Long-Term Integrated Telerehabilitation of COPD Patients. A Multi-Center Randomized Controlled Trial

BAKGRUNN Lungerehabilitering er en effektiv intervensjon for behandling av personer med kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS). Imidlertid er tilgjengelige ressurser ofte begrenset, og tilgjengeligheten av programmer er dårlig. Etter lungerehabilitering har det vist seg at det er vanskelig å opprettholde fysisk aktivitet og trening uten en vedlikeholdsstrategi. I motsetning til tradisjonell lungerehabilitering, kan telerehabilitering bidra til en mer effektiv integrering og opprettholdelse av treningsrutiner og egenmestring i hverdagen og på sikt. Telerehabilitering bidrar til å gjøre lungerehabilitering mer anvendelig og tilgjengelig. Noen studier har vist lovende resultater for telerehabilitering, men de fleste var kortsiktige intervensjoner. Målet med denne studien var å sammenligne langsiktig telerehabilitering og egentrening på tredemølle hjemme med standard behandling. METODER En internasjonal randomisert kontrollert studie ble gjennomført i tre land (Norge, Danmark og Australia). Totalt ble 120 pasienter med KOLS rekruttert og randomisert i tre grupper: telerehabilitering-, tredemølle- og kontrollgruppe. Deltakerne ble fulgt opp i to år. Telerehabiliteringsgruppen besto av individuell trening hjemme på tredemølle, videokonferanser med erfaren fysioterapeut på nettbrett, og egenmestring på en nettside. Pasienter i tredemøllegruppen brukte en tredemølle for å gjennomføre egentrening hjemme. Pasienter i kontrollgruppen fikk standard behandling. Hovedutfallet var antall sykehusinnleggelser og akutte innleggelser. Sekundære utfall var endringer i helsestatus, livskvalitet, angst og depresjon, self-efficacy, subjektive inntrykk av endringen, fysisk ytelse, fysisk aktivitetsnivå, og personlige erfaringer med telerehabilitering. RESULTATER Totalt ble 120 deltakere rekruttert og randomisert til telerehabiliteringsgruppe (n=40), tredemøllegruppe (n=40) og kontrollgruppe (n=40). Bakgrunnskarakteristika var like blant gruppene. Hypotesen var at telerehabiliteringsgruppen og tredemøllegruppen er bedre enn kontrollgruppen. Videre var det forventet at deltakere i telerehabiliteringsgruppen ville få ytterligere fordeler sammenlignet med tredemøllegruppen på grunn av avstandsoppfølging fra en fysioterapeut. Resultatene for hovedutfallet bekreftet at både telerehabiliteringsgruppen og tredemøllegruppen var bedre enn kontrollgruppen. Deltakerne i telerehabiliteringsgruppen og tredemøllegruppen hadde et lavere antall sykehusinnleggelser og akutte innleggelser (p=0,0007 og p=0,0002), sammenlignet med kontrollgruppen. Antall sykehusinnleggelser og akutte innleggelser i telerehabiliteringsgruppen (1,18 per pasient per år) og tredemøllegruppe (1,14 per pasient per år) var signifikant lavere enn i kontrollgruppen (1,88 per per pasient per år). Resultatene fra de sekundære utfallene viser at deltakerne i både telerehabiliteringsgruppen og tredemøllegruppen opplevde en forbedring i funksjonell treningskapasit målt med 6-minutters gangavstand (6MWD) i løpet av 2-års deltakelse i studien. Forskjellen med verdien ved oppstart for begge gruppene overskred den minimale viktige forskjellen (30 meter) for pasienter med KOLS for alle oppfølgingsbesøk. Tvert imot opplevde deltakerne i kontrollgruppen en nedgang. Deltakere i både telerehabiliteringsgruppen og tredemøllegruppen opplevde også en forbedring av symptomer på kort sikt. Forskjellene i MMRC dyspnéskala og COPD Assessment Test (CAT) ved 6 måneder var statistisk signifikante for både telerehabiliteringsgruppen (p=0,037 og p=0,037) og tredemøllegruppen (p=0,027 og p=0,002). Videre opprettholdte deltakerne i tredemøllegruppen gevinster relatert til MMRC i 2 år (p=0,008), og gevinster relatert til CAT i 1 år (p=0,047). Tid til første innleggelse og dødeligheten var like blant gruppene. KONKLUSJON Resultatene viser at langsiktig telerehabilitering er en kostnadseffektiv strategi for oppfølging av pasienter med KOLS og kan bidra til å redusere antall sykehusinnleggelser. Pasienter som deltok i telerehabilitering hadde i gjennomsnittet 0,7 færre sykehusinnleggelser per år. Dette betyr at det er mulig å bespare opptil kr 28000 per pasient per år. Telerehabilitering kan derfor bidra til å redusere utgiftene for helsetjenesten og belastningen for helsevesenet betydelig. I tillegg viser studien at en enklere og billigere intervensjon bestående av egentrening hjemme med tredemølle også er effektiv til å redusere antall sykehusinnleggelser for pasienter med KOLS. I tillegg til fordeler for helsevesenet, ga disse intervensjonene kliniske fordeler for pasienter med KOLS, som opplevde forbedret funksjonell treningskapasitet, reduserte symptomer på dyspné og bedre helsetilstand. Telerehabilitering gir mulighet til å utvide tilgjengeligheten av lungerehabilitering og vedlikeholdsstrategier, særlig for de som bor i distrikter og som ikke har tilgang til treningsprogrammer.

