Tilbake til søkeresultatene

BEDREHELSE-Bedre helse og livskvalitet

Mental health outcomes in adopted children - a longitudinal register-based study

Alternativ tittel: null

Tildelt: kr 4,0 mill.

Fra tidligere forskning vet vi at internasjonalt adopterte barn og ungdom har større risiko for å utvikle psykiske problemer sammenlignet med jevnaldrende som ikke er adopterte. Likevel har flertallet av adopterte god psykisk helse på tross av en vanskelig start på livet. Det har blitt foreslått at dette kanskje kan forklares av resiliens, dvs. evnen til å håndtere stress og negative livshendelser, hos adopterte, men ingen studier har til nå undersøkt resiliensfaktorer blant adopterte og sammenhengen mellom resiliens og psykisk helse. Prosjektets mål er å undersøke psykisk helse og resiliens blant internasjonalt adopterte sammenliknet med ikke-adopterte jevnaldrende, og å beskrive utvikling i psykisk helse over tid. Prosjektet vil gjennomføres ved å koble det Norske Adopsjonsregisteret til befolkningsundersøkelsene ung@hordaland og Helseundersøkelsen Nord-Trøndelag (HUNT3). Ved å bruke det Norske Adopsjonsregisteret vil vi med stor sikkerhet identifisere de adopterte som har deltatt i undersøkelsene, noe som tradisjonelt har vært vanskelig i adopsjonsforskning. Første artikkel fra prosjektet omhandler psykiske helsevansker og resiliens hos internasjonalt adoptert ungdom og ble publisert i Journal of Adolescence i juli 2015. Resultatene er basert på ung@hordaland-undersøkelsen, som er fjerde runde av Barn i Bergen studien. Vi fant at internasjonalt adopterte ungdom rapporterte flere symptom på depresjon, ADHD, OCD og perfeksjonisme sammenliknet med ikke-adopterte jevnaldrende. Det var derimot ingen forskjeller i beskyttende faktorer (resiliens); adoptert og ikke-adoptert ungdom skåret like høyt på personlig kompetanse, sosial kompetanse, sosial støtte, samhold i familien og personlig struktur. Ungdom med høyere resiliensskårer rapporterte færre symptomer på psykiske helsevansker, men det var ingen interaksjonseffekter mellom adopsjonsstatus og total resiliensskåre på psykiske helsevansker. Dette, og senere funn fra prosjektet, kan bidra til bedre tilrettelegging av hjelpetjenestene som tilbys adopterte og deres foreldre, og kan også danne grunnlag for forebyggende intervensjoner rettet mot adopterte barn, unge og voksne. Andre artikkel fra prosjektet fokuserer på bruken av alkohol og ulovlig rusmidler blant samme utvalg av adoptert ungdom. Denne artikkelen ble publisert i American Journal of Orthopsychiatry, og fant at internasjonalt adoptert ungdom rapporterer mer problematisk alkohol og rusbruk, selv om det ikke var forskjeller i bruksmønster. Forskjellene i problematisk alkohol og rusbruk var i stor grad knyttet til symptomer på psykiske vansker. Tredje artikkel i prosjektet er en meta-analyse av publiserte studier på mental helse hos internasjonalt adopterte ungdommer. Artikkelen ble publisert i JAACAP, og viste at selv om de fleste adopterte fungerer fint, har de som gruppe større psykiske vansker, spesielt eksternaliserende vansker, sammenlignet med sine jevnaldrende. Disse tre artiklene inngikk i Kristin Gärtner Askelnad sin doktorgradsavhandling, som ble forsvart i januar 2017. Den siste artikkelen ble innsendt til publisering i slutten av januar 2017, og benytter HUNT3-data koblet med adopsjonsregisteret. Denne artikkelen fokuserer på nasjonalt adopterte voksne, og undersøker nivå av både fysisk og psykiske helse sammenlignet med både stebarnsadopterte og ikke-adopterte.

Adoption can be viewed as an intervention for children with a difficult start in life, with a goal of improving their potential for positive development. Prior studies report major improvements in children's early development following adoption, however, adoptees are considered to be at risk for developing mental disorders. They also show poorer school performances than their non-adopted peers, though their cognitive competence is similar. We suggest that mental health problems can be one of the factors u nderlying these differences. There is little information available on mental distress among adoptees, and the possible relationships between mental distress, resilience and educational outcomes. The aim of this project is to examine these relationships, and how they develop over time. This project has the advantage of identifying adoptees by utilizing the Norwegian Central Adoption Registry, ensuring that adoptees are correctly identified, which has traditionally been a challenge in adoption research. T he adoption registry will be linked to several large population-based health surveys. Four of the papers will be based on data from the longitudinal Bergen Child Study (BCS). The first waves of BCS include about 7000 participants, while the fourth wave (a lso called ung@hordaland) include 10 200 participants. Data from BCS will also be linked to official data on school absence and grade point averages provided by Hordaland County. Two papers will be based on data from the two most recent waves of the Nord- Trøndelag Health Studies, including about 74 000 participants in HUNT2 and 48 289 in HUNT3. Findings from this project could help improve educational and health related services given to adoptees and adoptive parents, and form the basis for preventive int erventions aimed at helping adopted children. In addition, it can shed light on some of the factors that promote positive development in adopted children through the study of resilience.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Budsjettformål:

BEDREHELSE-Bedre helse og livskvalitet