotere søvntid og mer søvnvansker som insomni. De som har store søvnvansker-forsinket søvnfasesyndrom ,er også oftere familier med lav sosioøkonomisk status og familiefaktorer forklarer en del av denne sammenhengen. Viktigheten av søvn styrkes av stabilitet av søvnvansker fra tidlig barndom til ungdomstid, og at søvnvansker i ungdomstiden er relatert til skoleresultater. Dette kan indikere at søvn både kan sees i sammenheng med familiens sosioøkonomiske status og den ungdommens framtidige sosioøkonomiske status basert på skoleresultater. I prosjektet har vi også hatt stort fokus på formidling til ulike faggrupper, og vi har deltatt på en rekke fagdager og seminarer med foredrag som har hatt som formål om å heve kompetanse og bevissthet rundt sosioøkonomiske forholds betydning for barn og unges helse og utvikling.

Socioeconomic disadvantage is related to immediate and persisting impairments in mental and subjective health. Further, familial socioeconomic status is related to school attainment and drop-out. The present project will further expand our understanding o f these associations by investigating the specific mechanisms or pathways through which socioeconomic disadvantage has its influence on children's health and well-being, and the role of mediators and moderators between SES and health and functional outc omes. Specifically, the stressful/ negative life events, sleep problems, and physical activity as mediators and/or moderators between SES and health and examine the prospective associations with dropout and academic performance. The main strength of the study is the availability of comprehensive information on health and the possible factors that influence health from childhood to adolescence, obtained from a large population based sample. Also, the use of national registries allows for detailed informat ion about subsequent educational attainment and drop out. The most recent data-collection (2012) is particularly designed to study the intersection between school and health data within a developmental framework.