Tilbake til søkeresultatene

BEDREHELSE-Bedre helse og livskvalitet

Early promotion of healthy dietary habits: Targeting kindergarten and home environments in a three-armed intervention study.

Alternativ tittel: null

Tildelt: kr 6,9 mill.

Prosjektleder:

Prosjektnummer:

228452

Søknadstype:

Prosjektperiode:

2013 - 2018

Geografi:

Det overordnede målet med prosjektet var å utvikle, gjennomføre og evaluere en teori- og kunnskapsbasert intervensjon for å fremme sunne spisevaner blant 3-5 åringer gjennom å endre miljøet i barnehagen og hjemme i en gruppe-randomisert kontrollert undersøkelse. Etter at resultatene er publisert i 2019 skal en «best-practice» rapport publiseres sammen med en verktøykasse av de tiltakene som virker. Grønnsaksinntak ble valgt som den atferden man ønsket å fremme. Dette var begrunnet i det store folkehelsepotensialet dersom barn etablerer vanen med å spise i henhold til de offisielle anbefalingene. Primærmålet i denne studien var å øke frekvens, variasjon og mengden av grønnsaksinntaket hos barna, mens sekundærmålet var å endre tilgjengelighet og praksis rundt grønnsakstilbudet i barnehagene og hjemme. Undersøkelsen ble gjennomført i offentlige og private barnehager i Vestfold og Buskerud ved hjelp av spørreskjemaundersøkelser blant styrere, pedagogiske ledere og andre ansatte i barnehagene, samt blant foreldre. Spørreskjemaene kartla faktorer som er viktige for barns grønnsaksinntak og barnets grønnsaksinntak ble rapportert av foreldrene. I tillegg ble barnehagene bedt om å veie grønnsakene de serverte i en uke, og barnets grønnsaksinntak i barnehagen ble observert av forskerne i et underutvalg av barna i 2015 og 2016. Det var 73, 73 og 69 barnehager og 633, 592 og 559 foreldre som deltok henholdsvis våren 2015, 2016 og 2017. Det ble utviklet tips for å øke tilbudet og tilgjengeligheten av grønnsaker både i barnehagen og i hjemmet, samt tips for å hjelpe barnehageansatte og foreldre til å være gode rollemodeller og til å oppmuntre barn til å smake/spise grønnsaker. Tipsene ble testet ut av foreldre og ansatte i 2 barnehager. Videre ble det kjøpt et materiell og praktisk kurs av Geitmyra matkultursenter for barn. Til foreldrene ble det utviklet en inspirasjonsbrosjyre i samarbeid med Opplysningskontoret for frukt og grønnsaker. Det ble laget en lukket nettside og en Facebook-gruppe for ansatte og foresatte. I september 2015 ble det gjennomført 5 inspirasjonskurs for de 37 tiltaksbarnehagene med til sammen 79 deltakere. Evalueringene av inspirasjonsdagen og materiellet var positive. Prosessevaluering som ble gjennomført vha internettbaserte spørreskjema vinteren 2016 fokuserte på å måle hvilke endringer pedagogiske ledere og foreldre mente at de hadde gjort med hensyn til å tilby mer grønnsaker, samt å undersøke hva av opplæringen og/eller materiellet som var særlig nyttig for å få til endringene og hvilke barrierer de hadde opplevd. Avdelinger (n=6) som rapporterte å ha gjort mange endringer eller ikke hadde kommet noe særlig i gang (n=5), ble invitert til å delta i et telefonintervju. Et av hovedfunnene var at de barnehagene som hadde vært med på kostholdsprosjekt før var kommet godt i gang. Blant foreldrene (n =330) var det bare ca 1/3 som svarte, og mange av disse mente at de ikke hadde opplevd behov for endring. Ved baseline fant man at jo høyere tilgjengelighet av grønnsaker det var i hjemmet, desto høyere grønnsaksinntak hadde barna. Videre fant man at jo høyere barrierer det var for å servere grønnsaker i hjemmet og jo mer negative holdninger foreldre hadde til grønnsaksinntak, desto lavere var grønnsaksinntak blant barna. Man fant både positive og negative sammenhenger med oppmuntring, noe som kan tyde på at måten man oppmuntrer barn på har mye å si for effekten på grønnsaksinntaket. Det å inkludere barna i for eksempel tilbereding av grønnsaker og det å ha et mildt press på at barna må spise/smake på grønnsakene var også positivt assosiert med inntak av grønnsaker for en del av barna. Konklusjonen er at de finnes viktige modifiserbare faktorer i hjemmet som både fremmer og hemmer barns inntak av grønnsaker. For faktorer i barnehagen som påvirker grønnsakstilbudet og -inntaket, fant man ved baseline at i barnehager der foreldre betalte mer enn 251,-/mnd i matpenger ble en signifikant høyere frekvens av grønnsaker servert hver uke, og en signifikant større mengde grønnsaker spist hver dag. I barnehager der ansatte betaler en månedlig sum for maten ble en signifikant større mengde grønnsaker spist hver dag. I barnehager med skrevne retningslinjer for mattilbudet ble en signifikant større mengde grønnsaker spist hver dag. I januar 2017 arrangerte prosjektgruppen en heldags workshop «Retningslinjer, mattilbud og pedagogikk i barnehagen» sammen med Helsedirektoratet og Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet. Workshopen belyste ulike aspekt ved det å fremme sunne spisevaner gjennom barnehagen. Den har bidratt inn i Helsedirektoratets revidering av retningslinjene for mat og måltider i barnehagene og i Nasjonalt senter sitt arbeid med å spre god praksis. Innspillene fra workshopen har også blitt tatt med i videre diskusjoner med Opplysningskontoret for frukt og grønnsaker og grønnsaksgrossistene vinteren/våren 2017-2018 omkring videre bruk av resultatene/materiellet fra BRA-studien.

Early childhood is important for establishing healthy dietary habits. The importance of early prevention of social inequalities in health and promotion of a healthy diet early in life is highlighted in strategic document from health authorities at all lev els. Despite the recognition of early prevention as important, reviews show that there so far has been much more studies targeting school-aged children than pre-school children. The reason may be that schools until now have been the best place to reach al l children, but in Norway the attendance in kindergartens is now 90% of the age group 1-5 years, making it a highly relevant setting for interventions. Moreover, national dietary surveys among Norwegian pre-schoolers have identified several dietary challe nges which may be important to target in an intervention. The overall objective for the proposed project is to develop, implement and evaluate a theory and evidence-based intervention targeting healthy eating of 3-5 year olds through environmental chang es in the kindergarten and the home in a three-armed, group-randomized controlled study design. The intervention development will follow the Intervention Mapping approach. The intervention will be implemented for 1 year with one immediate evaluation and one follow-up evaluation one year after. The two intervention arms of the study will consist of one targeting the kindergarten personnel only and one targeting both kindergarten personnel and parents. The project will contribute with important knowledge and experience related to adoption, implementation, effects and sustainability of a kindergarten intervention within the existing educational and health promoting system in Norway. This knowledge will result in a "best-practice" document. The study will b ring the research field forward assessing the role of kindergarten personnel and parents in the promotion of healthy dietary habits - aiming for early prevention of social inequalities in health.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Budsjettformål:

BEDREHELSE-Bedre helse og livskvalitet