Tilbake til søkeresultatene

HELSEVEL-H-Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester

Comparative effectiveness analyses of coordinated care initiativs in three Nordic countries

Alternativ tittel: null

Tildelt: kr 9,6 mill.

Bidrar ekspansjon av kommunenes helse- og omsorgstjenester til redusert bruk av spesialisthelsetjenester? Hvilke effekter har nivå og sammensetning av helse- og omsorgstjenestene på kostnader, ressursbruk og pasientenes overlevelse? Målsettingen med prosjektet er å evaluere effektene av de tre hovedvirkemidlene i Samhandlingsreformen: a) kommunal medfinansiering, b) kommunalt ansvar for utskrivningsklare pasienter og c) iverksetting av kommunale akutte døgnenheter. Prosjektet vil også analysere effektene av andre tiltak for å koordinere helsetjenester i de nordiske landene som er med i analysen. Innovasjonen i prosjektet er koplingen av data fra pasientregistrene, registrene for primærlegene og registrene for omsorgstjenestene. Prosjektet gjennomføres som en nordisk komparativ analyse basert på data fra Oslo, Helsinki og Stockholm. Et tilgrensende EU-prosjekt (BRIDGhealth) har muliggjort innhenting fra data også fra København. Moger og Hagen (2017) har analysert insidens, forløp, tjenestebruk, tid til kontakt med fastlege, samt 30-dagers reinnleggelsesrate og 30/365-dagers dødelighet for diagnosene hjerteinfarkt, slag og hoftebrudd, både for Oslo totalt og variasjon over bydelene. Det var gjennomgående en reduksjon i forbruket av hjemmesykepleie og behandling/rehabilitering i perioden etter samhandlingsreformen sammenlignet med før, for alle tre diagnoser. Forskjellene var stort sett små, ca. 1-4%. I følge Stortingsmelding 26 bør det for alle som skal ha hjemmetjenester gjennomføres et besøk til eller av fastlegen innen 14 dager etter utskrivning fra sykehus. Median tid til kontakt med fastlege for pasienter som ble utskrevet til hjemmet var betydelig lengre enn dette. Det var likevel en signifikant reduksjon i tiden etter samhandlingsreformen sammenlignet med før, fra 21 til 14 dager for hjerteinfarkt, fra 30 til 22 dager for slag, og fra 47 til 37 dager for hoftebrudd. Selv om det var en reduksjon i forbruket av tjenester etter samhandlingsreformen, var det ingen forskjell i reinnleggelser og dødelighet sammenliknet med perioden før reformen. Selv om det var noe variasjon i kjønns- og aldersjustert insidens over bydelene for de tre diagnosene, var det nokså små forskjeller i tjenestebruk, reinnleggelser og dødelighet etter justering for kjønn, alder, komorbiditeter og ADL-score. Det virker derfor som om tjenestetilbudet er jevnt fordelt over byen, og at kvaliteten på behandlingen målt ved reinnleggelser og korttidsdødelighet er lik uansett hvor man bor i Oslo. Tid til kontakt med fastlege var også nokså jevnt fordelt over byen, men for lang sammenlignet med anbefalingen i stortingsmeldingen. Häkkinen, Hagen og Moger (2018) analyserer om graden av integrering av primærhelsetjenestene og spesialisthelsetjenestene påvirker kvaliteten i behandlingen av hoftebruddspasienter i Helsinki og Oslo i perioden 2009-2014. Før Samhandlingsreformen ble implementert i Oslo var liggetiden der lengre enn i Helsinki. Flere ble også utskrevet til hjemmet i Oslo enn i Helsinki og de pasientene som ble skrevet ut til hjemmet fikk mer tjenester enn i Helsinki. I Helsinki ble flere av pasientene skrevet ut til institusjoner/sykehjem enn i Oslo. Etter samhandlingsreformen ble flere pasienter i Oslo skrevet ut til sykehjem (korttidsopphold). Selv om lengden på sykehusoppholdene gikk ned i Oslo så økte liggetidene i sykehjem slik at lengden på opphold i institusjoner samlet (sykehus og sykehjem) var om lag uendret. Samlet sett gikk kostnadene i en ettårsperioden etter indeksoppholdet ned i begge byene i perioden, men mer i Helsinki enn i Oslo. Dødeligheten i Helsinki gikk ned i perioden, mens den i Oslo var konstant. Tilsvarende analyser er gjort slagpasienter. Resultatene er sammenliknbare, men kostnadsreduksjonen i Oslo er noe større enn for hoftepasientene.

There are two main challenges related to the evaluation of the effects of the Norwegian coordination reform. The first is that the reform is implemented simultaneously in all Norwegian Municipalities. This makes it difficult to establish causal relationsh ips between the reform and its effects since other events and trends most possibly will be strongly correlated with the implementation. Secondly, there are currently restrictions on the use of municipal data from the national IPLOS-register (a database de scribing needs and use of long term care services) that makes it impossible to link it with hospital registers. This project will handle these two problems by a well specified comparative design where Helsinki and Stockholm serves as a reference units in the analyses and by linking City of Oslos Gerica- register to the hospital registers. The Gerica-register includes similar variable as the IPLOS-register and is not delimited by restrictions on links to other registers. Helsinki and Stockholm are not ra ndom choices. First, the Finnish health care system differs from the Norwegian and the Swedish in the way that specialist healthcare services are provided by municipality-owned hospital districts instead of state-owned (Norway) or county-owned (Sweden) ho spitals. The hospital districts are with exception of some services in university hospitals, fully financed by the municipalities. In many ways the main elements of the Norwegian Coordination Reform can be regarded as steps towards the Finnish model. Seco nd, both Finland and Sweden have developed local health centres that offer a comprehensive mix of primary health care services, including local acute services, that now are under development in Norway. Third, similar data from long term care, primary care physicians and hospitals that are available in Oslo will be made available from Helsinki and neighbouring municipalities. Altogether these three elements will make it possible to establish an experimental design.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Budsjettformål:

HELSEVEL-H-Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester