Barriers and drivers regarding adult education, skills acquisition and innovative activity

Artikkelen "Are There Learning Agents in Innovative Firms? A Study of the Potential Role of Human Resource Managers in Learning and Innovation" av Dorothy Sutherland Olsen (Journal of the Knowledge Economy, 2015) undersøker forholdet mellom voksenlæring og innovasjon. Dette gjøres ved å vurdere litteratur om voksenlæring i organisasjoner og studier av læring i innovative bedrifter. Artikkelen konkluderer ved at HR-avdelinger bidrar til innovasjon på flere måter, men at det finnes potensial for større involvering. I artikkelen "Adult Learning in Innovative Organisations" av D. S. Olsen i European Journal of Education (2016) spørres det om innovative bedrifter er oppmerksomme på forholdet mellom læring og innovasjon, og om hvilke aktiviteter i bedriftene som bidrar til interaktiv læring. Alle bedrifter som inngikk i studien, ga uttrykk forpliktelse til å utvikle sine ansatte og hadde folk med eksplisitt ansvar for personalutvikling og opplæring. Det ble skilt mellom «management training» (der HR var involvert) og «tematisk opplæring», gjerne utført av eksterne firmaer. Rapporten "Innovative learners at work" av Liv Anne Støren, handler om det å være innovativ og lærende på jobben; om å søke og aktivt bruke ny kunnskap på jobben. Dette undersøkes for flere land ved bruk av de internasjonale PIAAC-dataene. Fire land (Danmark, Finland, Nederland og Norge) sammenliknes spesielt. Som indikator på det å være innovativ, benyttes svar på spørsmål om å holde seg oppdatert nye produkter og tjenester, hvorvidt jobben i stor grad innebærer at en lærer noe nytt gjennom de oppgavene en utfører, og flere spørsmål om aktive og kreative læringsstrategier. Andelen av sysselsatte som skåret høyt på alle disse kriteriene var høyest i Finland. Norge lå sammen med Danmark «midt på treet», mens Nederland skåret lavere. Å delta på arbeidsrelaterte kurs øker sannsynligheten for å være innovativ. Effekten av arbeidsrelatert opplæring er imidlertid begrenset om en også tar hensyn til at folk har ulike arbeidsprofiler, som er særlig utslagsgivende. Dette dreier seg om evne til å påvirke og gi råd, til å forhandle, dele arbeidsrelatert informasjon, uavhengighet, fleksibilitet og selvstendighet i jobben. En del av resultatene i rapporten er videre bearbeidet og presentert i artikkelen "Factors That Promote Innovativeness and Being An Innovative Learner At Work. Results From PIAAC", i European Journal of Education (2016), av L. A. Støren. Studien omfattet også forskjeller mellom næringer. Det er fulgt opp i en studie av opplæring og innovativitet i helsesektoren (L. A. Støren, Forskningspolitikk), som viste at helsesektoren Norge skårer lavere enn i Danmark på slike mål. I artikkelen "The Relationship between Training and Innovation Activities in Enterprises" i International Journal of Training and Development (2017) av Pål Børing, belyses forholdet mellom opplæring og innovasjonsaktivitet med data fra 5200 norske foretak. Her knyttes opplæring til faktisk innovasjonsaktivitet. Studien viser at en klar sammenheng mellom opplæring og innovasjonsaktivitet avhenger av foretakets innovasjonsstrategi og bruk av idédugnader og/eller arbeidsgrupper for å stimulere til nye idéer og kreativitet blant sine ansatte. Et paper av Elisabeth Hovdhaugen (Dublin 2016) viser at høyere utdannede etterspør videre opplæring i større grad enn lavt utdannede, og de høyt utdannedes etterspørsel etterkommes i stor, men ikke full grad. Et annet funn er at det er flere av innvandrerne enn av ikke-innvandrere som ikke har fått delta i den opplæringen de ønsker. I to studier av partner på BRAIN-prosjektet Richard Desjardins inngår Norge i en sammenlikning mellom land når det gjelder politikk og voksenopplæringssystemer og voksnes deltakelse i læring, jf. boken "Political Economy of Adult Learning Systems. Comparative Study of Strategies, Policies and Constraints" av R. Desjardins i 2017, og artikkelen "Cross-national patterns of participation in adult education and policy trends in Korea, Norway and Vietnam" i Prospects i 2016, av Desjardins, Melo &. Lee. Artikkelen studerer forskjeller i deltakelsesrater i over tjue land. De tre landene Korea, Norge og Vietnam studeres nærmere som eksempler på policy-relaterte trender i voksenopplæring. Om Norge peker artikkelen på at til tross for et avansert voksenopplæringssystem, er forbedringer nødvendige for å øke deltakingen blant lavt utdannede/marginaliserte grupper. Desjardins (2017) viser at Nederland og de nordiske landene ligger høyest på deltaking i voksenopplæring. Flere land som inngår i denne studien, særlig Storbritannia, har opplevd en økning. I USA har også deltakingen økt, men det pekes det på at USA har store utfordringer ved at et stort segment av befolkningen har jobber der det kreves lav kompetanse, samt at det er utilstrekkelig offentlig investering i å øke kompetansen. Det ble også påpekt for Tyskland og Korea, og at de har større ulikhet i tilgang til voksenopplæring enn mange andre land.

The aim of this project is to develop new knowledge into the relationships between adult learning and national systems of education and training and organisation of work. It is as international comparative projects that shed light on the impacts of adult learning across sectors, branches of industry and countries. Central to the project is the study of different forms of learning; formal, non-formal and informal learning, and one important question is how motivational factors for training and drivers link ed to the national institutional frameworks interact and affect the differences in training rates and skills levels between four North-European welfare states. Further, the project aims at contributing to an explanation of seemingly puzzling findings at t he national level concerning adult skills, participation in adult learning and the rate of innovation output in firms/organisations. PIAAC data, especially from Norway, Denmark, Finland and the Netherlands, will constitute the main source of data. It wil l be supplemented with other comparative data, such as Community Innovation Surveys (CIS), as well as qualitative data. The study involves participation from international scholars. The project includes four subprojects: skills levels and skills acquisiti on; participation in adult learning; training, skills and innovation, and learning processes in enterprises.