Resultatene viser at telerehabilitering er en kostnadseffektiv strategi for oppfølging av pasienter med KOLS og kan bidra til å redusere antall sykehusinnleggelser. Pasienter som deltok i telerehabilitering hadde i gjennomsnittet 0,7 færre sykehusinnleggelser per år. Dette betyr at det er mulig å bespare opptil kr 28000 per pasient per år. Telerehabilitering kan derfor bidra til å redusere utgiftene for helsetjenesten betydelig. En enklere og billigere intervensjon bestående av egentrening hjemme med tredemølle også er effektiv til å redusere antall sykehusinnleggelser. I tillegg til fordeler for helsevesenet, ga disse intervensjonene kliniske fordeler for pasienter med KOLS, som opplevde forbedret funksjonell treningskapasitet, reduserte symptomer på dyspné og bedre helsetilstand. Telerehabilitering gir mulighet til å utvide tilgjengeligheten av lungerehabilitering og vedlikeholdsstrategier, særlig for de som bor i distrikter og som ikke har tilgang til treningsprogrammer.

PURPOSE This research project aims to compare long-term telerehabilitation of COPD patients consisting of exercise training at home, telemonitoring, and education/self-management, with standard care. STUDY DESIGN An international multi-center prospective RCT in which 120 COPD patients will participate and followed up for 2 years. Patients will be randomly assigned to 3 arms in a 1:1:1 ratio. Patients in the intervention arm (GROUP A) will be offered an integrated telerehabilitation programme consisting of exercise training at home, telemonitoring, and education/self-management. Two control arms will be set up to isolate the effects of the telemedicine components from those of exercise training. Patients in the first control arm (GROUP C) will be offered s tandard care, while patients in the second control arm (GROUP B) will be offered in addition the equipment to perform exercise training at home, but without supervision via telemedicine. KEY CHALLENGES COPD is a chronic disease that poses a substantial so cietal, economic and personal burden. This RCT will demonstrate the effects of long-term integrated telerehabilitation of COPD patients, including clinical, psychological and economic benefits. This intervention has the potential to promote a better healt h in COPD, to reduce geografical barriers and access inequalities to healthcare services, thus ensuring a more cost-efficient utilisation of the healtcare resoruces. POSSIBLE APPLICATION OF PROJECT RESULTS This telerehabilitation service has the potentia l to be extended not only to other centres offering pulmonary rehabilitation, but also to municipalities, thus creating a national network for the management of COPD patients and strengthening the Coordination Reform. If the intervention will be cost-effe ctive, we also expect a revision of the reimbursement system in order to include low-intensity telerehabilitation as alternative to to inpatient or outpatient rehabilitation.