Tilbake til søkeresultatene

BEDREHELSE-Bedre helse og livskvalitet

2011 Norway attacks: Predictors of long-term physical and mental health in victims of the Utøya Island massacre.

Alternativ tittel: null

Tildelt: kr 4,5 mill.

Hovedmålsettingen med denne studien var å kartlegge psykiske og kroppslige plager hos rammede av terrorangrepet 22.7 og og deres foreldre. En bedre forståelse av hvordan psykologiske og somatiske reaksjoner og plager kan utvikles over tid, samt hvilke forhold som bidrar til å forverre eller mestre plagene er av stor betydning for utforming av effektive hjelpetiltak og råd til rammede. Undersøkelsen omfatter datainnsamling på tre tidspunkt; 4-5 måneder, 14-15 måneder og 30-32 måneder etter katastrofen. Alle ungdommer og voksne (over 12 år) som var på Utøya ble invitert til å delta. I den første runden deltok 325 overlevende (gjennomsnittsalder var 19 år) og 463 foreldre. I den andre runden deltok 285 overlevende og 435 omsorgspersoner, mens 261 overlevende, og 377 omsorgspersoner deltok i tredje runde. Deltakelse var frivillig og informantene kunne når som helst trekke seg. Trenet personell (de fleste var leger, psykologer og psykiatriske sykepleiere) gjennomførte strukturerte intervju med de overlevende, inkludert et validert hodepineintervju. Ved slutten av hvert intervju vurderte intervjueren de overlevendes behov for helsetjenester, og ga hjelp til å kontakte de aktuelle ressursene hvis nødvendig. Alle deltagerne i studien fikk tilsendt en kort rapport med noen utvalgte resultater etter hver datainnsamling og før resultater ble gjort kjent i pressen eller i vitenskapelige publikasjoner. Vi spurte alle informanter om samtykke til å samle inn data fra ulike fra kriseteam, sykehus og praktiserende lege, samt om tilgang til ulike offentlige registre. Resultater Studien har vist at de som var direkte berørt av terrorangrepet på Utøya hadde betydelige psykiske og fysiske reaksjoner på hendelsen og de utfordringene de møtte i etterkant. Ved det første intervjuet rapporterte nesten halvparten av de som hadde vært på Utøya sannsynlig posttraumatisk stressforstyrrelse (PTSD), dvs symptomer på klinisk nivå (antas å ha betydning for funksjon i hverdagen). Majoriteten (7 av 10) rapporterte også betydelige nivå av angst, depresjon eller somatiske plager. På både det andre og tredje intervjuettidspunkt ble symptombelastningen noe redusert, selv om det fortsatt var langt høyere enn det som forventes i i befolkningen generelt. Ungdommens og foreldrenes mentale og fysiske reaksjoner ga en betydelig økning i behovet for hjelp, over flere år, både fra kommunal- og spesialisthelsetjenesten. Deres egne fortellinger om opplevelsen Vi ønsket å få mer kunnskap om ungdommenes opplevelser og posttraumatisk stress. Dette kan bidra til å identifisere ungdom som har fortellinger som kan gjøre dem mer utsatt for posttraumatiske stressreaksjoner etter skremmende hendelser. Postdoktor i prosjektet (1,5 år), Petra Filkukova, har analysert fortellingene og funnet ut at det var sammenheng mellom hvordan ungdommene forteller om hendelsen og psykisk helse 14 til 15 måneder etter terrorangrepet på Utøya. Fortellingene til ungdom med få posttraumatiske stressreaksjoner hadde et mer internt fokus med flere beskrivelser om tanker og følelser enn fortellingene til de med høyt symptomnivå. Filkukova fant også at mange overlevende hadde opplevd langvarig frykt lenge etter at de var reddet fra Utøya. Ungdommen som opplevde slike "forlenget frykt" hadde også betydelig høyere nivå av posttraumatiske stressreaksjoner. Rammede av traumatiske hendelser rapporterer om ulike smerter etter hendelser, men det finnes overraskende lite systematisk kunnskap. I denne studien har vi undersøkt forekomst og etiologi blant unge overlevende som var utsatt for terrorangrepet. Postdoktor Synne Øien Stensland har gjort to studier om tematikken; den første har anslått risikoen for hodepine etter terror i en sammenliknet kohortstudie. Vi fant at flertallet av overlevende rapporterte migrene eller spenningstypen hodepine i etterkant av terrorangrepet; unge overlevende hadde tre ganger høyere sannsynlighet for å oppleve alvorlig og hyppig hodepine sammenlignet med kontroller. Tidsskriftartikkelen som beskriver denne studien er for til trykking i det anerkjente (nivå 2) tidsskriftet Neurology, og kunnskapen vil dermed spres til fagmiljøer i nevrologi og andre medisinske spesialiteter og bidra til å øke kunnskapen og bedre behandlingen av denne tilstanden hos rammede. Den andre studien er i sluttfasen og klargjøres for innsending ila sommeren 2018. I dette arbeidet analyses det longitudinelle forløpet av psykiske og somatiske helseplager over tid (tre tidspunkt). Målsetningen er å undersøke om tidlig smerte og andre somatiske plager som går langt utover den akutte kan prediktere senere funksjonsnedsettelse og hvordan disse plagene relaterer seg til psykiske symptomer over tid. Studien benytter avanserte statistiske analyser og denne typen kunnskap er svært etterspurt i fagfeltet. Resultatene kan få stor betydning for oppbygging av type hjelpetiltak som anbefales etter katastrofer.

Background Societal response to terrorist attacks include care and support for the victims. Previous research has clearly demonstrated that victims of terrorism may carry a burden of posttraumatic stress disorder, depression, and somatic health problems f or years following a terrorist attack. However, predictors of long-term courses and the temporal development of symptoms are largely unknown. Objective The current study aims to identify predictors of long-term health development in adolescents and y oung adults following exposure to a terrorist attack. More specifically we will a) analyze aspects of trauma narratives and identify their relationship with long-term development of posttraumatic stress symptoms, b) examine the developmental trajectories of ill-health and resilience, and their predictors, and c) investigate comorbidity and the temporal development of mental health, somatic health problems and social support. Methods A unique opportunity for investigation of longitudinal health trajector ies following a terrorist attack is offered by our study of survivors and their parents following the 22. July terrorist attack at the Utøya Island in Norway. This interview study includes repeated measurements of several health outcomes, as well as narra tives bringing forward the survivors' own voices. We will use a mixed methods approach, mixed effects models, and structural equation modeling. Scientific importance This study will address scientific gaps in our understanding of long-term health develop ment following terrorism and disasters. This empirical investigation will guide theory development related to the longitudinal interplay of mental and somatic symptoms, social support and narratives. Identification of pathways of ill-health and factors re lated to resiliency will contribute to develop more evidence informed response programs to disasters and terror, including early outreach and treatment.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Budsjettformål:

BEDREHELSE-Bedre helse og livskvalitet