Tilbake til søkeresultatene

BEDREHELSE-Bedre helse og livskvalitet

Secondary prevention of depression applying an experimental Attentional Bias Modification procedure.

Alternativ tittel: null

Tildelt: kr 3,9 mill.

Prosjektnummer:

229135

Søknadstype:

Prosjektperiode:

2014 - 2018

Geografi:

Depresjon er den vanligste psykiske lidelsen og mange får tilbakefall, både etter medikamentell og psykologisk behandling.Derfor har National Institute of Health and Clinical Excellence pekt ut forebygging av nye depressive episoder (sekundær prevensjon) til å være den viktigste utfordringen i håndtering av depresjon.Deprimerte personer har en tendens til automatisk å rette oppmerksomheten mot negative stimuli (ansikter som uttrykker tristhet, for eksempel).Dette gir kontinuerlig næring til negative tanker og følelser og spiller således en nøkkelrolle i å opprettholde den depressive tilstanden.Spesielt viktig er at denne tendensen også er karakteristisk for deprimerte i remisjon og friske personer som aldri har vært deprimert, men som har en kjent genetisk betinget sårbarhet. Et slikt mønster indikerer at oppmerksomhets skjevhet ("bias") er en sentral sårbarhetsfaktor for utvikling og opprettholdelse av tilstanden og ikke bare et korrelat til depressivt humør. I dette prosjektet har vi anvendt en forholdsvis ny metode (Attention Bias Modification: ABM) rettet mot å modifisere denne type oppmerksomhetsavvik systematisk. En sentral hypotese er at ABM vil påvirke kjente markører for tilbakefall positivt; så som rest symptomer og ut skillelse av stress hormoner, sammenlignet med en kontroll ("placebo") betingelse. Deltagerne følges opp 3, 6 og 12 måneder etter selve intervensjonen. Et sub-utvalg er også inkludert i en hjerne avbildningsstudie med siktemål å undersøke om intervensjonen påvirker nettverk i hjernen som er sentrale for regulering av følelser. Dette er uten sammenligning den største undersøkelsen (design og primære og sekundære utfallsmål pregistrert i Clinical Trial) som noen gang er gjennomført med denne metoden og med deltagere med klinisk depresjons problematikk. Til sammen ble 321 tidligere deprimerte personer med residual symptomer randomisert til hhv. en aktiv ABM betingelse og en kontroll betingelse. De første analysene viser en statistisk signifikant effekt av ABM på depressive symptomer (Hamilton Rating Scale for Depression), og som er definert som primært utfallsmål, umiddelbart etter intervensjonen. Det var ingen signifikant effekt av intervensjonen på selv rapporterte symptomer (Beck Depression Inventory-II). Videre predikerte endring mot mer positive "bias" grad av symptom reduksjon. Det er også gjennomført en såkalt nettverksanalyse som viser at ABM intervensjonen særlig påvirket symptomet "interesse" og som er et kjerne symptom ved depresjon. Et sub-utvalg (n=134) ble inkludert i en hjernebavbildningsstudie og et hoved funn er at ABM intervensjonen påvirker nettverk i hjernen som er sentrale i emosjons regulering. Det er behov for å forbedre behandlingsmetodene ved affektive lidelser og kliniske studier bør ikke bare fokusere på effekt men også på å identifisere de underliggende mekanismene som kan forklare hvorfor behandling virker. Oppmerksomhets skjevhet mot negative stimuli er en aktuell mekanisme og kan påvirkes ved den enkle ABM intervensjonen. ABM kan videre implementeres i hjemmet og er derfor lett tilgjengelig. Siden ABM påvirker "lavere ordens", implisitte kognitive prosesser vil metoden også kunne kombineres med annen type terapi/intervensjon.Videre er det foreslått at ABM er en basal mekanisme involvert i Kognitiv Atferdsterapi og behandling med antidepressiva. Det følger av dette at behandlings effektivitet skulle øke når slike "biases" modifiseres.

Depression (Major Depressive Disorder; MDD) has been dubbed "the common cold among the mental illnesses" and it is also a highly recurrent disorder. Secondary prevention has been identified as a key goal in the long-term management of depression. High rec urrence rate suggests that there are specific vulnerability factors that increase people's risk for developing repeated episodes of the disorder. Preventive strategies should identify and ameliorate these factors to reduce the individual's risk of subsequ ent episodes. Biased attention for emotional stimuli is central to the cognitive model where increased sensitivity to negative cues is believed to fuel the negative thoughts and feelings in depression and play a key role in maintaing the illness. Selectiv e biases in attention can be modified by a simple computerized technique; The Attention Bias Modification Task (ABM). This project aims to investigate whether ABM can reduce surrogate and clinical markers of relapse in a large group highly vulnerable to d epressive episodes. The effects of ABM on three key risk factors for depression will be studied: Emotion dysregulation, cortisol awakening response and residual symptoms. The hypothesis that ABM will reduce subsequent episodes of low mood over the followi ng 12 months in this group in a manner predicted by early changes in these risk factors will be investigated. It will also be tested if such effects in the lab may be dependent on candidate genes which affect serotonin reuptake and which have been implica ted in malleability and emotional learning. Effects on underlying neural correlates of emotion regulation will be studied in an fMRI experiment in a sub-sample stratified by serotonin transporter genotype. The characterisation of the genetic and neural me chanisms underlying the ABM effect will have key implications for future treatment development and combination with other treatment modalities like pharmacotherapy.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Budsjettformål:

BEDREHELSE-Bedre helse og livskvalitet