Tilbake til søkeresultatene

HELSEVEL-H-Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester

Transitions in rehabilitation: Biographical reconstruction, experiential knowledge and professional expertise

Alternativ tittel: null

Tildelt: kr 8,5 mill.

Prosjektnummer:

229082

Søknadstype:

Prosjektperiode:

2013 - 2021

Samarbeidsland:

Prosjektet undersøkte hvilken betydning støtte fra fagfolk har i rehabiliteringsprosesser etter alvorlig skade. Datamaterialet var intervjuer med mennesker i en slik rehabiliteringsprosess, og observasjon og intervjuer med fagfolk i spesialisthelsetjenesten, kommunal rehabiliteringstjeneste og i arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV). Et panel av mennesker med brukererfaring fulgte prosjektet. Nedenfor presenteres sentrale funn fra analysene. Alvorlige skader kan skape biografiske brudd og behov for å rekonstruere en sammenheng mellom den en var før ulykken, og den en er blitt etter skaden. De skadde fortalte om å omskrive sin biografi. Kroppen og hjernen fungerer på måter en ikke tidligere har opplevd. Fatigue, inkontinens, lammelser eller amputasjon har grepet inn i nære relasjoner og forholdet til omverden. Rekonstruksjonen dreier seg om å leve med den skadde kroppen. Både i helsetjenesten og NAV beskrev fagfolkene at de nærmet seg de skadde med et helhetlig perspektiv og satte mål for rehabiliteringen ut fra den enkeltes ønsker. Fagfolkene forsto sin praksis som brukerorientert og involverende. De mente brukermedvirkning ble best ivaretatt i den direkte relasjonen. Myndighetspålagte tiltak for å styrke brukerne posisjon, som lovfestet rett til individuell plan eller brukerdeltakelse i tverrfaglige møter, mente de kunne være ressurskrevende for tjenestene og belastende for brukerne. Tjenestene og fagfolkene bidro faglig til de skaddes rehabiliteringsprosesser. De bidro ved å lære de skadde hva som er normalt etter skade, og dermed gjøre deres opplevelser forståelige, ved å motivere dem til å se muligheter, og ved å tilby intervensjoner, tiltak og mestringstilbud. Selv om fagfolkene tilhørte ulike tjenester, var tilnærmingen til brukerne og forståelsen av egen og de andres rolle relativt lik. Det skulle lette samhandling på tvers. Informasjonsoverføring mellom tjenestene foregikk, særlig fra spesialisthelsetjenesten til førstelinjen i kommuner og NAV-kontor. Lokale fagfolk ønsket informasjon som var presis, omfattende og beskrev brukernes behov, mer enn spesialisthelsetjenestens vurdering av hvilken innsats som burde settes inn. Det ville gi dem bedre grunnlag for å gi hjelp ut fra lokale forhold og tjenestetilbud (som varierte mellom kommunene). Fagfolkene lokalt ønsket også informasjon tidlig nok til å sikre gode overføringsprosesser for brukerne, og de ønsket å kombinere skriftlig informasjon med felles møter og videokonferanser. Det peker på at for spesialisthelsetjenestene må brukerorientering også innebære å bidra til at andre tjenester også kan møte brukernes behov. De skadde som ble intervjuet, var alle i yrkesaktiv alder. Skaden reiste spørsmålet når eller om det var mulig å vende tilbake til jobb. Fagfolkene i helsetjenesten og NAV betraktet rehabilitering etter alvorlig skade som en langvarig prosess. De forventet at de skadde skulle arbeide på sin rehabilitering og prioritere sin helse. Fagfolk i helsetjenestene mente at for tidlig tilbakevending til arbeid kunne være en helsebelastning. Den oppfatningen formidlet de til veilederne i NAV. Generelt var NAV-veilederne opptatt av bedre samarbeid med legene for å spre sin forståelse av at arbeid kunne bidra til bedringsprosesser og endre skeptiske legers holdninger. I saker med alvorlige skader var de mer tilbøyelige til å tenke at de skadde var ivaretatt i helsetjenestene og at arbeidsrettet oppfølging kunne vente. Kommunenes rehabiliteringsfagfolk hadde liten oppmerksomhet på arbeid. Når de skadde selv hadde et sterkt ønske om å vende tilbake i jobb, betydde tjenestenes tilnærminger at relasjonen til arbeidsplassen og arbeidsgiveren i praksis ble overlatt til den enkelte. For noen la ledelse og kolleger til rette for å komme tilbake; andre fortalte om skepsis eller uvilje. En litteraturgjennomgang tyder på at det generelt er utviklet få intervensjoner rettet mot arbeid eller utdanning etter hodeskader, særlig intervensjoner som faktisk foregår i en arbeids- eller utdanningssetting. I diskusjoner om brukermedvirkning kan empowerment for brukerne bli satt opp mot konsultasjon til nytte for forskningen. Brukerpanelet har vist at konsultasjonsmodeller kan bidra til empowerment for brukere som deltar, for empowerment følger av opplevelsen av å være til nytte. Forutsetningen er at brukerne gis reelle muligheter til å påvirke forskningen. Forskere må både tilrettelegge for trygge medvirkningsarenaer og legge fram forskningsprosessene på måter som gir brukerne mulighet til å ha synspunkter på disse. Gjennom brukerpanelet har prosjektet fått tilgang til flere typer kunnskap: Det viktigste har vært medlemmenes personlige historie om å være skadd, tjenestebruker og familiemedlem. Brukerne har også trukket på kunnskap fra møter med andre skadde, organisasjonserfaring og erfaring som brukermedvirkere, samt på egen utdanning og yrkeserfaring og et bredt samfunnsengasjement.

For seniorforskere, stipendiater og brukerrepresentanter har prosjektet gitt lærerike erfaring om tverrfaglig forskning og brukermedvirkning i forskningsprosessen. Både brukere og forskere tar kunnskap og praktiske erfaringer med inn i senere forsknings- og medvirkningsprosesser. To unge forskere har fått doktorgrad, lagt grunnlaget for videre karriere, og styrket forskningsmiljøet om rehabilitering, tjenestekoordinering og brukermedvirkning. Et dansk-norsk forskernettverk videreføres og mobiliseres for senere prosjektsamarbeid. Ny kunnskap om tjenesteintegrasjon, rehabilitering, arbeidsinkludering og brukermedvirkning er formidlet inn i internasjonale forskningsdiskusjoner og tatt inn i undervisning, forskningsformidling og egen praksis. Det skjer gjennom Kompetansesenter for arbeidsinkludering, kjerneforskningsmiljøet INTEGRATE, rehabiliteringstjenester i spesialisthelsetjenesten, fastlegepraksis, PhD- og masterutdanninger, og en monografi om rehabilitering.

Patients and professionals perceive the rehabilitation process differently. Rather than as participation in a rehabilitation programme, the patients perceive their recovery as a learning process that enables them to master life in the "biographical disrup tion" and "loss of self" caused by traumatic injuries. We term their process of recovery as "biographical reconstruction". For the role of professional expertise in the rehabilitation process, the implications of the patients' biographical reconstruction are hitherto not sufficiently understood. The project explores the processes of biographical changes and the impact of the professional rehabilitation interventions and support in these processes. The chosen group to study consists of people experiencing traumatic brain injury and multi-trauma. Through a qualitative approach containing a) interviews with patients participating in rehabilitation programmes in specialized health services when they are discharged from hospital and a year thereafter, b) obs ervation of interprofessional teams at the specialized rehabilitation units and subsequent interviews with team members, and c) focus group interviews at local health and welfare services, the project will extend the sparse research that have combined int erviews with patients with studies of the system. User involvement is organized through a panel of people with injury experiences, who will monitor the research project and participate in discussions about the approach, the procedures of data collection, and the findings. In Danish-Norwegian collaborative workshops, the project will compare its findings with the results of studies of similar services and rehabilitation processes in Denmark, known for high quality rehabilitation services to TBI patients. These comparisons will enable the project to shed light on shortcomings and gains of the Norwegian system of rehabilitation.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Ingen publikasjoner funnet

Budsjettformål:

HELSEVEL-H-Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester