Tilbake til søkeresultatene

BEDREHELSE-Bedre helse og livskvalitet

The European burden of disease of psychosocial stress and physical risk factors at work

Tildelt: kr 1,9 mill.

Sosial ulikhet i helse er et betydelig folkehelseproblem. Når vi skal forsøke å forstå, forklare, og finne redskaper for å kunne redusere slike forskjeller i helse har det vært pekt på vitkgheten av yrkesrelaterte faktorer, som særlig omfatter psykososiale (som høye krav og begrenset autonomi etc) og fysiske (som tunge løft, høye og lave temperaturer, vibrasjoner, stråling, kjemikaljer osv) faktorer. Målet med dette prosjektet har vært å finne ut hvor store helseforskjellene faktisk er mellom yrkesgrupper (særlig mellom manuelle og ikke-manuelle yrker) i Europa, hvor mye psykososiale og fysiske faktorer faktisk betyr for å forstå forskjellene, samt gjennom simularing estimatere hvor mye vi kan redusere forskjeller i helse (og hvor mange liv man kan spare) dersom vi hadde redskapene til å fobedre det psykososiale arbeidsmiljøet mellom yrkesgrupper og land. Prosjektet har oppnådd disse målene gjennom tre publikasjoner (en er under review fremdeles i Lancet). Den første studien som er publisert i European Journal of Public Health I 2017 har gitt oss svar på hvor store helseforskjellene er mellom yrkersgrupper i Europa. Studien viser blant annet at yrkes-relaterte forskjeller i helse ikke er noe mindre i Skandinavia enn ellers i Europa. Denne studien ga grunnlag til å gå videre med å forklare forskjellene, som var prosjektets andre del. I en publikasjon til International Journal of Health Services (2014) fant vi ut at både fysisk og pskykososialt arbeidsmiljkø er av stor betydning for å forstå helseforskjeller mellom yrker. At det fysiske arbeidsmiljøet fremdeles er viktig var et interessant funn, siden stadig flere yrker preges av teknologiske hjelpemidler og høye krav til eksponering av giftige stoffer. I den siste studien fant vi ut at ved å finne intervensjoner som kan bedre den psykososiale belastningen i manuelle yrker til same nivå som I andre yrker, så kan vi redusere sosiale helseforskjeller betraktelig, samt unngå dødsfall relater til hjertesykdom. Til sammen har dette prosjektet bidratt til å tydeliggjøre at yrke er en viktig arena for å forstå helse og helseforskjeller i flere Europeiske land, vi har vist at både psykososiale og fysiske faktorer er viktige for å forstå og forklare ulikhetene, og så har vi til sist også vist at forskjeller i hjerterelatert død kan reduseres ved å forbedre det psykososiale arbeidsmiljøet.

It is well established that work is an important social determinant of health and health inequalities. Hazardous physical working conditions, stressful psychosocial work environments, and some elements of the organisation of working life have all been ass ociated with adverse health outcomes. Previous European research in this field has been largely based on single country studies, and has often focused on only one particular aspect of working conditions, most notably the psychosocial work environment or j ob insecurity. The extent to which adverse psychosocial and physical working conditions contribute to mortality and morbidity in a larger European perspective is currently unknown. However, we know that socioeconomic position is a key factor in understan ding the occurence of the European health burden because people in the lower strata are overrepresented among those experiencing adverse working conditions. The current project will apply the largest (21 countries) and most recent (the period 2000-2005) European data on mortality and link these to data on psychosocial and physical working conditions, that are causally related to mortality, from the European Survey of Working Conditions (ESWC). Population Atributable Fractions will be used to calculate th e saved deaths and potential reduction of socioeconomic inequalities that could be obtained provided that the the exposure to known psychosocial and physical risk factors at work would be reduced to an alternative level. The alternative levels will be id entified as counterfactual scenarios, which will be derived from the intervention evaluation literature as well as from observed variations between countries, between men and women and between socioeconomic groups. A separate study will use the data obt ained from the ESWC to assess the contribution of psychosocial and physical working conditions to socioeconomic inequalities in self-reported health in 27 European countries for men and women separately.

Budsjettformål:

BEDREHELSE-Bedre helse og livskvalitet