Explaining health inequalities in an ageing population: Social pathways and linked lives

Å ivareta en aldrende befolkning forutsetter et økt fokus på helse og velvære gjennom livet, ikke minst i eldre år. Økningen i forventet levealder og antall friske leveår gjelder hovedsakelig for høyere sosiale sjikt i Norge. Over tid bidrar denne utviklingen til økte helseforskjeller på tvers av sosioøkonomisk posisjon (SEP) og til nye mønstre av sosiale helseforskjeller senere i livet. Reduksjon av sosiale helseforskjeller står høyt på den politiske agenda i Norge og et konkret og langsiktig mål i den norske folkehelsepolitikken er «å redusere de sosiale forskjellene i helse uten at noen får dårligere helse». Sosiale helseforskjeller finnes i alle aldre (barn, unge, voksne og eldre), men er størst midt i livet (alder 45-65 år) - en livsfase hvor konsekvensene av akkumulerte fordeler og ulemper blir særlig tydelige. Hittil har norsk forskning på sosiale helseforskjeller nesten utelukkende fokusert på barn og unge og voksne i yrkesaktiv alder. En mulig forklaring for manglende forskning på slike forskjeller senere i livet kan være mangel på gode survey data av tilstrekkelig stort omfang som inkluderer personer over 67 år. Datagrunnlaget for dette prosjektet er NorLAG - den norske panelstudien om livsløp, aldring og generasjon (alder 40-84 år), og den internasjonale Generations and Gender Survey (GGS). Hensikten med prosjektet er å øke kunnskapen om de komplekse sammenhengene mellom SEP og helse og velvære i eldre år. Prosjektet tar for seg et livsløpsperspektiv som vektlegger at det er multiple veier og livshendelser som former sosiale helseforskjeller i eldre år. Et særskilt fokus på betydningen av hendelser og forhold senere i livet kan gi økt kunnskap om veier til stratifisering og ulikhet i Norge. Resultatene fra dette prosjektet har belyst nettopp slike veier, nærmere bestemt betydningen av arbeid og pensjonering, sosiale relasjoner og velferdsstatskontekst. Artikkelen «Social pathways to health: On the mediating role of the social network in the relation between socio-economic position and health», utforsker betydningen av nettverkets ulike egenskaper for sosiale helseforskjeller i eldre år. Analysene fra en multiple medieringsmodell viser et tydelig mønster i menns og kvinners sosiale nettverk etter SEP. Det sosiale nettverket til personer med høyere SEP beskytter bedre mot ensomhet, som igjen henger sammen med bedre helse. Nettverkets funksjon framfor dets struktur er viktig for helse i eldre år. Personer med høy SEP synes altså å være bedre i stand til å dra nytte av nettverket i en alder hvor kjente og kjære faller fra. Det er (dels) gjennom denne mekanismen at SEP påvirker helseutfall i eldre år. Artikkelen "Health effects of Retirement. Evidence from Survey and Register Data", tar for seg pensjonering som en viktig hendelse senere i livet som kan forme sosiale helseforskjeller. Et viktig spørsmål er knyttet til helsekonsekvensene av eventuelt utsatt pensjonering. Analyser av NorLAG og registerdata viser at pensjonering gir bedre fysisk helse og noe færre sykehusinnleggelser, særlig blant menn og kvinner med lav sosioøkonomisk status. Pensjonsreformer som sikter på utsatt avgang fra yrkeslivet, kan ha sosialt vridende konsekvenser ettersom helseeffekter av pensjonering varierer etter SEP. De internasjonalt komparative artikler om depressive symptomer og ensomhet i eldre år illustrerer betydningen av ulike velferdsstatskontekst for å forklare sosiale helseforskjeller senere i livet. Lavt utdanningsnivå henger sammen med høyere forekomst av depressive symptomer i all land, men utdanningsforskjellene er betydelig lavere i Nordvestlige land sammenlignet med land fra Sentral- og Øst-Europa. Dette tyder på en "trippel risiko" knyttet til det å være kvinne, lavt utdannet og bosatt i Øst-Europa. At nordiske land viser relativt små sosiale forskjeller i depressive symptomer tyder på at velferdsordninger har stor betydning for mønstre i sosiale helseforskjeller. Analysene av sosiale forskjeller i ensomhet mellom ulike land gir lignende resultater. Svakere velferdsstater har høyere forekomst av psykiske plager, særlig i lavere sosiale sjikt. To artikler som inngår i doktorgradsavhandlingen er under arbeid. Alle resultater har blitt lagt fram på nasjonale og internasjonale seminarer og konferanser og på prosjektets advisory board meetings. Prosjektets stipendiat er tilknyttet doktorgradsprogrammet ved Institutt for Økonomi, Universitet I Bergen og har i perioden 2015-2016 hatt et opphold ved Columbia University i New York. Prosjektet har også ført til deltagelse i det Nordforsk finansierte prosjektet "Social Inequalities in Ageing".

Improvements in life-expectancy and healthy life-years have predominantly occurred among higher socioeconomic status groups in Norway, thereby contributing to an increased gap in health by socioeconomic position over time and to the emergence of new patte rns of social health inequalities in later life. Compositional changes, notably an increase in educational attainment, strengthen these developments. Few studies explore the complex pathways between socioeconomic position and health and wellbeing in late r life, especially in a Norwegian setting. As health and welfare systems vary cross-culturally, Norwegian policy makers will need more knowledge on how one may intervene to slow down further accumulation of inequalities and postpone or compress the onset of health-compromising morbidity in later life. It may also help in the design of interventions aimed to enhance quality of life and wellbeing in later life. The project has a life course perspective and uses large-scale longitudinal survey data from two waves of the NorLAG survey and the nationally representative LOGG survey, which is also included in the international Generations and Gender Survey (GGS). Two key aspects of the life-course perspective are emphasized: social pathways and linked lives. T he novel contribution of this project lies in the availability of relatively large and comparative samples of older men and women with retrospective as well as prospective survey and register data. This enables studying multiple social pathways including how socioeconomic status predictors at different time points, work and family histories, health behaviours and psychosocial factors may relate to health and wellbeing in late life. Also the influence of family constellations and community characteristics on social health inequalities will be explored. Results from the project will be published in a doctoral thesis, international journals and on the website of the NorLAG study.