Psychiatric Disorders in Young Children-Part 2. Trajectories of Disorders from age 4 to 12: Differential Susceptibility to the Environment

For å undersøke forløp og prediktorer for psykiske vansker hos barn har vi i prosjektet Tidlig trygg i Trondheim fulgt 1000 barn fra de var 4 år opp annet hvert år med omfattende undersøkelser i form av observasjoner, tester, intervjuer og spørreskjema. Vi henter også informasjon fra foreldre og lærere. Oktober 2017 ble den femte datainnsamlingen (7. klasse) avsluttet. Av de som deltok i 1. runde (4 år) deltok fremdeles 67% i 7.klasse, og 95% av de som deltok i 5. klasse deltok i 7. Utvalgte funn: Wichstrøm et al. (2013a): symptomene på psykiske lidelser (som i hovedsak er laget for voksne og for skolebarn) også passer godt på førskolebarns vansker. Wichstrøm et al. (2013b): ADHD, mobbing and temperamentsmessig engstelighet er forløpere for angstlidelser hos små barn. Steinsbekk et al. (2013): Dokumenterer for første gang forekomsten av søvnlidelser hos førskolebarn og viser sammenhengen mellom slike vansker og psykiske vansker. Sveen et al. (2013): Et av det mest brukte screeninginstrumentene i verden (SDQ) vurderes her før første gang i forhold til små barn; SDQ evner å predikere hvilke barn som har psykiske lidelser. Sveen et al. (2016): SDQ også er også egnet til å identifisere de som vil fortsette å ha plager fra 4 til 6 år. Stenseng et al. (2014). God selvregulering er en viktig beskyttelsesfaktor mot utvikling av psykiske lidelser: sosial utestenging og mobbing kan minske slik selvreguleringsevne hos barn. Stenseng et al. (2015). Sosial utestenging kan ligge bak utvikling av psykiske vansker: barn reagerer i regelen med aggresjon/atferdsvansker og ikke med emosjonelle vansker på slik utestenging. Stenseng et al. (2016). Sosial utestenging øker ADHD-symptomer, og ADHD-symptomer øker sannsynligheten for slik utestenging. Wichstrøm et al. (2014). De færreste små barn med psykiske vansker får hjelp, og kun de med atferdsvansker, og kun dersom foreldre eller lærere opplever vanskene som en byrde for seg selv og/eller barnet. Hygen et al., (2015a). Sosial kompetanse beskytter mot psykiske vansker. Disorganisert tilknytning vil føre til ulike veier i utvikling av sosial dyktighet, moderert av barnas variasjon i COMT-genet. Li et al. (2016). I denne artikkelen viser vi sammen med amerikanske forskere at våre funn i Hygen et al (2015b) replikeres i et stort utvalg av amerikanske barn. Hygen et al. (2015b). Den negative innflytelsen fra traumatiske livshendelser på aggresjon gjelder spesielt for barn som har større nedbryting av dopamin. Ved mindre påkjenninger, derimot, utvikler disse barna mindre aggresjon enn andre barn. Skalicka et al. (2015a og 2015b). Barn som gikk i s.k. basebarnehage og i barnehager med større grupper har større kontinuitet i atferdsvansker og høyere grad av konflikt med lærer i 1. klase enn barn som går i avdelingsinndelte barnehager og i mindre grupper. Skalicka et al. (2015c). Atferdsvansker hos elever fører til et dårligere forhold mellom elev og lærer (og vice versa), spesielt hos jenter. Steinsbekk & Wichstrøm (2015). Søvnvanskene insomni og søvngjengeri er moderat stabile fra 4 til 6 år. Insomni predikerer økt risiko for senere atferdsvansker, depresjon og sosial fobi. Viddal et al. (2015). S.k. viljemessig kontroll («effortful kontroll») representerer et sett med høyere mentale evner som beskytter mot en rekke psykiske lidelser, også hos barn. Her viser vi at en sikker tilknytning til foreldre er med på å danne grunnlaget for slik tenkemessig kontroll, men bare hos gutter. Husby & Wichstrøm (2016). Det har lenge vært antatt at opposisjonell atferdsforstyrrelse øker sannsynligheten for å utvikle alvorlige atferdsvansker. Det empiriske belegget for dette er imidlertid beskjedent. Her viser vi at allerede fra 4-års alder øker risikoen for å utvikle subkliniske atferdsvansker predikeres av tidligere opposisjonelle vansker. Reinfjell et al. (2016): Depressive symptomer øker fra 4 til 6 år, og økningen er størst hos de med dårlig sosial kompetanse og der hvor for foreldre i mindre grad forstår barnet evne til å forstå følelser. Zahl et al. (2017). Moderat til sterk fysisk aktivitet, objektivt målt, predikerer en nedgang i depressive symptomer hos barn. Steinsbekk et al. (2017). Bruk av mat for å regulere følelser kan være en forløper for spiseproblemer. Det er en gjensidig forsterkende spiral mellom foreldres bruk av mat for å trøste/roe og emosjonell spising hos barnet. Wichstrøm et al (2017a) Hvorfor er lidelser stabile over tid? Ved hjelp av nyutviklede modeller viser vi at det ikke er slik at tidligere vansker fører til senere problemer, men at det er bakenforliggende årsaker som fører til vedvarende vansker. Wichstrøm et al. (2017b) Gjør et vanskelig temperament en sårbar for utvikling av psykiske vansker (årsak), eller er psykiske vansker en variant av et vanskelig temperament (samme fenomen)? Her viser vi at temperament øker risikoen for fremtidige psykiske vansker og at psykiske vansker ikke bare er en variant av vanskelig temperament.

Most research on the etiology and course of psychiatric disorders in children seeks to identify predictors of a specific future disorder at a specific point in time. However, treatment and management efforts also need to be informed by research on predict ors of long-term course of disorders. Previous research using questionnaires and rating scales translate only modestly into diagnosable disorders. Thus, there is no research describing the longer-term trajectories in children, and predictors thereof. We w ill therefore identify typical trajectories of disorders from age 4 to 12, and to determine their predictors. Research on predictors has applied a vulnerability-stress model, implying that some children are particularly vulnerable/resilient to negative environmental factors. Evidence suggests that conceptualizing these children as vulnerable or resilient does not fully capture the dynamics of pathological development. Thus, we test the proposition that some children may be more malleable to both negativ e and positive parent and peer relations, focusing on temperamental, emotional, cognitive and physiological factors as not just as vulnerability/resilience factors but as plasticity factors, making some children more susceptible to environmental influence s - for better and for worse- than others. Two birth cohorts meeting at the health check-up for 4-year olds in Trondheim have been screened with the SDQ (N=3,800) and a stratified sample of 1,250 families (82% consent) have been drawn to participate in a more intensive study. The families have been followed up bi-annually with similar protocols. Parents and children (from age 8 onwards) complete a structured diagnostic interview. Child emotion regulation, executive functioning, temperament and ANS react ivity are measured; video recording of parent-child interaction (e.g. sensitivity, limit setting) are made; and children, parents and teachers provide information on peer relations (e.g. rejection, inclusion).