Tilbake til søkeresultatene

HELSEVEL-H-Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester

Improving valuation methods for the 15D instrument to estimate a value algorithm for use in Norwegian healthcare priority settings

Alternativ tittel: null

Tildelt: kr 3,3 mill.

Prosjektnummer:

229101

Søknadstype:

Prosjektperiode:

2013 - 2019

Geografi:

Samarbeidsland:

Det overordnede målet til dette prosjektet har vært å fremskaffe kunnskap som kan brukes for å prioritere tiltak i helsesektoren. Hvordan kan myndigheter bestemme at en ny medisin skal være på blå resept eller at en ny kirurgisk metode skal innføres? Hvorfor burde vi prioritere nettopp disse tiltakene fremfor andre potensielle tiltak? Kvalitetsjusterte leveår er en måleenhet som brukes til å sammenligne effekt og gevinst av helsetiltak. Fordelen med denne måleenheten er at den kan brukes på tvers av sykdoms -og pasientgrupper med ulike problem. Det gjør det mulig for myndighetene, som med et begrenset helsebudsjett skal prioritere tiltak på tvers av pasientgrupper, å sammenligne for eksempel helsegevinsten av en antidepressiv medisin med effekten av en hofteoperasjon. For å estimere kvalitetsjusterte leveår trenger man informasjon om den helserelaterte livskvaliteten som er assosiert med en behandling. Dette kan gjøres på forskjellige måter, men hovedsakelig via spørreskjema som skal gi et helhetlig bilde av en persons helsetilstand. En livskvalitetsvekt knyttes så til hver mulige måte å fylle inn skjemaet på. Denne verdien fremskaffer man via større spørreundersøkelser i normalbefolkningen. Det finnes ingen gullstandard for et spørreskjema som skal informere om helserelatert livskvalitet, og flere er i bruk. Videre antar man at preferanser for helsetilstander varierer over samfunn og kultur. I land med nasjonale helsesystem, som Norge, vil nasjonale vekter for livskvalitet gi økt legitimitet til beslutninger om prioritering av behandlinger. Med utgangspunkt i det finsk-utviklede skjemaet 15D forsøker dette prosjektet å belyse flere spørsmål: Hvordan kan vi forbedre metodene for å måle og verdsette helserelatert livskvalitet? Et mål med prosjektet er også å estimere en 15D indeks ; livskvalitetsvekter for helsetilstander beskrevet med 15D. I avhandlingen til PhD-kandidaten diskuteres også implikasjoner metodeproblemene kan ha for beslutningstaking og prioriteringer i norsk helsesektor. Prosjektets første studie bruker data fra en representativ befolkningsundersøkelse der mer enn 2000 personer i Norge har fylt ut to skjema som brukes for å måle helserelatert livskvalitet: 15D og EQ-5D. I tillegg til å fylle ut skjemaene har respondentene også verdsatt spesifikke helseproblemer som er angitt i 15D. Vi har brukt de opprinnelige metodene til Harri Sintonen, utvikleren av 15D, til å kombinere verdsettingsdataene til en indeks, slik at hver mulige måte å fylle inn 15D på får en spesifikk vekt for livskvalitet. Et hovedpoeng for denne studien er imidlertid å kritisk gå gjennom de opprinnelige metodene, og foreslå nye metoder. Artikkelen som presenterer den norske 15D data-innsamlingen og kritisk går gjennom metodene, med forslag til forbedringer er publisert. I det videre arbeidet har vi gjort en tilleggsundersøkelse for å fremskaffe verdsettingsdata for 15D som vi mener er godt egnet til å forbedre metodene. Sammen med den opprinnelige datainnsamlingen er disse dataene brukt til å estimere en algoritme som gir verdier for 15D helsetilstander. 15D blir det første instrumentet for å estimere helserelatert livskvalitet basert på preferanser i den norske befolkningen. Dette er nyttig i prioriteringssammenheng, og vil gi økt legitimitet av prioriteringsbeslutninger. Prosjektets andre studie ser nærmere på spørsmål om mobilitet i skjema som skal måle helserelatert livskvalitet. For pasienter med ryggmargsskade kan formuleringene i flere livskvalitetsskjema passe dårlig: Fokuset er på gangfunksjon, men en god del pasienter opplever likevel at de har god mobilitet, selv om de er avhengig av rullestol. Hvilke livskvalitetsskjema opplever denne pasientgruppen som gode eller dårlige? Hvilke svarstrategier bruker de når ingen av kategoriene passer for dem? Hvordan kan man gå fram for å formulere gode spørsmål for denne gruppen? I dette prosjektet analyseres data fra en kvalitativ undersøkelse gjennomført i Canada der 15 pasienter med ryggmargsskader går gjennom flere skjema (15D, EQ-5D, SF-36v2, HUI, QWB-SA, og AQoL-8D). Et viktig funn fra denne studien er at personer som ikke finner passende svarkategorier i spørreskjemaene forsøker å tolke kategoriene på en alternativ måte, og derfor til en viss grad svarer på noe annen enn det spørsmålet som er formulert. En artikkel som presenterer funnene er publisert i 2016.

Den nye 15D-tariffen er nyttig for forskningsprosjekt i helsesektoren i Norge der man ønsker å måle endring i helserelatert livskvalitet. Dette tillater å estimere QALYs basert på norske preferanser, og vil gi økt legitimitet til prioriteringsbeslutninger. Vi forventer at myndighetsorganer som er delaktige i prioriteringsbeslutninger, som Regionale helseforetak, Statens Legemiddelverk og Folkehelseinstituttet vil være brukere av 15D-tariffen. De vil ha nytte av den delen av forskningsprosjektet som har fokusert på metodeutfordringer, styrker og svakheter ved 15D. Hvordan instrumentene fungerer i praksis har konsekvenser for hvilke konkrete helsetiltak som blir prioritert. Legemiddelindustrien vil også være aktuelle brukere av verdisettet, ettersom det er industrien selv som gjennom studier skal vise effekt av nye medisiner før de blir godkjent. Et verdisett basert på norske preferanser kan gi forutsigbarhet i prosessen med å få refusjon for nye medisiner.

Norwegian health authorities recommend using quality-adjusted life years, i.e. health-related quality of life (HRQoL) integrated over time as a measure of health gain when assessing health interventions. HRQoL is estimated through multi-attribute utility instruments (MAUIs). Several MAUIs exist, however, no specific instrument has been recommended in a Norwegian priority setting context. The 15D instrument is a well-known MAUI, and has been listed as one among several potential standard MAUIs by both the Directorate of health and the Norwegian medicines agency. There exists no Norwegian valuation algorithm for the 15D, and little is known about the properties of the instrument and the standard valuation procedure. Researchers involved in this project hav e previously collected data that would allow estimating a 15D algorithm in the standard way. However, this procedure is hampered by serious methodological flaws. In this project, we would therefore like to 1- Explore these methodological problems and thei r consequences more closely and 2- Perform a minor data collection that together with the existing dataset would allow us to estimate a Norwegian value algorithm for the 15D in a methodologically consistent manner. The project would gain society primaril y in two ways: first, a Norwegian value algorithm for the 15D will be used by researchers, pharmaceutical industry, and the health-care sector. This in turn will improve the basis on which priority-decisions in the health sector are based. Second, the pro ject will increase Norwegian expertise on HRQoL-instruments. Improvements of valuation methods will also have international impact.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Aktivitet:

HELSEVEL-H-Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester